– Folk flest er ikke trygge nok

Lena Aksland Møller jobber som daglig leder ved Kragskogen barnehage i Oslo. Hun er også soppsakkyndig. Og har kanskje et inntrykk av hvordan det står til med soppkjennskapen blant barnehagefolket?

– Jeg tror at folk flest ikke er trygge nok på sopp. Det er veldig mange som har stor respekt for sopp. Jeg tenker ofte sånn at det kan sammenlignes med bær. Det fins både giftige og spiselige røde bær i skogen. Men alle voksne er trygge nok på å la barna spise tyttebær, selv om det fins giftige liljekonvall-bær som også er røde. Generelt er soppkunnskapen kanskje ikke så høy, sier Møller.

Rammeplanen

Ifølge rammeplanen skal barnehagen bidra til at barna «opplever og utforsker naturen og naturens mangfold». Personalet skal «legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring.»

– Bør barnehagen ta et større ansvar for at barna får kjennskap til sopp, tenker du?

– Jeg tror i hvert fall ikke det vil være feil. Jeg opplever at vi i barnehagen har fått et stadig større ansvar for hva barn faktisk lærer om naturen. Mange barn er kanskje mer på tur med barnehagen enn de er med familien. Så kanskje bør vi ta med litt mer av mangfoldet, og det gjelder ikke bare sopp, svarer Møller.

– Det er veldig få sopper som er veldig farlige. Og man skal aldri spise sopp som ikke er behandlet uansett. Ikke spise rå sopp. Men det er ikke farlig å ta på sopp, og ikke farlig å bli kjent med sopp. Det er som med planter, man kan ha med seg en bok og snakke om kjennetegn og begreper som det er lurt å lære. Det fins masse fine muligheter for gode samtaler, fortsetter hun.

– Kule skapninger

– Det er ganske mye kult man kan snakke med barn om når det gjelder sopp, for det er ganske kule skapninger, samtykker Lene Johansen, redaktør i magasinet Sopp og nyttevekster.

Visste du for eksempel at soppene har de samme celleveggene som dyr har, og ikke som planter? Og at de slett ikke står stille, men beveger seg på store områder under bakken? At det vi tenker på som soppen, egentlig bare er frukten? Mens soppen hele tiden befinner seg nedi jorda og inni treverket som et tredimensjonalt nettverk med «magen på utsiden», fordi den spiser det den har rundt seg?

At sopp gir fra seg mineraler til trærnes røtter i bytte mot næring? At de er naturens «vaktmestere» som rydder opp i løv og annet?

Og visste du at det fins folk som kan lage papir og fargestoff av kjuker som vokser på trær?

For Møllers del har fascinasjon og interesse gått i arv.

– Jeg har vokst opp med det. Mor var også soppsakkyndig, så jeg fikk det inn i ryggmargen fra barnsben av, at man må passe seg for noen, og at det er noen som er gode som matsopp. Akkurat som bær og fisk og mye annet man kan høste av i naturen.

Lager mat på bål

Når hun tar de eldste barnegruppene i Kragskogen barnehage med på sopptur, er målet å finne matsopp. Da ser de gjerne etter kantarell, traktkantarell, fåresopp og matriske.

– Men vi finner også andre ting som vi ser på, og så kan vi studere kjennetegn som for eksempel om soppen har pigger eller skiver under hatten. Sortering er jo også en ting som barn skal lære.

Barna kan få plukke, men de må se at soppen er frisk. At den ikke er rotten, gammel eller markspist.

– Det er veldig strengt regime på mine soppturer. Jeg har hovedkurven, og det vi skal lage mat av går alltid gjennom mine hender. Og så prøver jeg å lære barna at vi må se på og undersøke hver eneste sopp – se på farge, fasong, stilk og undersiden.

Ofte lager de mat på bål. Da har de med seg ferdig snittet purre og smårettbacon eller kalkunpølse som de har i panna sammen med soppen etter å ha stekt den. Og så har de med loffskiver.

– Og da vil barna smake?

– Ja, loff får de aldri ellers, så det er veldig stas, ler Møller.

Får ikke lov

Ikke alle barnehager har soppsakkyndige i staben, og mange kjenner seg nok utrygge. Møller har sett eksempler på at barn ikke en gang får ta på det de finner på tur, og i alle fall ikke uten hansker.

– Og så er det den balansen. Vi skal ha respekt for at sopp kan være giftig. Det er ikke farlig å ta på sopp, men vi lar ikke barn som suger på fingrene leke med de giftigste. Særlig ikke giftslørsopp, hvor selv det å få i seg små fragmenter er alvorlig. Men det fins så mange andre …

Ifølge Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF), er det fire virkelig farlige sopper som man bør lære seg: Spiss giftslørsopp, butt giftslørsopp, hvit fluesopp og grønn fluesopp.

Og så fins det et stort antall andre sopper, noen giftige og noen spiselige.

– Jeg skjønner at folk er skeptiske og synes det er vanskelig å se forskjell. Da handler det om å lære kjennetegn og bli trygg på noen sopparter. Lærer man seg og blir ordentlig trygg på fire gode matsopper i tillegg til de fire giftige, så har man et godt utgangspunkt, mener Møller.

– Vi vil jo at folk skal være forsiktig. Det er et stort ansvar å ha med andres barn på tur.

Inspirasjon og råd

NSNF ga sommeren 2020 ut en brosjyre med råd og tips om sopp i barnehagen, med Lena Aksland Møller som en av to forfattere. Den inneholder blant annet en liten soppskole hvor man kan lære begreper og om soppens oppbygning, samt kilder til inspirasjon og noen vanlige spørsmål og svar.

Ett av dem går på om barnehager bør ha det i sin daglige sjekkliste å plukke vekk sopp fra uteområdet. Svaret er – kanskje overraskende for noen – at ja, alle sopper bør plukkes bort.

– Vi har forhørt oss med Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam, som kanskje er best i landet på soppgifter. Barn liker å leke at de lager mat, og det å spise rå sopp er ikke bra, selv om den ikke er giftig. Man kan bli dårlig av det. Derfor endte vi på det svaret. De yngste barna i barnehagen putter alt i munnen. Og soppene dukker opp over natta. Så i vår barnehage plukker vi bort soppen daglig.

Å følge ting fra du finner det til du får det på brødskiva di, er en berikelse i hverdagen, synes Møller. Men de voksne må ha litt kunnskap og være trygge før de kan formidle videre til barna.

– Det er lurt å begynne med få sopper, og vite hva man skal se etter der man går på tur. Vi bruker å ta på oss imaginære soppbriller, er rådet hun gir.