Førskoleavdelinger – en ny trend i barnehagene?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Vi har merket oss at flere barnehager har begynt med eller vurderer å begynne med egne førskoleavdelinger for de eldste barna. Vi ønsker en debatt rundt konsekvenser før denne trenden er på plass i barnehagene for fullt.

I samtaler med ansatte argumenteres det gjerne med at «foreldre ønsker dette» eller «det er mange andre som gjør dette». Vi ønsker dypere refleksjoner rundt barnets beste i forbindelse med førskoleavdelinger.

Det finnes variasjoner i organisering i barnehager, men mange steder begynner barna først på småbarnsavdeling. Etter et år eller to har man overgang til en storbarnsavdeling. En egen førskoleavdeling vil i disse tilfellene bety en tredje overgang for barnet. Det er vesentlig å stille spørsmål ved om barnet er tjent med den ekstra overgangen så tett på den store overgangen som skolestart er.

Overganger kan ha stor betydning for barnets liv og selvforståelse, og det er derfor en viktig pedagogisk oppgave å ha fokus på overgangene (Broström, 2019, s. 9). Overganger innebærer forandringer i tilhørighet, kultur og status (Ackesjö, 2023). Barnet lærer noe om seg selv og mennesker rundt seg i overganger. Gode overganger forutsetter gode relasjoner mellom alle involverte (Hogsnes, 2019, s. 61).

Nye brudd

Et argument vi har hørt brukt, er at barnehagene har så mye erfaring med å få til gode overganger at dette ikke vil være noe problem. Vi tviler ikke på at ansatte i barnehager er gode på overganger, men vi mener samtidig at de erfaringene man har med overganger ikke direkte kan overføres til denne overgangen. Den vil komme svært tett på den store overgangen fra barnehage til skole. Alle overganger er utfordrende for barn, og de må derfor forberedes godt (Broström, 2019, s. 14). Noen barn blir fort trygge på nye avdelinger, mens andre bruker mye tid og vil kanskje ikke falle helt til ro før det har gått flere måneder.

Om overgangen til ny avdeling er forberedt godt, vil det si at barnet i flere måneder før oppstart på førskoleavdeling har vært i «overgangsmodus» da det har visst at noe nytt kommer og et annet kapittel skal avsluttes. Så skjer det samme igjen når man omsider har begynt å falle til ro på førskoleavdelingen, for da skal skolestarten forberedes. Det er mye forventninger i luften det siste året i barnehagen. Det snakkes mye om skolestart, og det i seg selv kan gi uro og vekke sterke følelser hos barn. Da er det viktig å ha trygge voksne rundt seg som kjenner barnet godt, kan lese barnets signaler og se hva det trenger.

Ved bruk av egne førskoleavdelinger vil det være nye voksne å bli kjent med, og vennskap på tvers av aldersgrupper som brytes opp. Det må etableres nye vennskap, og etter ett år blir det nye brudd og nye vennskap igjen, da det sjelden er slik at alle førskolebarn i en barnehage begynner på samme skole.

Hva er motivasjonen?

Det vil muligens kunne være en forskjell på konsekvenser for barnet ut fra størrelse på barnehager. I en liten barnehage der «alle kjenner alle» vil det kanskje gå fint for mange av barna å bytte over til en førskoleavdeling. Kanskje alle barna skal begynne på samme skole også. Men hva med de virkelig store barnehagene der man har over 70 førskolebarn som er fordelt på mange ulike avdelinger og ulike bygg, og som skal begynne på mange ulike skoler? Der kjenner ikke alle hverandre fra før, og da vil det virkelig bli snakk om en stor overgang. Er det til barnets beste så tett på skolestart?

Videre kan man lure på hva som egentlig er motivasjonen bak førskoleavdelinger. Er det økonomisk motivert mer enn faglig forankret og til barnets beste? Kan det være politiske motiver i bunn, med et ønske om mer «skole» inn i barnehagen? Når noen argumenterer med at foreldre ønsker førskoleavdelinger, kan man lure på hvorfor de ønsker det. Er det fordi de tenker at det blir mer «skoleaktiviteter» for barna på en slik avdeling, og at barna da står bedre rustet i møte med skolen? Da vil det i så fall være viktig at pedagogene kommer på banen med kunnskap om forskning på hva barn faktisk trenger før de begynner på skolen.

Viktige barnehagepedagogiske tradisjoner kan fortrenges ved et for smalt fokus på akademiske ferdigheter (Øksnes, Smeby, Olaussen, Lyngseth & Rotli, 2023). Lek skal være barnehagens kjernevirksomhet, og barnas frie lek har en egenverdi. Sosiale ferdigheter, å kunne leke sammen med andre og etablere vennskap og selvstendighet, er viktigere før skolestart enn det å kunne klare å sitte stille og jobbe med skolearbeid. Noen barn opplever gjennom typiske «skoleaktiviteter» i barnehagen at de ikke strekker til allerede før de har begynt på skolen. Dette står i kontrast til rammeplanens fokus på at: «Barnehagen skal bidra til at barna skal avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner» (Udir, 2017, s. 34).

Må ikke forhaste oss

Vi har inntrykk av at ansatte i barnehagen strekker seg langt for å gjøre barnas overgang til skolen så god som mulig. Man vet at det barna møter der står i stor kontrast til hverdagen i barnehagen der det er mye lek og man er mye ute. I beste mening vil man forberede barna på alle måter. Sammenhenger og kontinuitet er viktig for barn i overganger (Broström, 2019; Hogsnes, 2019), og ansvaret for overgangen har nok tradisjonelt sett hvilt sterkest på barnehagen. I motsetning til dette ønsker OECD et fokus på at skolene må bli klar for barna istedenfor at det bare er barna som skal bli klar for skolen. Det ses som problematisk at barnehagen blir «skolifisert» for at barna skal bli klar for skolen (OECD, 2017, s. 254).

Thoresen og Aukland (2020) påpeker at det er et tankekors at man må bruke hele det siste året i barnehagen på å gjøre barna skoleklare. Dette da det faktisk er skolen som skal være moden og klar for barna som kommer, med sine individuelle forutsetninger og aktive kropper.

Skal man da virkelig gå motsatt vei i barnehagen ved å innføre førskoleavdelinger?

Kanskje innføres dette noen steder uten mer «skolearbeid» i tankene enn det mange allerede har i førskolegrupper en gang eller to i uken. Men vi vil tro at veien er kortere i retning en slik utvikling om man allerede har en avdeling med bare førskolebarn. Når en ny organisering først er på plass, om det er snakk om organisering av avdelinger i barnehagen, eller for så vidt også når 6-åringer skulle inn i skolen, er det vanskeligere å gå tilbake til det opprinnelige. Derfor vil det være viktig å ikke forhaste seg inn i ny organisering uten grundige faglige refleksjoner som utgangspunkt.