Mer skjermtid under nedstengingen

Et internasjonalt forskerteam har undersøkt effekten av nedstengingstiltak på 2200 barn i alderen 8 til 36 måneder i 13 land.

Funnene deres gir innsikt i hvordan den Covid-19-relaterte nedstengningen av samfunnet har påvirket språktilegnelse og skjermbruk hos generasjonen av barn som vokser opp i denne ekstraordinære tidsperioden, opplyses det i en pressemelding fra Universitetet i Oslo (UiO).

Nylig ble en studie ledet av UiO om påvirkningen av nedstengingsrelaterte aktiviteter på språkutvikling publisert i tidsskriftet Language Development Research. I tillegg ble en studie ledet av Universitetet i Göttingen om økningen i skjermtid under nedstengingen og hvordan dette gav utslag på barnas språkutvikling, nylig publisert i tidsskriftet Scientific Reports.

Ble spurt om skjermbruk og ordforråd

Kort tid etter at nedstengingen ble iverksatt i de 13 landene i begynnelsen av mars 2020, ble et antall foreldre bedt om å fylle ut et nettbasert spørreskjema som inneholdt spørsmål om deres barns alder, eksponering for forskjellige språk, antall søsken og utviklingen av barnas ordforråd.

Foreldrene ble kontaktet igjen på slutten av nedstengingen (det vil si etter perioden som gjaldt den spesifikke familien, eller generelt i området). De ble da spurt om aktivitetene de gjorde sammen med barnet sitt under nedstengingen, hvor lenge barnet deres hadde tilgang til skjermer både under nedstengingen og før, samt spørsmål om hvor mye skjermtid foreldrene vanligvis hadde selv, og hva slags holdninger de hadde til barnas skjermbruk, skriver UiO i pressemeldingen.

Foreldrene ble også bedt om å fullføre en standardisert sjekkliste for ordforråd som indikerer antall ord barnet deres forstod og/eller sa i begynnelsen, og igjen, på slutten av nedstengingen. Slik kunne forskerne beregne en økning i antall nye ord i løpet av nedstengingen.

Det ble samlet inn data i Canada, Frankrike, Tyskland, Israel, Norge, Polen, Russland, Saudi Arabia, Nederland, Tyrkia, Storbritannia, Spania og USA.

– Ekstraordinære omstendigheter

Forskerne fant at foreldre som leste ofte for barna sine, rapporterte at barna hadde lært flere ord sammenlignet med jevnaldrende som ble lest for sjeldnere. Derimot lærte barn med økt eksponering for skjermer færre ord, sammenlignet med sine jevnaldrende som hadde mindre skjermtid.

I tillegg, mens barna i gjennomsnitt brukte mer tid foran skjerm under nedstengingen enn tidligere, ble det totalt sett rapportert at barna hadde lært flere nye ord enn forventet under nedstengingen, sammenlignet med pre-pandeminivåer.

Forskerne fant også at økningen i barns skjermbruk var større i områder der nedstengingen varte lengre, hos barn av foreldre med lavere utdanning, og hos barn av foreldre som selv rapporterte å ha høy skjermbruk.

– Å identifisere hvordan aktiviteter mellom foreldre og barn påvirker veksten i barnets ordforråd er et betydelig funn, gitt at vi vurderte endringer i barns ordforråd over en gjennomsnittsperiode på litt over en måned i studien vår, sier professor Julien Mayor ved UiO i pressemeldingen.

– Selv om dette tilsier at den relativt korte isolasjonen ikke påvirket språket hos små barn på en skadelig måte, bør vi være forsiktige med å anta at dette vil gjelde i normale tider eller i lengre nedstenginger, gitt de ekstraordinære omstendighetene som barn og deres foreldre sto overfor i denne perioden, legger førsteamanuensis Natalia Kartushina ved UiO til.

– Sjonglerte flere ansvarsområder

Forskerne tilskriver økt skjermtid nettopp til de usedvanlige omstendighetene familier befant seg i under nedstengningen, inkludert - men ikke begrenset til - stenging av barnehager, idrettsanlegg og lekegrupper for barn.

– Mange foreldre havnet i en ny situasjon der de måtte ta vare på og underholde sine små barn hjemme hele dagen, uten å kunne ty til andre aktiviteter, på toppen av eksisterende ansvarsoppgaver. Å la barnet få mer skjermtid er en forståelig løsning på denne situasjonen, der foreldre sjonglerte flere ansvarsområder - møter på jobb eller gjøremål som krever konsentrasjon, sammen med et lite barn som trenger underholdning. Vi har alle gjort det under nedstengingen, sier professor Nivedita Mani ved Universitetet i Göttingen i pressemeldingen.

Forskerne antar derfor at det gir mening at selv små barn, som ikke hadde nettundervisning eller oppmøteplikt foran en skjerm, fikk økt skjermtid under nedstengingen. Likevel synes de det er betryggende at barna, til tross for økt eksponering for skjerm under nedstengingen, lærte flere ord under nedstengingsperioden i mars 2020, sammenlignet med hva som hadde vært forventet før pandemien, skriver UiO i pressemeldingen.

Dette skyldes potensielt andre aktiviteter som foreldre foretok med barna sine under nedstengingen.