Forsker og landskapsarkitekt Kine Halvorsen Thorén er en av forskerne fra NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, som har studert hvordan uteområdene i norske barnehager og skoler kan bidra til å motvirke økende inaktivitet og skape god helse og trivsel. Det har resultert i oppdaterte anbefalinger for uteområdenes innhold og størrelse.
Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet, og Utdanningsdirektoratet er samarbeidspartner for utforming og finansiering.
– Når det gjaldt barnehagene fant vi at variert terreng, topografi og innslag av naturelementer bidrar til lek, mangfoldig bruk, fysisk aktivitet og motorisk utvikling, sier Halvorsen Thorén som er hovedforfatter av rapporten som ble publisert i fjor høst.
Hun fortsetter:
– Trær og busker på uteområdet gir også beskyttelse mot helsefarlig UV-stråling fra solen. Vegetasjon gir en «blondeskygge» som gjør at barn ikke blir så eksponert for UV-strålene, forklarer hun.
Om uteområder i barnehagene skriver forskerne også i rapporten at: «Varierte, åpne arealer, gjerne med asfalt eller gress, bidrar til økt fysisk aktivitetsnivå. Lekeapparater er også viktige, men bidrar ofte på annen måte enn det som var tiltenkt. For eksempel brukes husker i rolleleker. Apparater som kun har én type bruk kan ha nyhetens interesse for de minste, men ikke for de eldre barna.»
Forskerne finner i tillegg at det er lite forskning på sammenhengen mellom arealstørrelser og barnehagebarns eller skoleelevers helse og trivsel.
Les hele rapporten her.
– Må være kreativ
Forskernes anbefalinger:
Forskerne bak rapporten Uteområder i skoler og barnehager – hvordan sikre kvalitet i utformingen? anbefaler at følgende blir tatt hensyn til for å sikre god kvalitet i uteområdene, både for barnehager og skoler:
- Valg av tomter: Velge tomter som sikrer at uteområdet har gode solforhold, og som ikke er utsatt for støy og forurensing.
- Trafikksikre omgivelser: Sørge for trafikksikre omgivelser i en radius på minimum 200 meter for skoler, og trygg adkomst. Redusere antall parkeringsplasser der det er god tilgjengelighet for syklister, fotgjengere og godt kollektivtilbud. Sørge for at uteområdet ikke blir belastet med bilkjøring.
- Redusere bygningenes fotavtrykk: Plassere bygninger slik at mest mulig av tomta kan anvendes som uteområde for elever og barn.
- Sikre tilgjengelighet for alle.
- Naturelementer/ terreng/ topografi: Disse er særlig viktige som sosiale møteplasser, for lek, mangfoldig bruk, fysisk aktivitet og motorisk utvikling.
- Sol og skygge: Sørge for at uteområdene både tilbyr sol og skygge. Vegetasjon er særlig viktig for å ivareta skygge, og motvirke helseskadelig UV-stråling.
- Funksjoner tilpasset alle: Variert innhold tilpasset ulike aldersgrupper og funkjsonsnivåer.
- Sosiale møteplasser: Møtesteder for store grupper, men også soner som gir mulighet for å trekke seg tilbake alene, eller i mindre grupper.
- Unngå store flater som kan brukes til få aktiviteter, som for eksempel fotballbaner på skoler. Ifølge forskerne er det bedre med mellomstore rom eller soner som har gode forbindelser med hverandre, og som ikke er for funksjonsbestemte.
- Lagerarealer: Som for eksempel boder for utstyr.
- Lokal overvannshåndtering: Sikre arealer for lokal overvannshåndtering.
(Kilde: Rapporten «Uteområder i skoler og barnehager – hvordan sikre kvalitet i utformingen?»)
Gummiasfalt dekker stadig mer av uteområdene i norske barnehager, ifølge Naturvernforbundet. De viser til en undersøkelse fra PBL (Private Barnehagers Landsforbund) som viser at nesten seksti prosent av deres medlemsbarnehager har gummidekke på deler av sine uteområder.
– Det at uteområdet skal være tilgjengelig for alle blir ofte brukt som argument for å bruke gummiasfalt, men i vår undersøkelse har vi sett eksempler på at du kan gjøre et uteområde tilgjengelig for alle nesten uten å bruke gummiasfalt. Det handler om å være litt kreativ, sier Halvorsen Thorén.
– Et eksempel fra vår undersøkelse er en barnehage i Kristiansand som ligger i kupert terreng. De gjorde endringer på uteområdet sitt med vekt på at det skulle være tilgjengelig for alle. De grusla blant annet en sti opp en bakke slik at man kunne komme ut i terrenget med rullestol. De laget også rullestoltilgjengelige lekehus. Du trenger altså ikke tapetsere utearealer med kunstig underlag for å gjøre dem tilgjengelige for alle, sier hun.
Gummiasfalt bør reduseres så mye som mulig og først og fremst brukes som fallunderlag inntil man får bedre løsninger, mener Halvorsen Thorén.
Utearealene har blitt mindre
Forskerne finner at uteområdene i norske barnehager har blitt mindre de siste tiårene.
Halvorsen Thorén forteller at det i Oslo var en reduksjon i uteareal på mer enn 12 m2 per barn for barnehager bygget etter 2006, sammenlignet med dem som ble bygget før 1975. Hun viser til funn fra en doktorgradsavhandling fra NMBU.
– Det interessante her er at barnas lekeareal i snitt ble redusert med 12 m2 per barn, mens arealer til for eksempel biler, ikke ble redusert, sier forskeren.
– Det finnes også noen landsdekkende studier som har vist samme tendens: At uteområder i norske barnehager sakte, men sikkert blir mindre, sier Halvorsen Thorén.
Hun tror reduksjonen i uteareal kan henge sammen med barnehageforliket som ble inngått i 2003, som forpliktet kommunene til å sørge for full barnehagedekning.
– Etter barnehageforliket handlet det om å sikre nok barnehageplasser raskt, og det ble kanskje ikke tatt like mye hensyn til størrelsen på utearealet, sier Halvorsen Thorén.
Om rapporten:
Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Utdanningsdirektoratet er samarbeidspartner for utforming og finansiering.
Rapporten «Uteområder i skoler og barnehager – hvordan sikre kvalitet i utformingen?» er en oppdatering av anbefalingene som inngikk i «Skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler», som ble utgitt av Helsedirektoratet i 2003. Anbefalingene er ment som grunnlag for myndigheter, fagmiljøer, eiere og ledere av virksomheter i forbindelse med planlegging, utbedring, utvidelse av nye eller eksisterende anlegg.
Rapporten består av fire delstudier:
Delstudie 1: Hvilke forhold ligger til grunn for at uteområdene bidrar til barns helse og trivsel? Delstudie 1 presenterer et sammendrag av resultater fra internasjonal forskning på feltet.
Delstudie 2: Hvordan praktiseres bruk av arealnormer i Norge og internasjonalt? Delstudie 2 presenterer en sammenstilling av tidligere forskning på feltet.
Delstudie 3: Oversikt over hvilke arealnormer som benyttes i utvalgte land som vi kan sammenligne oss med.
Delstudie 4: Eksempler på modeller som viser hvordan kommunene kan bidra til gode uteområder i barnehager og skoler, både i skoletiden, og som nærmiljøanlegg. Her inngår følgende kommuner: Oslo, Kristiansand, Vågsøy, Trondheim og Tromsø.
(Kilde: Rapporten «Uteområder i skoler og barnehager – hvordan sikre kvalitet i utformingen?»)
25 m2 per barn
På bakgrunn av funn fra undersøkelsen anbefaler forskerne at uteområdet i nye barnehager er på minst 25 m2 per barn, og at minste samlede areal bør være på minimum 2500 m2 for barnehager med flere enn 60 barn.
– Vi sier også at dette tallet ikke bør inkludere utesoveplasser eller oppbevaring av barnevogner. Hvis barna skal sove ute bør de gjøre det på egnede plasser slik at soveområdet ikke kommer i konflikt med barnas lek, sier Halvorsen Thorén.
Dersom Utdanningsdirektoratet ikke endrer sin veiledning bør nåværende anbefaling om 24 m2 per barn over tre år og 33 m2 per barn under tre år opprettholdes, mener forskerne bak rapporten.
– Uansett anbefaler vi at områder beregnet for å sove ute og områder for barnevogner ikke inngår i disse arealtallene, sier Halvorsen Thorén.
I bysentrum/ tett bybebyggelse anbefales det at arealet kan reduseres til 15 m2 per barn i barnehager. For små uteområder bør da kompenseres ved å høyne innholdskvalitetene, mener forskerne.
– Må bevare utearealene til barna
– Hva tror du vil skje dersom barn får stadig mindre og mindre utearealer å boltre seg på?
– Jeg tenker at det til syvende og sist vil kunne gå utover helsa til barna hvis de får for lite areal å boltre seg på, særlig hvis det samtidig er uteområder med et innhold som ikke tar hensyn til det forskningen har vist er viktig; nemlig et variert terreng med innslag av naturelementer og at det er plass til mange nok muligheter for lek og aktivitet.
Halvorsen Thorén peker på at debatten om sammenhengen mellom barnas helse og godt inneklima tidligere har rast i den norske offentligheten. Hun mener at uteområdenes betydning for barns helse og trivsel bør tas på like stort alvor.
– I dag går nesten alle barn i barnehage. Barnehagebarn er mye ute, derfor blir uteområdene veldig viktige for dem, sier hun, og legger til:
– På grunn av fortetting i byene blir utearealene ofte små, men da mener jeg at det særlig er arealene til barna man bør prioritere å bevare. Hvis mennesker skal bo tett i byer må barn ha mer optimale forhold.
Aksjon for bedre uteområder
Halvorsen Thorén har derfor tatt initiativ til en aksjon for bedre uteområder for barnehager og skoler.
– Organisasjoner som foreløpig er med er Tverga, Bad, park og idrett, Naturvernforbundet, Landskapsarkitektforeningen og representanter fra private landskapsarkitektfirmaer. Vi mener det er et behov for å reise en debatt om uteområder i barnehager og skoler, sier Halvorsen Thorén. Hun understreker at Helsedirektoratet som har vært oppdragsgiver for rapporten og Utdanningsdirektoratet som har vært med på å finansiere den, ikke har noe med aksjonen å gjøre.
