– Ikke fjern utefag fra timeplanen!

«Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna:

- Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider.

- Utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen.

- Får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold.»

Sitatet ovenfor er hentet fra Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehageansattes svar på Bibelen, et styringsdokument som legger retningslinjer for hvordan norske barnehager skal driftes. Avsnittet kommer fra punkt 3.2 Kropp, bevegelse og helse. Et tema som sjeldent har vært mer aktuelt enn det det er i dag. Politikere, helsepersonell og flere fortviler over utviklingen. Barn og ungdom i Norge lider fedme på grunn av inaktivitet. Fedme som igjen kan komme av genetiske årsaker, men i hovedsak miljø. Noe vi mennesker kan påvirke, både i positiv og negativ retning. Utviklingen starter allerede i barnehagen! 

Jeg er 21 år og høsten 2014 startet jeg på barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Da hadde jeg jobbet i ett år som vikar i barnehage. Fra videregående skole har jeg tre år som student på idrettslinjen, og har tatt med meg mange aktiviteter, egenskaper og tanker fra idrettsfag og inn i rollen som barnehagelærer og assistent. De siste ukene har det dukket opp noen saker jeg har bitt meg fast i og som har provosert. 

Nemlig endring i fordypningsportefølje: Utefag er fjernet som en valgmulighet (sammen med blant annet småbarnspedagogikk og organisasjon og ledelse). 

Som liten gutt husker jeg alltid hva jeg syntes var morsomt i barnehagen. Det var å klatre i trærne, leke indianer og cowboy med kamerater i skogen, og gå på «jakt» etter dyr i skogen. Det å løpe og herje rundt. Den viltre leken fikk det til å kile i magen og jeg lo til jeg stupte. Og det var alltid ekstra stas dersom den voksne ble med på dette. 

Som voksen har jeg definitivt beholdt barnet i meg. Dersom vi er på tur i skogen og jeg ser ett tre som har falt, vil jeg utfordre meg selv ved å balansere over det. Har det regnet vil jeg sjekke hvor dypt det er og hvor mye det spruter dersom jeg tar løpefart og hopper oppi med gummistøvlene mine. Når snøen kommer vil jeg base i den, forme den og kaste den. Jeg vil tenne opp et bål, drikke kakao og kjenne på følelsen av hvor godt det er for kropp og sjel å være ute og se det gnistre fra bålet.

Dette er mine barndomsminner, som jeg fortsatt har utrolig glede av. Grunnen til at jeg vokste opp med å like det, var fordi jeg hadde voksne rundt meg som også hadde stor glede av det å være ute og oppdage ting. Videre lærte jeg på idrettsfag at man aldri blir for gammel til å leke og ha det gøy ute.

Den mest gøyale og lærerike forelesningen jeg har hatt på Høgskolen i løpet av de to årene jeg har studert her, var en time i fysisk fostring i første klasse. Vi skulle være ute i skogen en hel dag, og vi skulle se hva skogen innbydde til og lage ulike leker ut av det vi så og hadde tilgjengelig i skogen. Studentene fant og bant tømmer slik at vi kunne balansere, noen lagde huske, mens andre lagde andre kreative leker. I skogen finnes ufattelig mange muligheter, og det er kun fantasien som setter en begrensning.

• LES OGSÅ: – Lag middag på bål i hagen. Ungene kommer til å elske det!
• LES OGSÅ: – Barnehagene kan bli flinkere til å ta de enkle turene.

For at barn skal få oppleve glede, nysgjerrighet, utfordringer, mestring og førstehåndserfaringer i skogen trenger man aktive voksne som oppriktig liker å være ute og leke og oppdage ting. En voksens innstilling vil påvirke barnet i stor grad. Har man en voksen som kvier seg for å gå ut om det regner, ikke vil gå lang tur for da bli man sliten og som setter begrensninger for barna ved å for eksempel nekte barna og klatre i trærne eller hoppe fra stein til stein, så vil man også hemme barnas utvikling motorisk og barnas glede av å være ute. 

En episode jeg husker godt fra den siste praksisperioden min var to barn som gjerne ville balansere på et tre. De hadde gått til denne plassen mange ganger, men aldri balansert over hele. Selv syntes jeg at det virket utrolig spennende og kult, og jeg tok med meg barna til tømmerstokken og ble med dem opp på den, og vi klarte sammen og manøvrere oss over stokken. Det var helt fantastisk å se barnas reaksjon da de mestret det, og de ville gjøre det igjen og igjen. 

En annen ting som har gjort meg ganske opprørt er et vedtak i en bydel i Oslo der jeg har vært utplassert i praksis. Fra og med januar 2016 har det blitt lagt inn et forbud mot bursdagskaker. Dette får meg til å reagere sterkt. Tror man virkelig at de 18 kakene i året er det som er avgjørende for om barnet har en sunn eller usunn livsstil? Eller må man heller bli flinkere på å veilede foreldrene i kosthold og gi dem tips til fritidsaktiviteter og kunnskap om skogen? 

Det er mye mer viktig at barna har et sunt og variert kosthold i hverdagen. I situasjoner der barnet kommer med fiskepinner og oreokjeks hver dag, så må man inn og veilede. En matpakke bør inneholde rikelig med både proteiner og karbohydrater, men også fett og mineraler. Ved å sørge for at alle barn har en sunn og god hverdagsmat, vil det skapes energi og overskudd til å leke, oppdage og erfare.

Har ett barn bursdag og barnet ønsker å feire med kake, værsågod. En kake i ny og ned skader ingen. Dette er en sosial ting, som har vart i generasjoner og som barna kan være stolte av og fortelle videre til både barn og voksne at de har vært med på å lage/ kjøpt. Det samme gjelder spesielle høytider som jul. Det er klart peppekakebaking og hygge må være lov.

Et godt eksempel på dette er fra tiden min på idrettsfag. Vi var avhengig av å ha et godt og variert kosthold for å prestere og få gode karakterer i aktivtetsfagene. Likevel hadde vi hver fredag en tradisjon som vi kalte bollefredag. Da kjøpte store deler av klassen inn hver sin bollepakke og hadde som i alt annet, konkurranse om hvem som klarte å spise flest.

Poenget mitt er: Det er 365 dager i året, der det er innholdet i hverdagen som teller, ikke de spesielle anledningene.

Jeg vet at politikere er veldig opptatt av at vi skal score bra på språk, matematikk og lignende, men vi må for all del ikke glemme barnas behov og barnas interesserer opp i dette. Barnas frie lek og lekens egenverdi har en enorm nytteverdi. Ved å fjerne utefag som en fordypning, vil man også hindre kommende barnehagelæreres mulighet til å lære seg å bli glad i naturen og det å ferdes ute, som igjen vil påvirke barnas forhold til det å være ute og ferdes i naturen.

Det å fjerne en mulighet for videre opplæring i det å være ute med barn, og samtidig legge inn forbud mot bursdagskaker er et skritt i helt feil retning, dersom målet er god helse og aktivitet blant barn!