– Det første barnehageåret kan være ekstra utfordrende for sjenerte barn

– Å begynne i barnehage kan være krevende, spesielt for sjenerte barn som er mer forsiktige i nye situasjoner. En god overgang fra hjem til barnehage er derfor viktig og danner en god base for barns utvikling og læring nå, men også i fremtiden.

Slik innledet Catharina van Trijp sitt innlegg under Norsk barnehageforskningskonferanse i forrige uke. Hun er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger og var på konferansen for å presentere en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Early Childhood Development and Care.

Studien har undersøkt om det er noen sammenheng mellom småbarns sjenanse ved oppstarten i barnehagen og deres trivsel ved slutten av det første året i barnehagen.

Longitudinelle studier på eldre barn har funnet at sjenanse kan predikere psykologiske og sosial-emosjonelle utfordringer senere i livet. Det finnes imidlertid lite forskning på om småbarns sjenanse ved oppstarten predikerer deres trivsel etter ett år i barnehagen, opplyste forskeren.

– I denne studien har vi derfor sett på småbarnas trivsel: I hvilken grad de føler seg trygge med de ansatte, med andre barn i gruppa og i barnehagens fysiske miljø. Og hvor vidt sjenanse ved barnehageoppstart kan påvirke barnas trivsel ett år senere, fortalte van Trijp, som har samarbeidet med fire andre forskere om studien – Ratib Lekhal, May Britt Drugli, Veslemøy Rydland og Elisabet Solheim Buøen.

– Betyr ikke at man ikke er sosial

Sjenanse hos små barn kan komme til uttrykk på ulike måter, påpekte forskeren videre.

– Barna kan vise litt mer varsomhet, angst eller tilbakeholdenhet i ulike situasjoner, spesielt i nye situasjoner. For eksempel når man starter i barnehagen og må forholde seg til nye omsorgspersoner, nye barn og nytt lekemateriell.

– Her er det viktig å understreke at selv om man er sjenert, så betyr ikke det at man ikke er sosial. Når et barn blir trygg på de andre barna og ansatte i gruppa, så kan barnet være veldig sosialt.

Det er også helt normalt å være skeptisk til fremmede, påpekte van Trijp.

– Men hvis det tar lang tid før barnet klarer å knytte bånd til ansatte i barnehagen eller andre barn, så kan sjenerthet kanskje påvirke den sosiale og emosjonelle utviklingen. Derfor er det viktig å undersøke hvordan de sjenerte småbarna har det i barnehagen, sa hun.

Over 500 barn

Studien er en del av Trygg før 3-prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, RBUP region Øst og Sør og Handelshøyskolen BI.

Hovedmålet har vært å utvikle og teste effekten av en modell for å heve samspillskvaliteten på småbarnsavdelinger. I tillegg har forskerne sett på barns utvikling, læring og trivsel.

I hovedstudien deltok over 1500 barn fordelt på 187 småbarnsavdelinger i Oslo- og Trondheimsområdet.

Delstudien som van Trijp presenterte under konferansen baserer seg på data om totalt 567 barn som akkurat hadde begynt i barnehagen. Alle barna var under 19 måneder gamle og de fleste hadde fulltidsplass.

– Vi begynte å samle inn data om barns sjenanse i september 2018. Da sendte vi ut et spørreskjema som ble besvart av foreldrene fordi vi mente at de hadde best oversikt over om barna var sjenerte eller ikke. Ett år senere besvarte barnehagelærere et spørreskjema om barnas trivsel i barnehagen. Vi hadde altså to innsamlingspunkter.

Utfordrende førsteår?

Forskerne fant en signifikant sammenheng mellom barns sjenanse ved oppstart i barnehagen og trivsel ved slutten av det første barnehageåret.

– De barna som var mer sjenerte da de begynte i barnehagen, trivdes mindre etter det første året enn andre barn. Vi fant ingen forskjeller mellom gutter og jenter, fortalte van Trijp.

– Hva betyr dette? Vi vet at overgangen fra hjem til barnehage kan være krevende, men kanskje kan hele det første året i barnehagen være krevende, særlig for de sjenerte barna?

Disse barna kan trenge mer tid og støtte til å bli kjent med andre barn, ansatte og barnehagemiljøet, sa forskeren.

– De sjenerte barna er kanskje ikke vant til å leke med andre barn. Eller kanskje de observerer andre barn som leker sammen, men ikke vet helt hvordan de kan komme inn i leken selv. Derfor er det viktig å støtte disse barna så mye som mulig når de forsøker å knytte kontakt med andre. Hvis ikke kan de gå glipp av viktige sosiale interaksjoner og muligheter til å inngå vennskap.

– Selv om vi finner at de sjenerte barna trives mindre i barnehagen det første året, så vet vi ikke hva som skjer etter dette. Kanskje er de «slow to warm up». Altså at de kan ha det litt vanskelig i starten, men så går det helt fint etter det første barnehageåret. Det vet vi ikke fordi vi i denne studien ikke har sett på hva som skjer videre.

Derfor er det behov for mer forskning som følger barna over lengre tid i barnehagen, mener van Trijp.

– Det er også viktig å nevne at den sammenhengen vi fant mellom tidlig sjenanse og trivsel er signifikant, men liten. Det kan godt hende at det er noen beskyttende faktorer som kan være til hjelp for sjenerte barn, som for eksempel høy kvalitet på samspillet mellom ansatte og barn og barna imellom. Med god støtte fra de ansatte spiller det kanskje ikke så stor rolle om man er sjenert det første året i barnehagen.

Videre forskning

En begrensning ved studien er at deltakergruppa var ganske homogen, opplyste van Trijp avslutningsvis.

– Barna var hovedsakelig fra norskspråklige familier med høy inntekt.

– Når vi kan forske videre på dette, ønsker vi først og fremst å følge barna over en lengre periode for å se om sammenhengen mellom sjenanse og trivsel vedvarer. Helst vil vi ha med flere barn med minoritetsbakgrunn og barn fra familier med lavere inntekt. Det kan også være interessant å se om ansatt-barn-relasjoner påvirker sammenhengen mellom sjenanse og barns trivsel, avsluttet forskeren.