– Jeg håper forskningen kan bidra til økt oppmerksomhet rundt både trivsels- og vurderingsbegrepet, sier stipendiat Pia Paulsrud.

– Trenger mer kunnskap om hvordan vi best kan vurdere barns trivsel

– Vi kan jo ikke krype inn i hodene til andre mennesker for å finne ut om de trives, sier Pia Paulsrud – men vi må likevel forsøke å finne ut mest mulig om hvordan barna har det i barnehagen, understreker hun.

Publisert

Paulsrud forsker på barnehagelæreres erfaringer med å vurdere barns trivsel i barnehagen.

Dette kan være vanskelig, påpeker hun.

– Vurdering skjer utenfra, mens trivsel er noe som oppleves innenfra. Hvordan vurderer vi noe utenfra som er innenfra? Det er en ganske krevende øvelse som barnehageansatte står i, sier forskeren.

Hun viser til rammeplanen som sier at personalet skal vurdere barnas trivsel regelmessig.

Skriver doktorgrad

Nylig deltok Paulsrud på et seminar om kvalitet i barnehagen i regi av Espira. Her fortalte hun om det pågående doktorgradsprosjektet sitt som har fått arbeidstittelen: Kvalitet i barnehagen fra barnas perspektiv – en studie av barnehagelæreres vurdering av trivsel i barnehagen.

Paulsrud har selv over 30 års erfaring fra sektoren.

– Jeg begynte som assistent rett etter videregående og har vært i og rundt barnehagen helt siden det, fortalte hun innledningsvis.

Nå har hun permisjon fra stillingen som fag- og kvalitetsdirektør i Espira for å jobbe med doktorgraden ved DMMH/NTNU.

Henger tett sammen

Barnehagekvalitet og trivsel henger tett sammen, understreket Paulsrud under seminaret.

– Trivsel blir beskrevet både som en prosess og som et mål i forskningslitteraturen. Barnas trivsel i barnehagen kan derfor både betraktes som et viktig kvalitetskjennetegn og et kvalitetsmål. Både barnehageloven og rammeplanen tydeliggjør på varierte måter at barnas trivsel i barnehagen er et kjerneelement i den norske barnehagens mandat, sier hun til barnehage.no.

– Samtidig har barnehagelærere beskrevet at de synes det kan være vanskelig å vurdere barnas trivsel fordi trivsel oppleves innenfra, legger Paulsrud til.

Derfor mener hun det er viktig å få mer kunnskap om hva barnehagelærere egentlig legger i begrepet trivsel og hvordan man best mulig kan vurdere barns trivsel i barnehagen.

KUMBA

Paulsruds doktorgrad er tilknyttet forskningsprosjektet KUMBA – Kvalitetsutvikling gjennom medvirkning i barnehagen. Målet med prosjektet, er å utvikle et kvalitetssystem som personalet kan bruke i arbeidet med å vurdere og videreutvikle kvalitet i egen barnehage.

Seks kommunale barnehager i Levanger kommune og ti Espira-barnehager i Rogaland er med. 21 barnehagelærere fra disse barnehagene deltar som medforskere.

I prosjektet forskes det på to eksisterende verktøy som allerede brukes i mange barnehager: Samtaleverktøyet Trivselsmonitoren utviklet av Ellen Beate Sandseter og Monica Seland ved DMMH (to av forskerne i KUMBA), og Espiras egenutviklede kvalitetsvurderingsverktøy BLIKK.

Forskerne og barnehagene samarbeider om å evaluere og videreutvikle disse verktøyene.

Én-til-én-samtaler

Under seminaret presenterte Paulsrud én del av doktorgradprosjektet sitt som handler om barnehagelæreres erfaringer med Trivselsmonitoren.

– Vi kan jo ikke krype inn i hodene til andre mennesker for å finne ut om de trives, men vi kan gjøre noen forsøk likevel på å finne ut noe mer om hvordan barna faktisk har det i barnehagen. Det er dette Trivselsmonitoren og mitt prosjekt handler om.

Trivselsmonitoren er tilpasset 4-6-åringer og gjennomføres som en samtale mellom barnet og en ansatt. Hensikten med samtalen er å få mer systematisk kunnskap om hvordan barna trives i barnehagen, som et tillegg til daglige samtaler og observasjoner.

Verktøyet forsøker å fange opp barnas opplevelser på mange forskjellige områder, for eksempel når det gjelder lek, opplyste Paulsrud.

Hun trakk frem tre eksempler på spørsmål som stilles:

Har du noen å leke med i barnehagen?
Vil du at de voksne skal leke mer med deg?
Er det vanskelig å få tak i leker og ting når du skal leke?

– Det skal forløpe seg som en naturlig samtale. Etterpå skårer man svarene ut i et skjema, fortalte Paulsrud.

– Det er viktig å understreke at man ikke bare kan ta barna raskt inn på et kontor, stille dem noen spørsmål og så vet man hvordan de har det. Det må skapes gode og meningsfulle samtaler for at vi skal lære mer om hvordan barna faktisk opplever hverdagen sin.

Økt oppmerksomhet

Paulsrud forsker på hvordan barnehagelærere opplever å ha disse samtalene med barna.

Sammen med kollega Kristine Warhuus Smeby ved DMMH, har hun intervjuet 20 barnehagelærere (medforskere i KUMBA-prosjektet) om hvilke erfaringer de har med å bruke en revidert utgave av Trivselsmonitoren.

– De hadde gjennomført 210 slike samtaler før de ble intervjuet gruppevis. Barna som deltok i samtalene, var alle fire eller fem år gamle.

Intervjuene med barnehagelærerne blir nå analysert, og resultatene vil etter hvert bli publisert i form av en vitenskapelig artikkel.

Med dette ønsker Paulsrud å løfte oppmerksomheten rundt systematisk arbeid med vurdering av trivsel i barnehagen og barnesamtaler som metode for å nærme seg barnas opplevelser av trivsel.

­– Jeg håper forskningen kan bidra til økt oppmerksomhet rundt både trivsels- og vurderingsbegrepet, som begge er viktige fagbegreper i barnehagen. Både hver for seg, og når vi ser på dem i sammenheng. Jeg har jobbet med barnehage i en årrekke, men jeg opplever likevel ikke at vi er ferdige med å løfte frem og diskutere disse begrepene og innholdet i dem, sier Paulsrud til barnehage.no.

Powered by Labrador CMS