– Barnehagelærerne syntes det var vanskelig å skulle imøtekomme kravene fra myndighetene

I sin doktoravhandling har Jahreie blant annet undersøkt hvordan barnehagelærere i områder med høy andel familier med minoritetsspråklig bakgrunn i Norge og Danmark, arbeider med språk i barnehagen.

– I begge land har det de siste årene vært stort politisk fokus på å forbedre særlig majoritetsspråkferdighetene til barn i disse områdene, med tanke på senere skolegang. Jeg ønsket derfor å se på hvordan barnehagelærerne forholder seg til de økte kravene og det politiske presset, sier Jahreie, som begynner i stillingen som førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet i august.

– I dag går nesten alle norske og danske barn i barnehage, og barnehagen har blitt en integrert del av utdanningsløpet. Derfor er det også økte forventninger om at barnehagen skal forberede barna på skolestart. Det er gjerne skolen som får sette standarden for hva «skoleklarhet» er, og i områdene jeg besøkte handlet det mye om språk, legger hun til.

Ulike strategier

Grunnen til at Jahreie har sammenlignet nettopp Norge og Danmark, er at landene til tross for felles røtter i den nordiske barnehagetradisjonen, har benyttet ulike politiske strategier for å styrke barns «skoleklarhet»:

– I Danmark har det vært fokus på standardisering og testing på et annet nivå enn i Norge, forklarer hun.

Danmark fører en strengere integreringspolitikk med særtiltak i utvalgte områder der en høy andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn og/eller svak tilknytning til arbeidslivet.

– I slike områder er det obligatorisk barnehagestart fra ettårsalder og obligatoriske språkprøver i førskolen, opplyser Jahreie.

I Danmark består det første året i skolen av det som kalles 0. klasse eller barnehageklassen for seksåringer. I områder med høy andel familier med minoritetsspråklig bakgrunn pålegger danske myndigheter skolene å bruke samme standardiserte flervalgs språktest på alle barn uavhengig av bakgrunn. Barn som ikke består prøven etter gjentatte forsøk, kan måtte gå 0. klasse om igjen, opplyser forskeren.

– Selv om den offisielle testen tas i 0. klasse, ønsket de danske barnehagelærerne å skjerme barna fra opplevelsen av å måtte bli igjen i førskoleklassen. Barn kan oppleve det som opprivende å først begynne på skolen, for så å ikke kunne bli med vennene sine videre. Derfor gjennomførte noen tilsvarende tester, som er tilpasset barn i barnehagealder, allerede i barnehagen, forteller Jahreie.

– I barnehagene jeg besøkte testet de barna gjerne to ganger i året før foreldresamtaler, og brukte dem som utgangspunkt for videre språkarbeid. De brukte også resultatene som en slags indikasjon på hvordan barna kom til å skåre på testen i førskoleklassen. På bakgrunn av dette anbefalte de av og til foreldre å utsette skolestarten.

Her til lands er utsatt skolestart mindre vanlig, og nasjonale og lokale myndigheter pålegger ikke obligatorisk språktesting, påpeker Jahreie.

– TRAS er det mest brukte språkkartleggingsverktøyet i norske barnehager. Dette er mer åpent enn den danske testen og lar barnehagelærere velge egne framgangsmåter for å vurdere barns språkutvikling innenfor de rammene TRAS tilbyr. Selv om barnehagelærerne forteller at resultater fra TRAS-testing gjerne er det som etterspørres konkret fra PPT og liknende instanser. Man kan også bruke alternative kartleggingsverktøy for barn med norsk som andrespråk, sier forskeren.

– Står i en skvis

I forbindelse med doktorgradsprosjektet intervjuet Jahreie 22 barnehagelærere i Oslo og København om hvordan de arbeidet med språk i barnehagen og hva de gjorde for å forberede barna på skolestart.

– Det er viktig å påpeke at jeg har vært i barnehager der det går opptil 90 prosent barn med minoritetsspråklig bakgrunn, så mine funn sier mest om hvordan barnehagelærere opplever utviklingen i disse områdene, sier Jahreie.

Hun fant at barnehagelærere i begge land opplevde å stå i en skvis mellom den nordiske barnehagetradisjonens verdier og metoder og en mer skoleorientert forståelse av hva det vil si å være skoleklar.

– De forsøkte å tilpasse seg kravene som myndighetene kom med og samtidig gjøre det som var best for barna og familiene.

– De står altså i et krysspress hvor de aktivt forhandler og prøver å tilpasse kravene til sin barnehagehverdag på en måte som påvirker barna og familiene minst mulig negativt. Dette er likt i begge land, forteller forskeren.

Ønsker ikke en «skolsk» tilnærming

Barnehagelærerne syntes det var vanskelig å skulle imøtekomme kravene som ble stilt til barns skoleklarhet fra offentlige myndigheter, opplyser Jahreie i en artikkel publisert på OsloMet sine nettsider.

Barnehagen har lenge vært en pedagogisk institusjon med egne læringsmetoder, som tydelig skiller seg fra skolens læreplaner og didaktikk – ikke minst i de nordiske landene der læring gjennom lek og et helhetlig syn på barns utvikling verdsettes høyt.

I både Norge og Danmark understreket barnehagelærerne at de ikke ønsket en skoleorientert pedagogikk, som er mer utpreget for eksempel i Frankrike, USA og England.

– Samtidig så de behov for å sette inn en ekstra innsats i språkarbeidet, forteller Jahreie.

– Selv om de er tilhengere av et mer holistisk læringssyn og ikke ønsker å stille urimelige krav til barna, så ser de at mange barn sliter og trenger hjelp for å klare å møte forventningene som stilles i skolen, legger hun til.

Ulike oppfatninger

Barnehagelærerne Jahreie intervjuet opplevde også å ha fått et større ansvar enn tidligere for å forberede barna på skolen.

– De opplevde å bli holdt mer ansvarlige for barnas språkkunnskaper, både når det gjaldt arbeidet som gjøres i barnehagen, men også rapportering til skolene i forkant av skolestart.

– Barnehagelærerne i Danmark syntes at kravene som stilles i språktesten kunne være urimelige. De kunne være veldig fornøyde med et barns språklige fremgang, men testen fanget ikke alltid opp denne fremgangen. Det syntes mange var frustrerende, samtidig som det ikke var så mye aktiv motstand. De prøvde å tilpasse seg kravene, for eksempel ved å anbefale skoleutsetting på bakgrunn av hvordan barna skåret på testen, sier Jahreie.

– I Norge var det ikke snakk om skoleutsetting på den måten, men de jobbet aktivt med språk og hadde stort fokus på det, og de brukte først og fremst TRAS til kartlegging.

I likhet med de danske barnehagelærerne, uttrykte de norske pedagogene bekymring for at barna møter økte krav i skolen i dag sammenlignet med tidligere.

– Flere barnehagelærere i Oslo fortalte at de hadde opplevd at skolene tok kontakt med dem etter skolestart og lurt på hvorfor barnehagen ikke hadde sagt ifra om at et eller gjerne flere barn hadde manglende kunnskaper i norsk. Samtidig sier barnehagelærerne at de syntes at barnas språk var bra nok. Altså opplever noen av dem at hva som er «bra nok» og hva som er «å være skoleklar» i deres øyne, står i konflikt med kravene skolen stiller til skoleklarhet, sier Jahreie.

– Tvetydig begrep

Skoleklarhet er et svært omstridt og tvetydig begrep, påpeker forskeren.

– Det forstås svært ulikt avhengig av hvem som bruker det og i hvilken sammenheng. Mange utdanningsforskere snur også gjerne opp ned på etablerte forståelser av det skoleklare barnet og spør hvorfor det er så viktig at barna skal være klare for skolen, og spør om det ikke er minst like viktig at skolen først og fremst er klare for å møte den mangfoldige barnegruppen som starter på skolen?

– Det er sånn sett også et politisk spørsmål: Hvem er ansvarlig for barns skoleklarhet? Samt hva slags verdier vi legger til grunn når vi snakker om skoleklarhet og hva barna skal kunne og hvordan de skal oppføre seg for å bli ansett som skoleklare, sier Jahreie.

– Må lytte mer til profesjonen

– Hva kan avhandlingen din fortelle oss?

– At vi bør lytte mer til barnehagelærerne, sier Jahreie.

Hun peker på at mange ekspertutvalg som skal mene noe om barnehage, i stor grad består av medisinere, psykologer og økonomer.

– Det er påfallende få barnehagelærerstemmer involvert i de store beslutningene og lite forskning fra barnehagelæreres perspektiv.

– Mitt ønske har vært å utvide kunnskapsgrunnlaget innenfor denne tematikken, i håp om at det kan være til nytte for både forskningsfeltet, praksisfeltet samt politikere og andre beslutningstakere, sier Jahreie.

Man må sørge for at barnehagelærernes stemmer blir hørt i politiske beslutninger som påvirker deres arbeidshverdag, mener hun. For eksempel når det gjelder hvilke metoder og verktøy som skal tas i bruk.

– I dag ser man med bekymring på lave søkertall til barnehagelærerutdanningene i både Danmark og Norge. Samtidig var mange av barnehagelærerne jeg intervjuet frustrerte over økte krav fra skolene og at de har mindre autonomi enn tidligere. Hvis vi ønsker å beholde barnehagelærerne i barnehagen, er vi nødt til å lytte mer til deres ekspertkunnskap.

– Et alternativ til den økende detaljstyringen ovenfra og ned er å bruke mer offentlige midler til å øke bemanningen, samt satse på å øke fagkompetansen til barnehagelærerne selv gjennom videreutdanning, sier Jahreie.