Barnehagene tok Fredrikstad kommune til Høyesterett. Konsekvensene kan bli store

– Lagmannsrettens dom er feil.

Det sa Advokat Morten Steenstrup fra advokatfirmaet SANDS da forhandlingene i Høyesterett startet torsdag. Han representerer en rekke private barnehager i Fredrikstad. Nå er det opp til Høyesterett å avgjøre om kommunens beregninger av tilskudd var i henhold til loven og forskriftene.

Det er tilskuddene for 2014 og 2015 det er strid om. Og både tingretten og lagmannsretten har konkludert med at Fredrikstad kommune ikke har gjort noe galt. Men barnehagene er ikke enig, og nå er det opp til Høyesterett å avgjøre om kommunens vedtak er gyldige eller ikke.

Beregning

Et av spørsmålene som er sentralt er hvorvidt kommunen har hatt lov til å telle med barn ved fire spesialavdelinger i tre kommunale barnehager, samtidig som det meste av lønnsutgiftene ved avdelingene er holdt utenfor.

Slik tilskuddene til barnehagene beregnes, vil konsekvensen av å holde utgiftene utenfor være at de private barnehagene får lavere tilskudd.

– Vi mener kommunen beregnet dette i strid med loven, og det er derfor vi står her. Hva betyr dette for de private barnehagene? Det har vi ikke et nøyaktig tall på, men et anslag sier at det kan være mellom fire og sju millioner kroner, sa Steenstrup.

Dette er første gang Høyesterett tar stilling til en sak hvor spørsmålet handler om likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager.

– Saken reiser mange prinsipielle spørsmål, uttalte Steenstrup.

Konsekvenser

Det kom også partshjelper for barnehagene, PBL (Private barnehagers landsforbund) og advokat Einar Brunes, inn på.

– PBL er særlig opptatt av konsekvensen av lagmannsrettens dom. Resultatet setter prinsippet om økonomisk likebehandling til side. Dommen åpner for at kommunen kan holde ordinære kostnader utenfor tilskuddsberegninger. Det vil gi private barnehager mindre tilskudd de kan bruke til å gi barn et godt tilbud enn det kommunens egne barnehager har, sa Brunes.

Han pekte på at denne saken er et særtilfelle.

– Det er ikke mange kommuner som praktiserer dette på samme måte som Fredrikstad kommune så langt. Et annet kjent tilfelle er Sarpsborg. I 2019 fikk 9.200 barn spesialpedagogisk hjelp i kommunale barnehager Det er en betydelig andel barn som har spesielle behov som gjør at de har rett til spesialpedagogisk hjelp. Og det er ingen regler som hindrer kommunene å organisere seg som Fredrikstad kommune har gjort, sa Brunes, og viste til at et medhold til Fredrikstad kommune i denne saken ville åpne for at barn tas med i beregninger, uten at andre ansatte blir med.

En slik åpning vil kunne føre til at andre kommuner velger å organisere barnehagedriften sin på lignende måte for å spare penger.

PBL og barnehagene mente at det riktige ville være at hvis lønn skulle holdes utenfor, måtte også barna holdes utenfor. Alternativt måtte kommunen sørge for at kostnadene til det ordinære barnehagetilbudet ble tatt med.

Ikke noe galt

Advokat Alex Borch fra advokatfirmaet Hjort representerte kommunen i Høyesterett, han var klar på at kommunen mente at de ikke hadde gjort noe feil. Og viste videre til avgjørelsene fra både tingretten og lagmannsretten som hadde samme konklusjon.

– Avdelingene det her er snakk om, er en integrert del av en ordinær barnehage. Fredrikstad kommune satset på integrasjon og interaksjon mellom barn med spesielle behov og andre. Ikke isolasjon. Og i den grad det antydes at kommunen har organisert tilbudet for å få en så lav tilskuddssats som mulig, tar vi sterk avstand fra det. Avdelingene er organisert slik, for at de etter kommunens syn, ville gi det beste tilbudet til barna, sa Borch.

For ordens skyld: Barnehage.no er eid av PBL, som er partshjelper for de private barnehagene i retten.