Det overordnede målet med forskningsprosjektet har vært å undersøke hvordan barn interagerer med og bruker miljøet rundt seg i lek og aktivitet, og hvordan miljøet bidrar til å fremme lek, læring, psykososial- og fysisk helse.
– Vi ser at det fysiske miljøet har stor betydning for hvilken mulighet man i det hele tatt har til å organisere barnehagehverdagen på en måte som gjør at man kan realisere oppdraget som ligger i rammeplanen. Barna skal bli stimulert og inspirert av det fysiske miljøet - til å leke og lære, inngå sosiale relasjoner og utvikle og utfordre seg, sier professor Ellen Beate Hansen Sandseter ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH).
Hun er prosjektleder og en av forfatterne av boka Barnehagens fysiske inne- og utemiljø – inspirasjon til lek. Boka som ble lansert for kort tid siden, presenterer hovedresultatene fra forskingsprosjektet.
Åtte barnehager
Om prosjektet:
Forskningsprosjektet Kompetanse for utvikling av barnehagers inne- og utemiljøer (EnCompetence) har som mål å utvikle ny kunnskap og å teste ut nye forskningsverktøy som kan bidra til høyere kompetanse i planlegging og utvikling av barnehagers fysiske miljø.
I EnCompetence undersøker forskerne hvordan barn interagerer med og bruker miljøet rundt seg i lek og aktivitet, og hvordan miljøet bidrar til å fremme lek, læring, psykososial- og fysisk helse.
EnCompetence er et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Enerhaugen arkitekter, Asplan Viak, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim Kommune.
Prosjektet er finansiert av Norsk Forskningsråd gjennom programmet FINNUT (samt egenandel fra partnerne), og gjennomføres fra 1. august 2017 til 31. desember 2020.
Prosjektet er interdisiplinært ved at forskere og fagfolk fra ulike fagområder jobber sammen; utdanning, pedagogikk, helse, arkitektur og landskapsarkitektur.
8 barnehager deltar i prosjektet og 8 barnehagelærere er medforskere.
Avslutningskonferansen for prosjektet skulle egentlig ha gått av stabelen i slutten av mai, men er foreløpig flyttet til 24.-25. november på grunn av korona-situasjonen. På konferansen skal resultatene fra forskningsprosjektet legges frem.
(Kilde: DMMH)
EnCompetence er et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune.
Prosjektet startet opp 1. august 2017 og skal vare frem til 31. desember 2020.
Sandseter forteller at de har samlet inn data i åtte barnehager i Trondheimsområdet. Til sammen 80 tre- til femåringer er med i studien.
Forskerne gjorde videoobservasjoner av barna i perioder som var satt av til frilek, inne og ute. De så blant annet på hvordan barna brukte de eksisterende miljøene i barnehagene og hvilken betydning det fysiske miljøet hadde for lek, trivsel, involvering og fysisk aktivitet.
– Det vi ser er at trivsel og involvering (hvor engasjert og konsentrert – altså involvert – barnet er i en situasjon, red.anm.) er sterkt sammenhengene med lek. Hvis et miljø inspirerer barn til lek, er det stor sjanse for at man i tillegg ser tegn på trivsel og involvering, men også fysisk aktivitet. Graden av fysisk aktivitet kommer selvsagt an på hva slags lek som foregår, men vi finner en betydelig sammenheng mellom lek og fysisk aktivitet, selv om ikke alle typer lek er så veldig fysisk aktive i seg selv, sier Sandseter.
Mangfold av lekematerialer
På bakgrunn av dataene som ble samlet inn i de åtte deltakerbarnehagene, ble det satt i gang endringsprosesser i samtlige barnehager. Hovedmålet var å skape miljøer som inspirerte barna til mer lek.
– Vi ønsket å styrke variasjonen av lek. Altså å jobbe med de fysiske miljøene for å legge bedre til rette for et mangfold av lek, forteller Sandseter.
Et av funnene fra forskningsprosjektet var at områder med natur og naturmaterialer er sterkt sammenhengende med lek, opplyser forskeren.
– Vi fant også at alle typer lekematerialer er viktig for barns lek. Også definerte leker som biler, spader og dukker, men gjerne i kombinasjon med mer udefinerte materialer, sier Sandseter.
– Vi finner at det er viktig å ha et mangfold av materialer og at disse materialene er tilgjengelige for barna, slik at de ikke er avhengige av å spørre de ansatte for å få tilgang til dem, sier hun.
Mindre lek på åpne områder
Forskerne så også på hvor barna oppholdt seg i perioder for frilek inne og ute og på hva de gjorde da.
De fant at det var mer lek på stedene i barnehagene som var tilrettelagt for ulike typer aktiviteter/lek og der det var mye materialer tilgjengelig, enn på de udefinerte og åpne områdene. Det gjaldt både inne og ute.
– Dette tyder på at man bør være bevisst på å legge til rette for ulike «lekesoner» hvor innredning og tilgjengelig materiell presenteres på en måte som innbyr til lek, og de tilgjengelige materialene innbyr til å bli brukt sammen, sier Sandseter.
– Samtidig tyder forskningen vår på at man bør unngå å ha for mye åpne og nakne flater. På disse områdene fant vi at det var mye vandring rundt på leting etter noe å gjøre og det var lite lek, legger hun til.
– Trenger ikke koste mye
Positive endringer i barnehagens fysiske miljø trenger ikke nødvendigvis å koste skjorta, mener Sandseter.
– Vi så at det var ganske lite midler som skulle til for å gjøre ganske store forbedringer i miljøet, sier hun, og understreker at endringsvilje hos personalet er en av de viktigste faktorene for å få til endring.
– Vi hadde et budsjett på maks 10 000 kroner per barnehage i prosjektet. Mange av endringene som ble gjort i barnehagenes fysiske miljø ble gjort gjennom at barnehagene skaffet diverse materialer gratis i nærmiljøet sitt og fra gjenbruksstasjoner. Foreldredugnader og planleggingsdager ble også brukt til å gjøre endringer i det fysiske miljøet, sier Sandseter.
Barnehagelærere deler sine erfaringer
I EnCompetence-prosjektet har forskerne samarbeidet tett med barnehagene. Åtte barnehagelærere, én fra hver deltakerbarnehage, har vært med som medforskere, opplyser Sandseter.
– De har vært frikjøpt ti prosent fra stillingen sin i barnehagen og har blant annet vært involvert i datainnsamlingsprosesser og tolking av data, sier hun.
I boka som presenterer resultatene fra forskningsprosjektet, deler også disse barnehagelærerne sine erfaringer fra prosjektet.
– Noen skriver om utvikling av innemiljøet, noen om utemiljøet. Noen skriver om hvordan det er å være forsker og samle inn data og noen om hvordan det er å lede en endringsprosess i barnehagen. Det er viktig at denne praksisstemmen blir hørt, sier Sandseter.
Har utviklet nettressurs
I tillegg til fagboka, har prosjektet resultert i nettressursen Barnehagemiljo.no som er åpent tilgjengelig for alle. Denne ble lansert i forrige uke.
– Et av målene for prosjektet har vært å utvikle praktiske verktøy og kriterier for hvordan man kan forbedre det fysiske miljøet i eksisterende og planlagte barnehager, forteller Sandseter.
– I nettressursen finnes råd til de som ønsker å utvikle det fysiske miljøet i barnehagen, enten det er barnehageeiere, arkitekter og landskapsarkitekter eller barnehageansatte. Det finnes også råd om hva man bør tenke på under planleggingen av en ny barnehage, sier hun.
– Gode lekesoner styrker muligheten for lek
Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner inne og ute, styrker barnas muligheter for lek, sier Sandseter.
– Resultater fra forskningsprosjektet vårt viser at man bør jobbe for å skape fysiske miljøer som inspirerer til et mangfold av lek. Dette handler om at barn er ulike. Noen foretrekker for eksempel å holde på med symbolsk lek; rollelek, lek med figurer. Noen liker best å holde på med funksjonell lek, som å sykle eller klatre. Andre foretrekker konstruksjonslek, som kan være alt fra å bygge med små Lego-klosser til store skumgummimaterialer eller drive med ulike formingsaktiviteter. Det fysiske miljøet må gi muligheter for alle typer lek, sier Sandseter.
Les mer om prosjektet her.
