Ingen strømhjelp i sikte
Vil kunne jevne seg ut over tid, svarer kunnskapsminister Tonje Brenna.
Publisert
Sist oppdatert
Hva vil statsråden gjøre for å hjelpe private barnehager og skoler med strømprisene?
Det er Helge André Njåstad (Frp) og Margret Hagerup (H) som reiser spørsmålet, skriftlig til henholdsvis kunnskapsministeren og olje- og energiministeren.
Njåstad med følgende begrunnelse:
«Alle opplever utfordringer med strømpriser om dagen. Kommunene har god økonomi og mange får i tillegg enorme inntekter gjennom eierskapet til kraftselskap. Private aktører som leverer tjenester for fellesskapet som private barnehager og skoler har også store utfordringer med strømutgiftene. Barnehagesektoren får først tilskudd basert på dagens kostnadsnivå med forsinkelse om 2 år. Dette fremstår som for dårlig for disse aktørene. FrPs forslag om å kompensere alle utgifter over 50 øre ville hjulpet hele næringslivet, inkludert private skoler og barnehager».
Eksempelet Unneland
Han legger til at den økonomiske situasjonen for mange barnehager er svært krevende, og at en undersøkelse blant 400 medlemmer i PBL i november viste at 47 prosent lå an til underskudd i 2021.
«De enorme strømregningene skaper en vanskelig situasjon her, spesielt siden det ikke finnes en egen ordning for strømstøtte til private barnehager», skriver Njåstad.
Han bruker eksempelet Unneland barnehage i Arna, som har vært omtalt av BT og Barnehage.no.
«Strømregningen for desember ble på 50.711 kroner. I desember 2020 var regningen på 13.870 kroner, i 2019 var den på 21.000. En mangedobling av strømprisen er vanskelig å takle for en liten barnehage.»
Stor forståelse
Margret Hagerup spør om statsråden vil oppfordre kommuner og fylkeskommuner om å bidra med strømstøtte overfor friskoler og private barnehager, slik de kompenserer egne barnehager og skoler.
Det er kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) som svarer begge. Og svaret er tilnærmet identisk:
«Kraftprisene har vært uvanlig høye i Sør-Norge gjennom 2021 og inn i 2022. Jeg har stor forståelse for at de høye strømprisene oppleves krevende for befolkningen», åpner Brenna.
Hun poengterer at regjeringen har prioritert å få på plass gode ordninger for vanlige folk ved å gjøre direkte kutt i private husholdningers strømregninger.
Tilskuddet til private barnehager og skoler baserer seg på utgiftene i offentlige barnehager og skoler, som på dette tidspunktet heller ikke er omfattet av egne strømstøtteordninger, skriver Brenna (som derfor vurderer premisset i spørsmålet fra Hagerup som feil).
2023 og 2024
«Tilskuddet til private barnehager beregnes av kommunene og er basert på driftsutgifter i kommunens egne barnehager. Driftstilskuddene er basert på to år gamle regnskap, og ikke faktiske utgifter til offentlige barnehager det enkelte år. Det betyr at utgifter som varierer fra år til år, som eksempelvis strømutgifter, ikke vil bli kompensert på det faktiske utgiftsnivået i de kommunale barnehagene det enkelte år. Men det vil likevel kunne jevne seg ut over tid», skriver Brenna.
«Private barnehager vil få økt tilskudd i de kommunene hvor strømprisene har gitt brutto merkostnader for de kommunale barnehagene. En del av utfordringen for de private barnehagene er at tilskuddsberegningen gjøres basert på regnskapstallene fra to år tidligere, og de vil i utgangspunktet ikke bli kompensert for de høye strømutgiftene som er nå før i 2023 og 2024», fortsetter hun.
Avslutningsvis gjør hun klart at regjeringen følger situasjonen i strømmarkedet tett og hvilke konsekvenser det får for ulike sektorer – og at eventuelle nye støtteordninger er et budsjettspørsmål som regjeringen må komme tilbake til.
