– Trivsel kan se veldig forskjellig ut fordi barn er veldig forskjellige

Hun har forsket på barnehagelæreres forståelse av begrepet trivsel.

Studien er en del av Paulsruds pågående doktorgradsprosjekt som har arbeidstittelen: Barnehagelæreres vurdering av barnas trivsel i barnehagen.

– Det understrekes i rammeplanen at personalet har ansvar for at alle barn opplever trivsel i barnehagen. Da jeg begynte å forske på hvordan barnehagelærere vurderer barnas trivsel, ble jeg også veldig nysgjerrig på hva de legger i et så viktig begrep. Hvordan forstår de det? Trivsel er jo både et hverdagsbegrep og et fagbegrep, sier Paulsrud om motivasjonen bak studien.

Hun har selv over 30 års erfaring fra barnehagesektoren. De siste par årene har hun hatt permisjon fra stillingen som fag- og kvalitetsdirektør i Espira for å jobbe med doktorgraden ved DMMH/NTNU.

Trygghet, glede, vennskap

Studien som blir publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BARN senere i år, baserer seg på tre fokusgruppesamtaler med til sammen 14 barnehagelærere.

– Informantene fikk snakke åpent om hvordan de forstår begrepet trivsel, de fikk se bilder av barn i ulike hverdagssituasjoner, og de fikk post it-lapper hvor de skulle skrive ned ord de assosierte med trivsel, forteller Paulsrud.

Etter å ha analysert samtalene og lappene fant hun at barnehagelærerne var ganske samstemte i sin forståelse av trivselsbegrepet.

– Det er de samme beskrivelsene som går igjen. Det handler særlig om trygghet. Det virker nesten som om de to begrepene trygghet og trivsel overlapper hverandre litt. Barnehagelærerne snakker også om at det å være glad og å bli sett, er sentralt for at barn skal trives i barnehagen. De snakker i tillegg om anerkjennelse og mestring, og om vennskap og lek, forteller forskeren.

– Barnehagelærerne beskriver altså barns trivsel med et bredt spekter andre følelser, uttrykk og begreper – som alle henger tett sammen.

– Komplekst

Paulsrud finner at trivselsbegrepet ikke bare er mangfoldig, men også komplekst.

– Trivselsbegrepet er karakterisert av en rekke motsetninger og spenninger. Når det gjelder glede, så snakker informantene mye om at trivsel er å være glad: «Vi ser på barna at de er glade og da tenker vi at de trives». Men så sier de videre: «Når barna tør å være sinte og lei seg – vise alle følelsene sine i barnehagen – det er kanskje det som er å trives, enda mer enn å bare vise tegn på at man er glad».

– Flere av informantene trekker videre frem at trivsel er å leke med andre barn og ha venner, men det er også det å kunne være alene. Det ble påpekt at en del barn liker å være alene og kan trives godt likevel, forteller stipendiaten.

Noen av barnehagelærerne snakket også om at enkelte barn kan se glade ut, selv om de egentlig er lei seg.

– Å skulle vurdere hvordan andre har det, er ingen lett oppgave. For det synes ikke alltid utenpå om barn trives inni seg eller ikke, sier Paulsrud.

– Vi vet fra tidligere forskning at ansatte og foreldre ofte tror at barn trives bedre i barnehagen enn det barna selv gir uttrykk for.

– Kan overse viktige nyanser

Forskeren mener funnene i studien åpner for nye perspektiver på trivselsbegrepet i en norsk barnehagekontekst.

– Dersom vi kun forholder oss til forenklede ytre trivselskjennetegn når vi snakker om trivsel, kan vi komme til å overse viktige nyanser av hva trivsel i barnehagen kan være i ulike kontekster og i ulike situasjoner, sier Paulsrud.

En snever tilnærming kan føre til at man kun ser etter det «glade» og «lykkelige» når man vurderer barns trivsel, påpeker hun.

– I noen land finnes det sjekklister der du nærmest kan krysse av for om et barn trives i barnehagen eller ikke. Da ser man etter om barnet ser glad ut mesteparten av tiden og har noen å leke med. Selv om det ikke er vanlig å bruke slike sjekklister i norske barnehager, så er det jo ofte disse tingene man ser etter når man skal vurdere trivsel. Da kan man komme til å overse at barn er ulike, sammensatte og at de trives på ulike måter.

– Barnehagepersonalet skal vurdere barns trivsel regelmessig, og da er det viktig at man først har snakket om og reflektert rundt hva det faktisk betyr å trives, og at det kan se veldig forskjellig ut fordi barn er forskjellige. Dette er viktige samtaler å ta i personalgruppa, sier Paulsrud.

Utforskende samtaler

Hvis man ikke tar disse samtalene risikerer man å snakke forbi hverandre, mener stipendiaten.

– Vi kan tro at vi snakker om det samme, men så gjør vi egentlig ikke det, sier hun.

– Trivsel forandrer seg også veldig. Et barn kan trives på småbarnsavdeling, men så bytter man til storbarnsavdeling og trives kanskje ikke lenger fordi konteksten er endret. Eller man kan trives når noen ansatte er på jobb og mindre når andre er på jobb. Trivsel er ikke konstant.

Dette understreker viktigheten av åpne og utforskende samtaler om trivselsbegrepet, både i praksis, i forskningsfeltet og når det gjelder politikkutforming i barnehagesektoren, mener Paulsrud.

– I Danmark har trivselsbegrepet blitt mer forsket på og diskutert enn i Norge. Der har noen påpekt at vi kanskje bruker begrepet litt som pynt i dokumenter og lovformuleringer uten at vi går ordentlig inn i hva det er. Altså at trivsel blir et pynteord vi bruker uten å legge så mye i det.

– Jeg håper at min studie kan bidra til å løfte diskusjonen rundt hva dette viktige begrepet faktisk betyr i barnehagen, sier Paulsrud.

Paulsrud vil fortelle mer om sitt doktorgradprosjekt, som er knyttet til det store KUMBA-prosjektet, under Espiras forskningsseminar 30. januar.