Bekymret for foreldre som har måttet ta ulønnet permisjon

Nå oppfordrer FUB-leder Einar Olav Larsen foreldrene om å gå i dialog med barnehagene som har vært i streik om hvordan de har tenkt å benytte pengene som ikke ble brukt til lønn under streiken.

- Vi er glad for at streiken er over, men forventer ærlighet om de oppsparte midlene, og at de blir brukt på barna, sier Larsen i en pressemelding.

Han forteller at FUB bevisst har holdt en lav profil under forhandlingene av respekt for streikeretten.

- Men vi har merket oss konsekvensene. Mange barn og foreldre har fått fullt hus, både billedlig og bokstavelig: Hardt rammet av covid, rammet av skolestreik og deretter barnehagestreik. Konsekvensene lever videre, selv om konflikten er forbi. Hvem vet hvilken innvirkning det har hatt å bytte ut fysisk lek i barnehagen med timer foran nettbrett eller tv-skjerm for at foreldre måtte følge opp jobb? Hvem vet hvor langsiktige de økonomiske konsekvensene blir for de av oss som har tatt ut ulønna permisjon?

Grunn til bekymring

- Har FUB hatt mange henvendelser i forbindelse med streiken?

- FUB har bare hatt noen få henvendelser i forbindelse med streiken. Vi har blant annet fått henvendelse fra en barnehagestyrer som ba om råd om hvordan man kunne organisere barnehagehverdagen med redusert bemanning som følge av at flere av de ansatte var ute i streik. Et annet eksempel er en forelder som var bekymret for de økonomiske konsekvensene av streiken, sier Larsen til Barnehage.no.

Samtidig understreker FUB-lederen at med utviklingen vi er inne i nå med økte priser, renteøkning og usikkerhet rundt strømregningene så er det grunn til å være bekymret, uavhengig av streiken.

- Flere medieoppslag om streiken og henvendelser til utvalgsmedlemmer og til FUBs sekretariat gir oss ekstra grunn til å bekymre oss over de økonomiske følgene det får for familier som har måttet ta ut ulønnet permisjon. Vi merket oss også at forrige streik ble avbrutt grunnet alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge. Vi venter spent på funnene til statsforvalterne rundt barnehagestreiken, men vi frykter at fem uker med streik kan ha hatt negative konsekvenser, også for barn i barnehagen.

Forventer åpenhet

Larsen har også merket seg oppslagene om lønnsmidlene de private barnehagene har spart i løpet av ukene i streik.

- FUB forventer at barnehagene er åpne og ærlige om midlene som er spart under streiken, og at disse blir brukt på barna. Vi oppfordrer derfor barnehageforeldre som ble rammet av streiken til å gå i dialog med barnehagen: Hvordan har barnehagen din tenkt til å disponere de ubenytta midlene? Styrket bemanning? Blir det flere faste vikarer i barnehagen? Blir det nye lekeapparater? Vi venter på svarene med optimisme på våre barns vegne, sier han.

- Betyr det at dere frykter at pengene ikke blir brukt på barna – eller at barnehagene ikke vil være ærlige om det?

- Utvalgsmedlemmene i FUB opplever at de er stor variasjon i hvor åpne barnehagene er om sin økonomi. Vi har ingen grunn til å tro at det har med ærlighet å gjøre. Derfor har vi forventning om at de skal være åpne om penger som er spart i streiken – og at disse skal gå til barna, sier Larsen.

- Forpliktet

Kommunikasjonsdirektør Marius Iversen understreker at pengene vil komme barna i barnehagene til gode, men at det naturlig nok vil være forskjeller på hvordan dette skjer i den enkelte barnehage.

- Situasjonen er ulik i forskjellige barnehager, både når det gjelder tilskuddsnivå, økonomi og behovene for de enkelte barnegruppene. Derfor er det viktig at de enkelte barnehagene gjør sine egne vurderinger, basert på lokale forhold, om hvordan alle midlene som barnehagene har til rådighet brukes best mulig. Det gjelder uavhengig av om det har vært streik eller ikke, og det har vi stor tillit til at de gjør på en god måte.

- Har FUB noen grunn til å frykte at pengene ikke blir brukt på barna?

- Nei, absolutt ikke. De barnehagene som er berørt av streikeuttakene sparer lønnskostnader for de menneskene som er tatt ut av streik. Det er en konsekvens av streiken, på samme måte som blant annet kommunene sparte penger på skolestreiken i høst. Forskjellen er at private barnehager gjennom loven er forpliktet til å la offentlige tilskudd komme barna i barnehagen til gode, mens kommune står fritt til å bruke de pengene de sparte på skolestreiken på nær sagt hva de vil.

- Tvilsomt rent juridisk

- Flere kommunepolitikere har signalisert at de ønsker å holde tilbake eller avkorte tilskudd til barnehager i streik. Er det grunn til å tro at medlemsbarnehager vil få krav om tilbakebetaling, og hvordan vil PBL i så fall håndtere dette?

- Vi har registrert at det har vært noen utspill om dette, særlig fra politikere som av ideologiske grunner ønsker brorparten av de private barnehagene til livs. Men kommunene har ingen klar lovhjemmel til å foreta et slikt grep. Å skulle etablere en slik hjemmel, vil være politisk innblanding i en lovlig konflikt. Å skulle endre spillereglene etter streiken – med tilbakevirkende kraft – vil også være tvilsomt rent juridisk, sier Iversen, og fortsetter:

- Vi har likevel respekt for at FUB viser interesse for hvordan de pengene barnehagene eventuelt har spart på streiken disponeres. Barnehagene er avhengig av at foreldre har tillit til dem. Derfor oppfordrer vi medlemsbarnehagene til å være så transparente som mulig om disse forholdene.