Nå er hele pensjonskuttet tatt. Private barnehager bidrar til å finansiere skrytelista

I fjor var gratis barnehage for alle barn i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark blant de store statsbudsjett-nyhetene.

I 2024 kommer regningen med helårseffekt, og den er på 71,3 millioner kroner.

Massivt kutt

Til sammenligning: Det mange opplevde som en stor negativ overraskelse i statsbudsjettet for to år siden, var et kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager i størrelsesorden mer enn en halv milliard kroner.

Konsernene (alle som eier mer enn én barnehage) fikk hele kuttet fra og med 2022, mens det for enkeltstående barnehager ble innført trinnvis.

Begrunnelsen var at kuttet ville bli særlig tøft for de minste aktørene.

Fra og med 2024, stiller imidlertid alle private barnehager likt, med et pensjonstilskudd som har krympet fra 13 til 10 prosent av lønnskostnadene til de kommunale barnehagene i hjemkommunen.

Statens besparelse på at de siste små/enkeltstående barnehagene ved årsskiftet tar siste trinnet ned fra 11 til 10 prosent?

57,5 millioner 2024-kroner.

Tallene er hentet fra Kommunal- og distriktsdepartementets oversikt over endringer i rammetilskuddet til kommunene.

– En ulykke for alle

–Pensjonskuttet er en ulykke for alle typer private barnehager, uavhengig av hva regjeringen bruker de innsparte midlene på. Politikerne har redusert tilskuddene med 600 millioner kroner - dette er mer enn de private barnehagene hadde i samlet årsresultat før kuttet ble innført. Dermed har syv av ti barnehager måttet kutte i alt fra vikarbruk, kompetanseheving og vedlikehold, til aktiviteter for barna, sier administrerende direktør i PBL (Private Barnehagers Landsforbund), Jørn-Tommy Schjelderup, til Barnehage.no.

LES MER:

Prøvde å få politikerne til å forstå. Nå har gründerne gitt opp og solgt

– En annen direkte konsekvens av regjeringens barnehagepolitikk er at dyktige gründere gir opp livsverkene sine. Senest denne uken ble det kjent at gründerne bak den svært anerkjente barnehagen Småfolk AS i Etne, som gjerne skulle ha fortsatt som eiere i sektoren, ikke tør annet enn å selge, fortsetter han.

PBL registrerer også av statsbudsjettet at regjeringen neste år vil trekke 57,6 millioner kroner fra kommunene som en konsekvens av kutt i pensjonstilskuddet.

– Ettersom pensjonskuttet i 2024 er på nesten det dobbelte; altså en seigpining av private barnehager til å styrke kommunens evne til å bruke penger på alt annet enn barnehage. Det rimer dårlig med uttrykte ambisjoner om høyere kvalitet i sektoren.

De frie inntektene

Både private og kommunalt eide barnehager finansieres i all hovedsak av kommunenes frie inntekter (rammetilskudd og skatteinntekter).

Disse foreslås økt med 6,44 milliarder kroner i 2024.

Problemet er, ifølge hovedorganisasjonen Unio, at kombinasjonen av demografisk utgiftsvekst, kommunesektorens pensjonskostnader ut over anslått lønnsvekst, og regjeringens føringer knyttet til konkrete satsinger - spiser opp økningen i frie inntekter, og vel så det.

– Kommunene må kutte framfor å øke grunnbemanningen, og de må kutte framfor å sikre kvalifiserte lærere eller helsepersonell, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.

Hun påpeker at budsjettet vil gå ut over kvaliteten i velferdstjenestene.

Tusenlappen

Det har lenge vært kjent at regjeringen vil kutte maksprisen i barnehage fra 3000 til 2000 kroner i måneden fra og med 1. august 2024.

– Det nytter ikke å vifte med en tusenlapp for barnefamilier, hvis vi ikke har folk som vil jobbe i sektoren, at folk har valgfrihet og får tilbudt en barnehageplass når de trenger det, sier administrerende direktør i NHO Geneo, Karita Bekkemellem.

Deres reaksjon på budsjettforslaget, er at det rokker ved foreldrenes valgfrihet og barnas beste - og skaper utrygghet for tusenvis av barnehageansatte.

Ikke minst fordi regjeringen i budsjettdokumentene gjentar at den vil sende forslag til nye regler for styring og finansiering av private barnehager på høring i høst. Hos NHO frykter man blant annet åpning for tidsavgrensede tilskudd. 

– Vår bekymring er at det blir mer ansvar overført til en allerede hardt presset kommunesektor med de signaler som gis i statsbudsjettet om den kommende finansieringsordningen. I tillegg så ser vi dette her med at kompensasjon for pensjon ikke er ivaretatt, sier Bekkemellem også i meldingen fra NHO Geneo.

Ser ingen bedring

Da regjeringen for to år siden bestemte seg for å kutte pensjonstilskuddet fra 13 til 10 prosent, var det med et tydelig premiss om at flere barnehager som ikke fikk dekket sine reelle pensjonskostnader, skulle kunne få dem dekket etter søknad.

– Denne delen av planen har statsråden ikke løftet en finger for å følge opp, sier Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.

Hovedorganisasjonen KA, som representerer kirkelige og ideelle virksomheter, ser heller ingen bedring i rammevilkårene for sine medlemsbarnehager i budsjettforslaget.

– Vi forventer regjeringen oppfyller ambisjonen i Hurdalsplattformen om bedre rammevilkår for små private og ideelle barnehager. Det bør føre til et bedre pensjonstilskudd, økt administrasjonstilskudd til ideelle og en innretning på kapitaltilskuddet som gjør at reelle utgifter til bygg dekkes, sier direktør for politikk, ledelse og innovasjon, Jens A. Bjelland.