Toppen nådd! Nordlysgruppa bestående av skolestarterne William, Mille, Hannah, Lovise, Sofia, Bosaina, Nikolas og Emily i Vågønes musikk- og friluftsbarnehage er på rype- og bærjakt på Saltfjellet i Nordland sammen med pedagogisk leder Lars Espolin Johnsen (til høyre) og pedagogisk medarbeider Morten Kvæl (til venstre).

Tok skolestarterne med på rypejakt

– Om høsten pleier vi å snakke med barna om høsting av overskuddet fra naturen. Derfor ønsket vi å gjennomføre en skikkelig jakt, sier pedagogisk leder i Vågønes musikk- og friluftsbarnehage, Lars Espolin Johnson.

Publisert Sist oppdatert

Tidlig en høstdag i september la Nordlysgruppa i Vågønes musikk- og friluftsbarnehage i Bodø ut på langtur. Målet var Kjemåvatnet på Saltfjellet hvor de åtte skolestarterne skulle få være med på rypejakt.

– Vi har hatt rype som tema en god stund. Vi har omdøpt avdelingen vår til «Lirypa», og tidligere i år snakket vi mye om rypa og om høsting av overskuddet fra naturen da vi hadde om samisk kultur. Barna kan mye om dette, så nå ønsket vi å ta det et steg videre og komme oss ut på jakttur, forteller pedagogisk leder Lars Espolin Johnson. 

Kanskje den har gjemt seg?

At skolestarterne i Vågønes musikk- og friluftsbarnehage kan mye om rypa er tydelig. De vet hvilke lyder den lager, at den spiser krekling, einebær og bjørkeskudd og at den liker å gjemme seg i kratt. Kunnskap som er viktig å ha når man skal på rypejakt.

Men til tross for ivrig leting i diverse kratt både på turen til og fra Kjemåvatnet, var det ingen rype å oppdrive.

Selv ikke barnas forsøk på å kakle som ryper kunne lokke den frem.

– Kanskje den har gjemt seg i huset sitt? foreslår Bosaina.

– Eller kanskje den har gjemt seg under sengen sin? foreslår de andre barna.

– Kanskje den kjører bil? sier Mille.

– Sånn er det når man er på jakt. Det er ikke alltid man har hellet med seg, forklarer Johnson.

Sikkerhet i høysetet

Når man skal ha med barn på jakt må sikkerheten være på topp. Og sikkerhet var et sentralt tema både før og underveis på turen, forsikrer Johnson.

– Vi pratet på forhånd om at hvis det kom til en situasjon der det lettet fugl skulle barna stå helt i ro og se etter hvor fuglen eventuelt landet, og så skulle jeg gå dit. Det var ingen som fikk lov til å være med rundt selve situasjonen der skudd kunne bli avfyrt, sier den pedagogiske lederen.

– Hvordan forberedte dere ellers barna på selve jakten?

– Barna hadde sett en død rype før. Og vi snakket om at hvis vi så rype skulle jeg skyte den, og da kom rypa til å dø. Dette var de veldig innforstått med, forteller Johnson.

– Hva syntes foreldrene om at dere ville ta barna deres med på jakt?

– I god tid før turen ble det sendt ut forespørsel til foreldrene om det var greit at barna ble med på jakt.Tilbakemeldingene var veldig positive, og vi hadde også en foreldrerepresentant med på turen, sier den pedagogiske lederen.

Måtehold

Selv har Johnsen vært med på jakt siden han var sju år, og jaktet selv fra han var 13. Med over 20 års erfaring fra jakt, har han god kunnskap om naturen og forvaltning av denne.

Og med kunnskap følger respekt for vår rike flora og fauna.

– Det at vi høster av et overskudd i naturen betyr ikke at vi bare jakter rype. Her inngår plukking av bær, sopp, potet og mer. Dette er noe vi har en lang og rik tradisjon for i Norge og er en del av den norske kulturen. Det handler også om å lære om hvordan rypene lever, hva de spiser og hvordan de endrer seg med naturen, sier Johnson.

Å ta med ungene på jakt, handler altså ikke om matauk, men at man forholder seg til de kvoter som er satt av Statskog. Det handler om å vise måtehold derfor settes kvoter som skal gi en bærekraftig høsting av rypebestanden.

– Vi høster av et overskudd og tar en del av det som ville forsvinne på grunn av naturlig dødelighet, legger Johnsen til.

Og barna lærer mye på turen og under samtalene. Blant annet hvordan naturen påvirker livet til fuglen via rovdyr, tilgang på mat og endringer i landskapet.

Naturlig læring

Selv om Nordlysgruppa ikke fant noen rype denne gangen, var turen likevel full av høydepunkter.

I flotte høstomgivelser fikk barna utforske rypenes naturlige habitat, og de laget hjemmelaget «slush» av selvplukkede einebær, krekling og bjørkeskudd – ekte rypemat.

Lars Espolin Johnson mener barna også kan lære mye annet av en slik tur.

– Det blir veldig mye naturlig læring underveis ved å prate om hvordan høsten er kommet i fjellet og hvorfor bladene har blitt gule, sier den pedagogiske lederen.

Han forteller at det også ligger en annen tanke bak å ta skolestarterne med på en slik tur i begynnelsen av barnehageåret.

– Litt av årsaken til at vi ønsket å ta turen nå er for at denne gruppen skal bli samkjørt og få gode relasjoner til de andre i gruppen og til de voksne. Man merker tydelig hvordan de blir sammensveiset som gruppe i løpet av turen. Mange som kanskje ikke leker så mye sammen til vanlig finner hverandre på en annen måte, avslutter den pedagogiske lederen.

Rype- og skogsfuglkvoter:

For å sikre at vår forvaltning av ryper og skogsfugl er bærekraftig, takserer Statskog bestandene hver høst. Kvotene blir satt med bakgrunn i takstresultatene. Sjekk kvotene for ditt område her.

«Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Ved avgjørelsen om å tillate høsting og om fremgangsmåten ved høsting skal det videre legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øvrig. Det skal også legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på skade som arten gjør.»

Kilde: Naturmangfoldlovens § 16

Powered by Labrador CMS