Den årlige samiske uken og Samefolkets dag er over og reinskinn, samiske flagg og kofter lagt bort. Men samiske barn er samiske hele året, ikke bare den ene uka i februar, og har krav på kjennskap og utøvelse av sitt språk og sin kultur både vinter og sommer.
Fornorskningen av samer har ført til at flere generasjoner har mistet sitt morsmål. Selv om norske samer jobber hardt med å ta tilbake sin kultur og sitt språk, er det en utfordring at mange ikke har lært samisk av sine foreldre, og dermed heller ikke kan videreføre språket til sine barn. Det gjør betydningen av et samisk barnehagetilbud desto viktigere.
For å gjøre noe med dette, la Samisk språkutvalg fram sin utredning – NOU 2016: 18 – i oktober i fjor. Utredning fikk navnet «Hjertespråket».
Utredningen viser at barns språklæring er nøkkelen til vitalisering av samiske språk, der økt bruk og styrking av samiske språk i barnehager og skoler vil være blant de viktigste tiltak. Det behøves mer personell med samiskspråklig kompetanse i offentlig tjenesteyting, for å få til dette. Arbeidet til språkutvalget skal bunne ut i en lovendring som skal bidra til flere samiske språkbrukere og at samiske språk sikres som fremtidige levende språk.
Frir til foreldrene
– Spørsmålet vi nå stiller oss er; hva nå? sier konstituert fylkesmann i Troms, Bård Magne Pedersen.
Han presenterte arbeidet til språkutvalget under den samiske foreldrekonferansen på Tråante 2017 og manet til engasjement blant tilhørerne.
– Den største muligheten til å ta tilbake det samiske språket, ligger hos foreldrene. Det er de som kan revitalisere det som fortsatt er der, sier Pedersen.
Språksavn
Han beskriver en hvordan vi har en hel generasjon med språksavn og hvordan det er krevende å hjelpe barnet sitt med språk og lekser når man selv kun har bruddstykker av ord fra eget språk.
Annonse
Mandatet til språkutvalget var klart. De skulle redegjøre for gjeldende ordninger, tiltak og regelverk som gjelder samiske språk og vurdere og fremme forslag til endringer. De fikk et år på å lande på de endelige oppgavene. De brukte to.
– To års arbeid på over 100 års fornorskning, kommenterer Pedersen tørt.
Saken fortsetter under bildet.
100 tiltak
Det er viktig å vite at store deler av den samiske befolkningen ikke befinner seg ikke i samisk forvaltningsområde. Nettopp derfor er det ikke nok med en samisk barnehage i Oslo og resten nord for polarsirkelen.
Nå har utvalget lagt fram 100 tiltak og forslag.
– Dette er lavthengende frukter. Det skal være lett å gjennomføre. Jeg vil si at hvert fjerde punkt av de 100 er lavthengende. Vi må lage løsninger der folk faktisk bor. Og det kan ikke være det samme tilbudet i Karasjok og Tromsø, sier Pedersen.
Kommunen må vite hvem de lager barnehage for og hvilket samisk språk de snakker. Byene som ligger i samiske forvaltningsområder har færre og færre samer. Pedersen mener at gode løsninger krever godt, tverrfaglig arbeid.
– For eksempel bør Sametinget få spille en større rolle i samisk kulturforvaltning.
Utvalget mener at Sametinget bør ha større mulighet til å avgjøre saker av stor betydning for samisk språkutvikling. Dette gjelder særlig spørsmål som omhandler barnehage- og skolesektoren. Sametinget er i dag øverste myndighet når det gjelder språkutvikling, normering og samisk rettskrivning. Utvalget mener Sametinget også bør få et større forvaltningsansvar for samiske språk generelt.
Ønsker samiske språksentre
– Vi har jobbet med samiske språk i 25 år, og enda har vi ikke klart å lage gode nok løsninger. Barnehageloven bør fornyes med hensyn til språk, for etter 30 år med en egen samelov, er vi fremdeles bakpå. Vi har venteliste på samiske barnehageplasser i Tromsø, og det er i en kommune der det faktisk finnes et samisk barnehagetilbud, sier Pedersen.
Språkutvalget ønsker nå at det opprettes tre samiske språkressurssentre underlagt Sametinget, ett sørsamisk språkressurssenter, ett lulesamisk språkressurssenter og ett nordsamisk språkressurssenter. Disse språksentrene skal bistå i språkarbeid mot barn og unge.
– Vi må satse på barnehagen! Vi må ha et samisk barnehagetilbud i hver kommune! Vi vet nå hva som fungerer for å gi den oppvoksende generasjonen tilbake språket sitt, for barn blir nemlig ikke tospråklige av samisk undervisning i dag. Det må vi endre! sier Pedersen bestemt.
I forslag til ny rammeplan for barnehager, kan vi lese at:
«Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehagen skal ivareta samisk tradisjonell kunnskap og kultur og det samiske i vår tid. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal vedtektsfeste at barnehagen har som formål å styrke barnas identitet som samer ved å bruke samisk språk og formidle samisk kultur.
Barnehagen skal ivareta sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse og bygge på en samisk forståelse av naturen. I barnehager for samiske barn i samiske distrikt er det en forutsetning at barnehagens personale behersker samisk språk og har kunnskap om samisk kultur. Innholdet i barnehagetilbudet til samiske barn utenfor samiske distrikt skal tilpasses barnas samiske bakgrunn.
Dette innebærer at samiske barn og foreldre har rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Så langt som praktisk mulig, skal det legges til rette for at barna i egnet form også kan få møte samisk språk.»
I sitt høringssvar til rammeplanforslaget har Sametinget bedt om at samiske barnehager skal ha en egen samisk rammeplan, og at det ikke skal være ulike krav til barnehager innenfor og utenfor samiske språkforvaltningsområder. Sametinget har i samråd Kunnskapsdepartementet blitt enige om at Sametinget nå gir mer konkrete uttalelser knyttet til samisk språk og kultur.
Hva mener du om forvaltningen av samisk kultur og språk i barnehagen? Si din mening i kommentarfeltet under eller send oss en tekst til red@barnehage.no.
