– Vi prøver ut en workshop-metode. En arbeidsform som ligner på et verksted, der barnehagelærerne og forskerne møtes for å drøfte ulike problemstillinger. Workshopene skal fungere som et rom for utforsking og utvikling av innovativ pedagogisk praksis, sier professor Elin Eriksen Ødegaard. Getty Images (illustrasjonsbilde)
Kan samarbeid mellom barnehage og forskere gjøre kvaliteten bedre?
I forskingsprosjektet «Barnehagelærer som medforsker» skal barnehagelærere og forskere sammen forsøke å finne nye praksiser for å utvikle kvaliteten i barnehagene.
Bergen kommune og forskningssenteret BARNkunne ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har fått en halv million kroner fra Regionalt forskningsfond til prosjektet «Barnehagelærer som medforsker».
Prosjektet går ut på at barnehagelærere, barnehageeier og forskere sammen skal forsøke å finne nye og gode praksiser for å utvikle kvaliteten i barnehagene.
– Vi prøver ut en workshop-metode. En arbeidsform som ligner på et verksted, der barnehagelærerne og forskerne møtes for å drøfte ulike problemstillinger. Workshopene skal fungere som et rom for utforsking og utvikling av innovativ pedagogisk praksis, sier professor Elin Eriksen Ødegaard ved Høgskulen på Vestlandet.
Barnehagelærerrollen i sentrum
Et av formålene med prosjektet er å styrke barnehagelærerne som aktive deltakere i møte med problemstillinger i hverdagen, opplyser Ødegaard.
– Altså at man med utgangspunkt i en konkret utfordring, kan sette inn endringstiltak i barnehagen for å styrke barnehagens kvalitet, sier hun.
Doktoravhandlingen til Johanna Birkeland, en av forskerne som deltar i prosjektet, avdekket at barnehagelærere i liten grad benytter seg av verktøy som observasjon og systematisk analyse, opplyser Ødegaard.
– Det ligger i utdanningen at alle barnehagelærere skal ha en verktøykasse med ulike observasjonsmetoder, de skal vise evne til analyse og de får også undervisning i utviklings- og endringsarbeid. Birkelands doktorgrad tyder på at barnehagelærerne i liten grad bruker denne kompetansen, sier hun.
Om prosjektet:
Prosjektet «Barnehagelærer som medforsker» tester ut en arbeidsform, en workshop-metodologi kalt EX-PED-LAB (Exploration and Pedagogical Innovation Laboratories). Målet med workshopene er å finne arbeidsmåter for bærekraftige praksiser som kan møte sammensatte, kompliserte, lokale og globale utfordringer i barnehager og i barnehagesektoren.
I prosjektet «Barnehagelærer som medforsker» blir workshopene gjennomført med barnehagelærere, deltakere fra kommunen (barnehageeier) og forskere. Deltakerne bidrar til utforsking og til kunnskapsutvikling ved datainnsamling (observasjoner, registreringer, foto, video, fortellinger, case, etc) ved å finne utfordringer og hvordan praksiser kan utbedres og endres ved bruk av de ressursene de medbringer til verkstedene og ved bruk av fantasi og forestillinger (scenario) om nye måter å arbeide på. Opplegget inkluderer også utprøving av ideer, analyse, dokumentasjon og erfaringsdeling.
Bergen kommune har sammen med forskningssenteret BARNkunne ved Høgskulen på Vestlandet, fått en halv million kroner fra Regionalt forskningsfond til prosjektet.
Prosjektet startet opp i november 2019 og skal vare frem til november 2020.
(Kilde: Høgskulen på Vestlandet)
Forsker sammen
Bergen kommune og BARNkunne inngikk et samarbeid i 2018. I den forbindelse ble det, etter en prosess med utlysning og intervju, valgt ut fire barnehager som partnerskapsbarnehager. Det er disse barnehagene som nå deltar i prosjektet «Barnehagelærer som medforsker».
Annonse
– Prosjektet skal bidra til å realisere de overordnede målene for kvalitetsutvikling i barnehagene våre, forteller Mimi Bjerkestrand som er prosjektleder og direktør for barnehageetaten i Bergen kommune.
Navnet på prosjektet viser til den aktive rollen barnehagelærerne har i forsknings- og utviklingsarbeidet, opplyser hun.
– Det er ikke slik at forskerne kommer ut i barnehagene for å forske på problemstillinger de har definert på forhånd. Forskerne forsker sammen med barnehagelærerne på barnehagenes pedagogiske praksis, forteller hun.
Foreldresamarbeid og leke- og læringsmiljø
Barnehagelærerne formulerer problemstillinger som de deretter skal utforske sammen med forskerne gjennom en rekke workshops.
– Hver barnehage har valgt seg et fokusområde for prosjektet. De arbeider enten med leke- og læringsmiljø eller med samarbeid mellom barnehage og hjem, opplyser Bjerkestrand.
– En av målsettingene er å finne ut hvordan vi lettere kan innføre endringer, for eksempel for å legge bedre til rette for lekemiljøet i barnehagene. Da må vi lage oss et mål om hvordan vi vil at lekemiljøet skal være, og så må vi se på hva som skal til for å endre lekemiljøet: For eksempel på samspillet mellom barn eller lekemateriellet barna har tilgang til, sier hun.
Barnehagene tar i bruk foto, observasjon og praksisfortellinger for å identifisere utviklingsområder og dokumentere arbeidet som gjøres, forteller Bjerkestrand.
– Forskning som er relevant for praksisfeltet
– Det er veldig nyttig å få barnehagene mer aktivt med i forskningen.
Det sier Marion Oen som er doktorgradsstipendiat i Bergen kommune og en av forskerne som deltar i prosjektet.
Første workshop ble gjennomført i januar. Her var deltakere fra barnehagene, forskerne og representanter fra kommunen til stede, forteller Oen.
– Workshopene er lagt opp slik at barnehagene først presenterer det de har arbeidet med og får tilbakemeldinger på dette i plenum. Deretter deler vi oss inn i mindre grupper med forskere og deltakere fra den enkelte barnehage for å drøfte hva barnehagene skal jobbe med frem mot neste workshop, sier hun.
I tillegg til at barnehageansatte dokumenterer utviklingsarbeidet som foregår ute i barnehagene, dokumenteres også alt som skjer under workshopene med video- eller lydopptak.
– Vi analyserer opptakene og prøver å identifisere hva som er de nye elementene når vi samarbeider på denne måten, sier Oen.
– Hvordan er det å samarbeide så tett med praksisfeltet?
– Det er kjempespennende! Barnehagelærerne har mye kompetanse og det er kjempenyttig å bruke denne kompetansen inn i forskningen. Da får du forskning som er veldig relevant for det som foregår i praksisfeltet, sier Oen.
– Vi prøver å finne nye måter å arbeide på. Et slikt samarbeid mellom praksisfeltet, forskere og kommunen som barnehageeier, gir en unik mulighet til å se problemstillinger fra forskjellige vinkler og sette ideer ut i livet, sier hun.
Kritisk blikk på egen praksis
En av barnehagene som deltar i prosjektet er Sollien barnehage. Pedagogisk konsulent Sissel Knudsen forteller at de har valgt leke- og læringsmiljø som fokusområde.
– Det er viktig å være i konstant utvikling på dette området og ta innover seg ny kunnskap som kommer frem gjennom forskning. Vi ser med kritisk blikk på det vi gjør: Hvordan kan vi utvikle oss og tilrettelegge for at barna skal ha spennende dager i barnehagen? sier hun.
– Etter den første workshopen i januar jobbet vi frem en problemstilling. Den dannet utgangspunkt for et lite prosjekt der vi gjorde endringer i lekemiljøet vårt. Hele personalet var med på å skrive praksisfortellinger, barnehagelærerne gjorde også andre type observasjoner og barna tok bilder av sine favorittsteder. Dette for å dokumentere arbeidet, forteller Knudsen.
Under neste workshop skal arbeidet presenteres for de andre barnehagene og forskerne, opplyser hun.
– For oss har det vært viktig å involvere alle ansatte i arbeidet med prosjektet ute i barnehagen, sier Knudsen.
– Gode dialoger
– Hvordan er det å samarbeide med forskerne?
– Vår opplevelse er absolutt at forskerne er opptatt av at dette skal være et samarbeid. Det har vært gode dialoger for å komme frem til fokusområder og problemstillinger, sier Knudsen.
– For oss er dette prosjektet en spennende mulighet til å se på hvordan vi som barnehage kan utvikle oss i takt med hva som er viktig for barn nå og i fremtiden, sier hun.
Koronaviruset skaper utfordringer
Prosjektet startet opp i november 2019 og skal vare frem til november i år. Forsker Marion Oen forteller at utbruddet av koronaviruset skaper enkelte utfordringer.
Planen er å gjennomføre neste workshop i slutten mai. På grunn av smittevernhensyn kan ikke barnehagelærerne og forskerne samles fysisk denne gangen.
– Derfor har vi satt opp en digital møteplass, forteller hun.
Også Sissel Knudsen i Sollien barnehage forteller om utfordringer som følge av koronaviruset.
– Det er mer utfordrende å drive kvalitetsutviklingsarbeid når personalet av smittevernhensyn ikke kan samles i ett rom for å reflektere sammen. Vi har en problemstilling og noen tanker om hva vi vil gjøre, men vi vet ikke helt hva resultatet blir. Å være i en slik prosess uten å ha et fysisk møtepunkt der vi kan reflektere over arbeidet sammen, er veldig uvant, sier hun.
– Et forprosjekt
Om lag seks måneder har gått siden prosjektet startet opp.
Professor Elin Eriksen Ødegaard ved HVL forteller at de foreløpig ikke har noen resultater som kan deles med omverdenen.
– Vi er midt i en utprøvingsfase, men vi ser at det jobbes godt i personalgruppene, sier hun.
– Dette er et forprosjekt, et innovasjonsprosjekt der vi tester ut en spesifikk metodologi. Vi skal skrive en rapport om erfaringene med denne måten å arbeide på. Hvis dette viser seg å ha en positiv virkning på kvalitetsutviklingen i deltakerbarnehagene vil vi etter hvert prøve metoden ut i større målestokk, med flere barnehager, avslutter Ødegaard.