Forsker på tilhørighet i barnehagen: – Å høre til er et grunnleggende behov for både små og store

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra Norge, Finland, Sverige, Island og Nederland, og er støttet av Nordforsk.

– Vi utforsker hvordan barn, ansatte og foreldre i barnehage og skole opplever, tolker og skaper tilhørighet. Vi ser også nærmere på hvilke handlinger som fremmer tilhørighet uavhengig av barns ulike bakgrunner og individuelle behov. I tillegg ser vi på hvordan politiske føringer i nasjonale rammeplaner for barnehage og skole omtaler tilhørighet.

Det forteller en av prosjektets ledere, professor Eva Johansson ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– I Norge har vi valgt å kun se på tilhørighet i barnehagen, mens man i Finland, Nederland og på Island ser på tilhørighet i både barnehagen og på de yngste klassetrinnene i skolen, sier hun.

Følelse av trygghet

Tilhørighet er et grunnleggende behov, påpeker Johansson.

– Det er i stor grad det livet går ut på, å oppleve at man hører til noen eller noe. Det er et grunnleggende behov for både små og store mennesker. I dette prosjektet har vi fokus på tilhørighet til fellesskapet og vi beskriver tilhørighet som en følelse av å kjenne seg hjemme - en følelse av at man er på et trygt sted, sier hun.

Professoren peker på at en av barnehagens viktigste oppgaver nettopp er å gi barna en opplevelse av at de hører til i et fellesskap sammen med andre barn og voksne.

– Spørsmålet om tilhørighet er også veldig aktuelt på globalt plan, med økende migrasjon og mennesker som forsøker å finne nye hjem og steder å høre til. Det betyr at det kommer barn til barnehagen som kanskje har brutt opp fra en tilhørighet et annet sted og som forsøker å finne nye tilhørigheter sammen med sine foreldre, sier Johansson.

Har intervjuet ansatte, barn og foreldre

Prosjektet startet opp høsten 2018 og skal vare ut 2020.

Forskerne er ferdig med datainnsamlingen og holder nå på å analysere det omfattende materialet, forteller Johansson.

– Vi har observert samspillet mellom barn og mellom ansatte og barn. Vi har gjort gruppeintervjuer med de ansatte i begynnelsen og slutten av prosjektet, og vi har intervjuet barnehagebarn og foreldrene deres. Det er også gjennomført to store spørreundersøkelser, en blant ansatte og en blant foreldre i alle fem deltakerland.

I tillegg er det gjennomført flere mindre delstudier i hvert land, opplyser professoren.

Tre norske barnehager

I Norge har tre barnehager deltatt i prosjektet. Forskerne har fulgt barn, ansatte og foreldre ved to avdelinger i hver av dem.

– Vi har samarbeidet tett med de ansatte i disse barnehagene. I løpet av de to siste årene har vi arrangert flere refleksjonsseminarer der forskere og ansatte har møttes for å diskutere arbeidet med tilhørighet i barnehagen, sier Johansson.

I hver barnehage har man også valgt seg et fokusområde som personalet har arbeidet ekstra mye med.

– Det kan for eksempel være hvordan man jobber med tilhørighet i leken, eller hvordan man skaper tilhørighet mellom foreldre og barnehage, forteller forskeren.

Økt bevissthet

Et av spørsmålene forskerne og de ansatte har diskutert i løpet av prosjektet er: Hvordan kan man se om barn opplever tilhørighet?

– Hvordan dette kan komme til uttrykk og hva som påvirker opplevelsen av tilhørighet, er ikke nødvendigvis et enkelt spørsmål å svare på, sier Johansson.

– I en av studiene som bygger på intervjuer med ansatte i de fem deltakerlandene, kommer det frem at prosesser som har å gjøre med inkludering og ekskludering ofte er ubevisste. Dette har man også funnet i tidligere forskning.

– De ansatte vi har samarbeidet med i Norge forteller at de gjennom prosjektet har blitt mye mer bevisste på slike prosesser, enten det er mellom barn eller mellom voksen og barn. De forteller at de ser mer enn tidligere. Vi holder fortsatt på å analysere datamaterialet og kan derfor ikke slå noe fast enda, men vi har indikasjoner på at de ansatte er blitt mer bevisste når det gjelder prosesser som har å gjøre med inkludering og ekskludering, sier Johansson.

De ansattes viktige rolle

Hvordan barn skaper tilhørighet seg imellom, hvilken betydning barnehagen har som en møteplass for foreldre og hvordan barnehageansatte kan legge til rette for at barn inkluderes i felleskap med andre barn og på den måten skape muligheter for at barn kan oppleve tilhørighet, er noen av temaene det norske forskerteamet ser på i prosjektet.

Kristin Fugelsnes er førstelektor i pedagogikk ved UiS og har ansvar for den sistnevnte delstudien.

– Jeg ønsker å finne svar på hvordan personalet i barnehagen skaper vilkår for barns tilhørighet. Altså praksiser som ser ut til å fremme fellesskap og barns opplevelse av tilhørighet, forteller forskeren.

For å finne svar på dette analyserer hun videoobservasjoner fra de tre norske deltakerbarnehagene.

– Jeg konsentrerer meg om voksen-barn-relasjoner. Helt konkret ser jeg på opptak der barn og ansatte er sammen i både ikke-planlagte lekeaktiviteter og aktiviteter som er planlagt av personalet, forteller Fugelsnes.

Ettersom det gjenstår en del arbeid før studien er klar for publisering, kan ikke forskeren dele noen funn her og nå. Men hun kan si følgende:

– Under dette arbeidet har jeg virkelig fått bekreftet hvor viktige de ansatte i barnehagen er og hvor mye man faktisk kan gjøre både direkte og indirekte for å fremme fellesskap og barns opplevelse av tilhørighet.

– Når man er en del av fellesskapet og føler tilhørighet, blir barnehagehverdagen veldig mye bedre for barna. Derfor er det så viktig at barnehageansatte har kunnskap om hvordan de på ulike måter kan arbeide for at alle barn skal oppleve at de hører til, sier Fugelsnes.

Skal utvikle refleksjonsverktøy

Professor Eva Johansson forteller at det etter hvert skal utvikles ulike refleksjonsverktøy basert på den kunnskapen man har tilegnet seg gjennom Politics of belonging-prosjektet.

– Vi skal lage verktøy som er lett tilgjengelige og som personalet kan benytte i arbeidet med å fremme tilhørighet i barnehagen. Det blir ikke ferdige oppskrifter på hvordan man bør jobbe, men verktøy som danner grunnlag for refleksjon rundt temaet, sier hun.

– Vi ønsker også at landene skal lære av hverandre. Derfor skal vi lage en sammenstilling av studiene og spørreundersøkelsene vi har gjennomført. Da vil vi føre sammen resultatene fra de ulike deltakerlandene for å få et bredere bilde av hvordan tilhørighet skapes i barnehagens forskjellige kontekster. Slik kan vi lære om hvordan barns tilhørighet støttes, avslutter Johansson.

Les mer om forskningsprosjektet her.