Barnehagene og Fredrikstad kommune møttes i Høyesterett – fortsatt uenige om tilskudd

– Vi mener kommunens nye tallgrunnlag inneholder vesentlige feil og mangler, skriver advokat Hans-Are Nyheim i en av klagene som er oversendt kommunen. Han representerer barnehagene på vegne av PBL (Private Barnehagers Landsforbund).

Det var i en historisk dom fra tidligere i år at Høyesterett slo fast at Fredrikstad kommune ikke likebehandlet kommunale og private barnehager. Samtidig konkluderte landets øverste domstol med at kommunens vedtak om tilskudd for 2014 og 2015 var ugyldige. Som en konsekvens av dette må kommunen beregne tilskuddene på nytt. Og det har kommunen også gjort, men barnehagene er ikke fornøyde. Dermed har de nok en gang klaget på kommunens nye tilskuddsvedtak, både for 2014 og 2015.

Personalkostnader

– Når Fredrikstad kommune fortsatt har med barn hvis personal og personalkostnader er fjernet, samt fjerner ordinære driftsutgifter fra sitt tallgrunnlag, så gjør det at tilskuddsbeløp per heltidsplass til de private barnehagene blir lavere enn Fredrikstad kommunes gjennomsnittlige finansiering av driftskostnader ordinær drift i egne kommunale barnehager, skriver advokat Nyheim i klagen.

Og nettopp personalkostnader og hva som eventuelt skulle kunne trekkes fra var ett av temaene som var gjeldende da tilskuddsberegningssaken gikk for rettssystemet. Der var et av spørsmålene om kommunen hadde lov til å telle med samtlige barn ved fire spesialavdelinger i tre kommunale barnehager, samtidig som det meste av lønnsutgifter ved disse avdelingene ble holdt utenfor ved beregningen av kostnader. Hvis barnetallet er beregnet for høyt, samtidig som lønnsutgifter holdes utenfor, vil det få negative konsekvenser for tilskuddene til de private barnehagene.

LES OGSÅ:

Historisk høyesterettsdom: Fredrikstad kommune har ikke likebehandlet private og kommunale barnehager

Administrasjonspåslag

Et annet spørsmål Statsforvalteren må ta stilling til, er hva som skal regnes som såkalte sektoruavhengige utgifter, og hva de private barnehagene får kompensert gjennom det såkalte administrasjonspåslaget.

– Fredrikstad kommune er av den formening at de har et tolkningsrom hva dette angår. Det er vi uenig i. Utgiftene Fredrikstad kommune trekker ut er ikke å klassifisere som sektoruavhengige utgifter. Tvert imot er de å klassifisere som ordinære driftsutgifter og dermed utgifter som skal inngå i det kommunale tallgrunnlaget når tilskuddssatser beregnes. Utgiftene er en direkte konsekvens av aktiviteten i de kommunale barnehager, heter det i klagen.

Det har ikke lyktes barnehage.no å få en kommentar fra Gøril Pedersen Bjerknes, etatssjef for barnehager i Fredrikstad kommune. Til f-b.no uttaler Bjerknes:

– Fredrikstad kommune bekrefter at vi har ulikt syn på dette, og klagene fra de private barnehagene sendes til Statsforvalteren. Vi imøteser klagebehandlingen der.

Utfordring

Ifølge en statusrapport for oppvekst- og utdanningsseksjonen i Fredrikstad kommune, har dommen fra Høyesterett ført til økte utgifter. Barnehageetaten har et merforbruk per mars på 9,4 millioner kroner.

– Etaten beregner og betaler fortløpende ut tilskudd til private barnehager som følge av Høyesterettsdommen. Justeringen av tilskuddssatsen for 2021 er beregnet til å gi en en økt overføring på 3,4 millioner kroner. Det var ikke budsjettert for disse utgiftene som følge av dommen i Høyesterett i 2021 i barnehageetaten. Konsekvensene av dommen vil derfor prege det økonomiske resultatet i etaten gjennom året. Endringer i sammensetningen av små og store barnehagebarn ved telling 15.12.20 medfører en høyere samlet tilskuddssats på rundt 3 millioner kroner. Barn med vedtak om spesialpedagogiske tiltak øker, og spesielt ser vi en økning i barn med behov for omfattende vedtak. Dette vil justeres seg noe ned ved nytt barnehageår. Vi følger utviklingen nøye, heter det i saksframlegget som politikerne i oppvekstutvalget behandlet 12. mai i år.

For ordens skyld: PBL-advokat Hans-Are Nyheim representerer barnehagene. Barnehage.no eies av PBL.