På Geitmyra Matkultursenter i Oslo, blir ikke barnehagebarna presentert for nei-mat og ja-mat. De får heller kunnskap om hvor maten kommer fra og hva den gjør med kroppen. Og på Geitmyra er hver fredag «Superfredag» der de tar i mot barnehager og skoler som ønsker å lære mer om god og sunn mat.
Nettopp denne fredagen er det Frognerkilen barnehage som er på kurs og da er det barna som er kokkene.
– Det stemmer. Dere skal lage maten selv og i dag er det knekkebrød, suppe og dessert som står på menyen, sier kokk og lærer på Geitmyra, Camilla Stang.
– Maten barna lager selv, smaker gjerne ekstra godt. Og vi har en regel her på Geitmyra; vi må gjerne fortelle folk hva vi liker, men vi er ikke så interesserte i å snakke om hva vi ikke liker, sier Stang og får støtte i forfatter av boka «Mathjelpen for foreldre», Magnus Thorvik.
Artig å se hvor maten kommer fra
– Hvordan praktiserer dere det å introduser nye smaker til barna?
– Vi opplever at de fleste tør å smake. Hos oss er barna kokkene, og det er mye lettere for dem å smake på noe de selv har laget og de har et eierforhold til. Vi ser også at de fleste barna synes det er morsomt å spise mat de vet hvor kommer fra - grønnsaker de har plukket selv i den økologiske skolehagen vår, egg fra hønsegården, fisk de har vært med på å filetere, eller kryddere de har mortret selv, sier Thorvik.
– Hvilken mat er som typisk lages her?
– Med barnehager lager vi alt fra purre- og potetsuppe med røykelaks og ørretrogn, til fiskeburger, gresskarsuppe med spiskummen og kokosmelk eller hjemmelaget pasta. God, vanlig hjemmelaget mat, men av og til med innslag de kanskje ikke er vant til. Blant barna som er her på skoleundervisning har vi hatt loddtrekning om å få spise fiskeøyne! På andre arrangementer har barn spist smalahove, snegler og rå brennesle med stor glede, forklarer Thorvik.
Geitmyra gjør et poeng av å bruke økologiske råvarer, og hageparsellen deres er endog Debio-sertifisert.
Camilla Stang viser barna noen små frø og lurer på om barna vet dere hva det er?
– Det kommer fra noe som er høyt og gult, røper Stang.
Sjiraff blir foreslått.
– Nei, det er solsikkefrø! Er det ikke rart at et så lite frø kan bli en kjempestor blomst? undrer Stang og sender frøene rundt så alle får smake.
– Er løken sint?
Så følger smaksprøver av gresskarfrø, linfrø, sesamfrø og flere typer korn. Barna får alle være med på å helle ingrediensene til knekkebrød i bollen, og så røre deigen sammen. Deigen blir helt på et bakepapir i en langpanne med et annet bakepapir oppå. Så får barna klemme deigen flat mellom papirene før langpanna settes i ovnen.
Så står purresuppa for tur. Barna skjærer løk. Det svir litt i øynene og noen får tårer i øynene. Purren er det noen som smaker på. Den smaker sterkt, som veldig sterk tyggegummi, hevder Nikolas. Hannes syntes det var nam helt fra begynnelsen. Stang freser løken.
– Katter freser når de er sinte. Hører dere løken nå? spør hun.
– Er løken sint? Den er vel lei seg for den skal dø, kommer det fra et av barna.
Med suppa på kok, er det over på eplekompotten som utgjør dagens dessert. Stang lurer på om barna vet hva honning er, før hun sender rundt krydder slik at alle får smake. Så lager de vaniljeyoghurt ved å skrape frøene ut av vaniljestenger og blander dem med litt brunt sukker og yoghurt naturell. Og epler må det jo være i eplekompott.
Så barna skjærer epler og smaker mye, det er lov. Eplene går i en gryte med krydderet og litt honning.
Så er maten klar og alle får suppe, knekkebrød, røykelaks og ørretrogn. Og barnas dom?
– Knekkebrødet var magnifico! utbryter Hannes fornøyd.
Nye smaker
– Hvordan er det å smake på noe nytt, som fiskeegg?
– Det er veldig bra å smake nye ting. Det kan hende kroppen liker det selv om jeg ikke liker det, sier Scott Magnus.
Lucie synes det er spennende, men Hannes synes rognen smaker vannfisk. Litt sterk Nemo-fisk, faktisk.
– De sprekker inni munnen. De ser ut som øyne! Mener Nikolas med bred støtte fra kompis Scott Magnus:
– Det er nesten som en eksplosjon inni munnen!Og når jeg blir stor skal jeg bli kokk!
– Hvordan opplever barna å få kunnskap om det de spiser?
– Barn er nysgjerrige. De har mer kunnskap enn man tror, og er alltid interessert i å lære mer. Jo mer de vet, jo mer blir de interessert i hva de spiser, og jo mer sannsynlig er det at de faktisk spiser maten. Det gjør dem bedre rustet til å ta gode matvalg når de blir store - både for matglede, miljø og for egen helse, sier Thorvik.
– Er det noe dere absolutt ikke gir barna?
– Det vel ingen grenser med mindre det er helsefarlig. Men meningen ved det vi driver med er å lære barn å bli glad i mat som gjør dem godt. Her spiser barna mat de har laget selv.
Ingenting er forbudt
– Den siste tiden har debatten om hva som skal være lov og ikke lov å spise i barnahagen dominert nyhetsbildet. Hva tenker dere om ja-mat og nei-mat?
– Ved å vite mer om hvor maten kommer fra, og mer om hvordan man lager god mat, får barna et bedre forhold til ja-maten uten at vi trenger å snakke om ja-mat og nei-mat. Med manglende kunnskap blir det ofte lettere å ty til nei-maten, som gjerne er industrimat. Når man vet hvor god "ja-maten" kan være, velger man den automatisk, men vi skal ikke ta lørdagsgodtet fra noen, mener Thorvik.
Styrer i Frognerkilen barnehage, er storfornøyd med kurset og konseptet «Superfredag».
– Vi har et spesielt fokus på mat hos oss. Vi serverer alle måltider i barnehagen og alt lages fra bunnen av, sier Ingrid Kvithyld.
Barnehagen har ingen kokk, så de ansatte lager mat på rundgang.
– Er det noe barna absolutt ikke får spise i barnehagen?
– Ikke egentlig. Men vi har fokus på sunn mat selv om vi ikke er en sukkerfri barnehage. Du kan jo kalle oss sukkerredusert. Barna får smake på alt, men alt med måte. Og vi har minst ett fiskemåltid i uka, sier Kvithyld og får støtte fra lille Nikolas:
– Kan vi være her resten av dagen? Kan vi være her resten av året? Kan vi være her resten av livet?
