Vil ha løpende opptak: – Dagens ordning rammer særlig kvinner

I dag har barn som fyller ett år senest innen utgangen av august rett til barnehageplass fra august samme år som barnet fyller ett år. Barn som fyller ett år i september, oktober eller november har rett til plass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år.

– Dagens opptaksordning fører til at mange foreldre må ta ut ulønnet permisjon for å være hjemme med barnet, og dette rammer i særlig grad kvinner, står det i forslaget Frp nå fremmer i form av et representantforslag til Stortinget.

– Er det tilfeldig at forslaget kommer 8. mars?

– Det er det ikke. Et så godt forslag kunne vært lagt fram når som helst, men i og med at det er et viktig forslag for familiepolitikk og muligheten til å komme seg tilbake i jobb, er det en god dag å fremme det på, sier Himanshu Gulati til barnehage.no.

Han sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og mener dagens system er utdatert og ikke tilpasset dagens samfunn.

– Når på året barnet er født skal ikke ha betydning for når man har rett til barnehageplass. Er barnet ditt født i mellom februar og juli har man i de aller fleste kommuner ikke rett på barnehageplass før august året etter, sier han, og fortsetter:

– Med dagens opptak risikerer man å være hjemme et halvt år ekstra på grunn av at man i de fleste kommuner har ett hovedopptak i året. Dette mener vi familiene er best i stand til å velg.

5,7 milliarder

At et barn står på venteliste sier ikke noe om hvor lenge det er siden barnet har søkt om plass. Etter hvert som retten til plass er utvidet ser det ut til at søking og tildeling av plasser i større grad skjer fortløpende i stedet for at det er knyttet til et hovedopptak. Nesten alle kommuner har ulike varianter av supplerende opptak, ifølge Udir.

– Er dette et stort problem?

– De fleste småbarnsforeldre har nok kjent på problematikken, eller kjenner noen som blir påvirket av det rigide opptakssystemet. Det er åpenbart mange familier som ikke får planlagt som de ønsker, fordi systemet er som det er. Det vi foreslår nå er en modernisering av loven som vil komme familiene til gode og gi dem frihet, sier Gulati.

Frp er ikke det eneste partiet som er opptatt av barnehageopptaket. Venstre har det samme i sitt partiprogram, mens Marit Knutsdatter Strand (Sp) stilte spørsmål om dette til daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) høsten 2019. Hun spurte blant annet om hvor mye en slik endring ville koste.

Da var svaret at: «Kunnskapsdepartementet har tidligere anslått kostnaden ved en slik rettighetsutvidelse til om lag 5,7 mrd. kroner».

– Hvor skal pengene hentes?

– Detaljene må vi få vise fram i budsjettet vårt, men staten har store overskudd. Dette handler om prioriteringer. Dessuten må man regne på hva samfunnet får tilbake. At foreldre får mulighet til å komme tilbake i jobb når de ønsker er ikke en utgift, men en investering, den samfunnsmessige gevinsten må også regnes inn, sier Frp-politikeren.

Bekymret for de private

I forslaget stå det blant annet:

Forslagsstillerne mener staten må legge til rette for reell full barnehagedekning. For å oppnå dette må det være en økonomisk likebehandling av kommunale, kommersielle og ideelle barnehager. Likebehandling av aktørene var en forutsetning for den historiske utbyggingen av barnehager i Norge og er avgjørende for at man skal klare å nå målet om et mer fleksibelt barnehageopptak.

– Vi er veldig bekymret for at den nye politiske retningen, med store kutt i tilskuddene til private barnehager og de varslede lovendringene, vil være første steg til å rasere sektoren. Det utgjør en stor trussel mot en av de mest vellykkede reformene vi har sett her til lands, barnehagereformen. For å sørge for at Stortinget ikke gjør endringer som får store, negative konsekvenser må vi slå fast at vi skal ha likebehandling av barnehagene, sier Gulati.