– Jeg håper forskningen kan bidra til økt oppmerksomhet rundt både trivsels- og vurderingsbegrepet, sier stipendiat Pia Paulsrud.
Foto: DMMH / Getty Images (illustrasjonsbilde)
– Trenger mer kunnskap om hvordan vi best kan vurdere barns trivsel
– Vi kan jo ikke krype inn i hodene til andre mennesker for å finne ut om de trives, sier Pia Paulsrud – men vi må likevel forsøke å finne ut mest mulig om hvordan barna har det i barnehagen, understreker hun.
Paulsrud forsker på barnehagelæreres erfaringer med å vurdere barns trivsel i barnehagen.
Dette kan være
vanskelig, påpeker hun.
– Vurdering
skjer utenfra, mens trivsel er noe som oppleves innenfra. Hvordan vurderer vi
noe utenfra som er innenfra? Det er en ganske krevende øvelse som
barnehageansatte står i, sier forskeren.
Hun viser til rammeplanen som sier at personalet
skal vurdere barnas trivsel regelmessig.
Skriver doktorgrad
Nylig deltok
Paulsrud på et seminar om kvalitet i barnehagen i regi av Espira. Her fortalte
hun om det pågående doktorgradsprosjektet sitt som har fått arbeidstittelen: Kvalitet
i barnehagen fra barnas perspektiv – en studie av barnehagelæreres vurdering av
trivsel i barnehagen.
Paulsrud har
selv over 30 års erfaring fra sektoren.
– Jeg begynte
som assistent rett etter videregående og har vært i og rundt barnehagen helt
siden det, fortalte hun innledningsvis.
Nå har hun
permisjon fra stillingen som fag- og kvalitetsdirektør i Espira for å jobbe med
doktorgraden ved DMMH/NTNU.
Henger
tett sammen
Barnehagekvalitet
og trivsel henger tett sammen, understreket Paulsrud under seminaret.
– Trivsel
blir beskrevet både som en prosess og som et mål i forskningslitteraturen. Barnas
trivsel i barnehagen kan derfor både betraktes som et viktig kvalitetskjennetegn
og et kvalitetsmål. Både barnehageloven og rammeplanen tydeliggjør på varierte
måter at barnas trivsel i barnehagen er et kjerneelement i den norske
barnehagens mandat, sier hun til barnehage.no.
– Samtidig har
barnehagelærere beskrevet at de synes det kan være vanskelig å vurdere barnas
trivsel fordi trivsel oppleves innenfra, legger Paulsrud
til.
Derfor mener
hun det er viktig å få mer kunnskap om hva barnehagelærere egentlig legger i
begrepet trivsel og hvordan man best mulig kan vurdere barns trivsel i
barnehagen.
KUMBA
Paulsruds
doktorgrad er tilknyttet forskningsprosjektet KUMBA – Kvalitetsutvikling
gjennom medvirkning i barnehagen. Målet med prosjektet, er å utvikle et
kvalitetssystem som personalet kan bruke i arbeidet med å vurdere og
videreutvikle kvalitet i egen barnehage.
Seks
kommunale barnehager i Levanger kommune og ti Espira-barnehager i Rogaland er
med. 21 barnehagelærere fra disse barnehagene deltar som medforskere.
I prosjektet
forskes det på to eksisterende verktøy som allerede brukes i mange barnehager:
Samtaleverktøyet Trivselsmonitoren utviklet av Ellen Beate Sandseter og Monica
Seland ved DMMH (to av forskerne i KUMBA), og Espiras egenutviklede
kvalitetsvurderingsverktøy BLIKK.
Forskerne og
barnehagene samarbeider om å evaluere og videreutvikle disse verktøyene.
Én-til-én-samtaler
Under
seminaret presenterte Paulsrud én del av doktorgradprosjektet sitt som handler
om barnehagelæreres erfaringer med Trivselsmonitoren.
– Vi kan jo ikke
krype inn i hodene til andre mennesker for å finne ut om de trives, men vi kan
gjøre noen forsøk likevel på å finne ut noe mer om hvordan barna faktisk har
det i barnehagen. Det er dette Trivselsmonitoren og mitt prosjekt handler om.
Trivselsmonitoren
er tilpasset 4-6-åringer og gjennomføres som en samtale mellom barnet og en
ansatt. Hensikten med samtalen er å få mer systematisk kunnskap om hvordan
barna trives i barnehagen, som et tillegg til daglige samtaler og observasjoner.
Verktøyet
forsøker å fange opp barnas opplevelser på mange forskjellige områder, for
eksempel når det gjelder lek, opplyste Paulsrud.
Hun trakk
frem tre eksempler på spørsmål som stilles:
Har du
noen å leke med i barnehagen?
Vil du at de voksne skal leke mer med deg?
Er det vanskelig å få tak i leker og ting når du skal leke?
– Det skal
forløpe seg som en naturlig samtale. Etterpå skårer man svarene ut i et skjema,
fortalte Paulsrud.
– Det er
viktig å understreke at man ikke bare kan ta barna raskt inn på et kontor,
stille dem noen spørsmål og så vet man hvordan de har det. Det må skapes gode og
meningsfulle samtaler for at vi skal lære mer om hvordan barna faktisk opplever
hverdagen sin.
Økt
oppmerksomhet
Paulsrud forsker
på hvordan barnehagelærere opplever å ha disse samtalene med barna.
Sammen med
kollega Kristine Warhuus Smeby ved DMMH, har hun intervjuet 20 barnehagelærere (medforskere i KUMBA-prosjektet) om hvilke erfaringer de har med å bruke en
revidert utgave av Trivselsmonitoren.
– De hadde
gjennomført 210 slike samtaler før de ble intervjuet gruppevis. Barna som
deltok i samtalene, var alle fire eller fem år gamle.
Intervjuene med
barnehagelærerne blir nå analysert, og resultatene vil etter hvert bli
publisert i form av en vitenskapelig artikkel.
Med dette
ønsker Paulsrud å løfte oppmerksomheten rundt systematisk arbeid med vurdering
av trivsel i barnehagen og barnesamtaler som metode for å nærme seg barnas
opplevelser av trivsel.
– Jeg håper forskningen kan bidra til økt oppmerksomhet rundt både
trivsels- og vurderingsbegrepet, som begge er viktige fagbegreper i barnehagen.
Både hver for seg, og når vi ser på dem i sammenheng. Jeg har jobbet med
barnehage i en årrekke, men jeg opplever likevel ikke at vi er ferdige med å løfte
frem og diskutere disse begrepene og innholdet i dem, sier Paulsrud til
barnehage.no.