Foregår det nå en systematisk nedbygging av den private barnehagesektoren i Norge?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentenes meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I Arendal kommune er 73 prosent av barnehagene private. Disse barnehagene står nå ovenfor tøffe planlagte budsjettkutt fra regjeringen. Kutt som kan true kvalitet og eksistensgrunnlag, og systematisk bidra til å bygge ned gode barnehager i Arendal kommune.

Er dette noe man kan tillate?

Med bakgrunn i regjeringens forslag om økonomiske kutt i den private barnehagesektoren ønsker vi svar og engasjement fra ordføreren og øvrige politikere i Arendal. Hva tenker de konsekvensene av et planlagt budsjettkutt vil bli for mangfoldet og kvaliteten i fremtidens barnehager i kommunen vår?

Forverring av økonomiske rammebetingelser over tid

De økonomiske rammebetingelsene for private barnehager ble dramatisk forverret i 2020 gjennom innføringen av en bemanningsnorm som for private barnehager er helt eller delvis ufinansiert i 2019 - 2022. Konsekvensen av dette er at bemanningsnormen samlet sett ikke skaper det kvalitetsløftet som var formålet.

Det er registrert at beregningsgrunnlaget for kapitaltilskudd tilsier en reduksjon på over 15 prosent i kapitaltilskuddene for 2021. Forverringen av de økonomiske rammebetingelsene for private barnehager forsterkes og videreføres i 2021 gjennom den foreslåtte reduksjonen i pensjonstilskuddet.

Kombinasjonen av alle disse momentene gir inntrykk av at det foregår en systematisk nedbygging av den private barnehagebransjen. Samlet sett vil dette få betydelige negative konsekvenser for kvalitet og utvikling innenfor barnehagesektoren.

Forskjellsbehandling

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å innføre et ytterligere skille. Barn i visse typer private barnehager skal få en kompensasjon for redusert pensjonspåslag, mens barn i andre typer private barnehager ikke skal få tilsvarende kompensasjon. Dette begrunnes med en feilaktig påstand om at konsernbarnehager har mer midler enn andre barnehager.

Drift av en barnehage er sterkt regulert, både i forhold til antall barn, størrelse på lokaler og uteareal samt antall ansatte, kompetanse og utdanningsnivå. Inntekt per barn er i sin helhet detaljstyrt og regulert, og kostnad per ansatt er regulert i tariffavtaler. Disse reglene er like uavhengig av hvor mange barnehager man driver eller i hvilken eierform de drives i.

Vi forstår ikke hvorfor barna i våre barnehager skal få mindre penger enn barn i enkeltstående barnehager? Er barna i våre barnehager mindre verdt?

Konsernbarnehager og stordriftsfordeler

Selv er vi del av konsernbarnehager, og det medfører riktighet at vi i Læringsverkstedet og FUS-selskapene har visse stordriftsfordeler. Det er dog ikke riktig at disse stordriftsfordelene medfører lavere kostnader enn enkeltstående eller kommunale barnehager. Stordriftsfordelene benyttes til å sikre kvalitet i driften.

Det er i hovedsak tre områder man vil ha stordriftsfordeler av:

1. Vi har sentralisert en rekke administrative oppgaver og andre fellesfunksjoner. Dette omfatter for eksempel regnskap, lønn, økonomi, HR, ledelse, pedagogikk, kvalitet, IT drift etc. Dette gir oss støtte til en mer profesjonell drift og gjør at vi som styrere i barnehagen kan bruke mer av tiden vår på å følge opp ansatte, barn og foreldre, og ikke utelukkende på administrative oppgaver.

2. Vi har standardisert og profesjonalisert IT-drift og konsernavtaler med utvalgte leverandører rundt dette. Dette gir barnehagene en IT-drift med høy kvalitet, tilgang til ny og bred teknologi og til samme pris som enkeltstående barnehager betaler for en mindre omfangsrik IT-drift

3. Vi har flere konsernavtaler rundt forvaltning, vedlikehold og reparasjon av bygg. Dette gir barnehagene visse rabatter på denne typen kostnader sammenlignet med en enkeltstående barnehage. Som et eksempel bruker Longum Naturbarnehage ca 75 000 i året med denne typen kostnader og med en rabatt på 15 prosent utgjør stordriftsfordelen ca. 11 250 i kostnadsbesparelser.

Gammelt tallmateriell som utgangspunkt for beregning

Regjeringen begrunner de foreslåtte endringene med å referere til rapporter innhentet for flere år siden. De baseres på tallanalyser av tall frem til 2016 og 2017. Disse rapportene viser at pensjonskostnader ligger på 7,7 prosent, mens nye tall fra Storebrand viser at barnehagepensjon, inkludert forsikringsordninger, AFP og ytelsespensjon for dem født før 1968, har en listepris som i gjennomsnitt overstiger 13 prosent. Til sammenlikning rapporterer kommunale barnehager i gjennomsnitt at 18 prosent av lønnsgrunnlaget går til pensjon.

Hvordan kan regjeringen da si at private barnehager er overfinansiert?

Vi synes det er trist at denne regjeringen ikke tar virkeligheten innover seg slik den er dokumentert gjentatte ganger av bransjen selv, og ikke minst av en seriøs aktør som Private Barnehagers Landsforbund. Etter hvert som bransjen har tilpasset seg nye rammer og retningslinjer, herunder en ufinansiert bemanningsnorm, har overskudd og økonomisk handlerom blitt kraftig redusert.

I tillegg til dette er det slik at selv om det totale tilskuddet til barnehager er satt sammen av en generell del og spesifikke påslag til pensjon, til administrasjonsutgifter og til kapitalutgifter så utgjør dette en samlet inntekt for barnehagene. Denne inntekten benyttes samlet for å levere en barnehagetjeneste innenfor lovverket, og til høyest mulig kvalitet. Reduserer man ett av elementene reduserer man den totale inntekten og derigjennom de totale midlene som barnehagen har tilgjengelig for sin drift. Å redusere ett av disse delelementene uten å vurdere konsekvensen for totaliteten er etter vår mening et stort sjansespill m.h.t. å bevare kvaliteten i norsk barnehagesektor.

Det gode samarbeidet og den felles innsatsen i Arendal kommune

Arendal kommune er opptatt av tidlig innsats og bedre tverrfaglig innsats. Vi er stolte av å ta del i denne innsatsen og dette viktige arbeidet. Vi vet at et kvalitativt godt barnehagetilbud påvirker førskolebarns mentale helse, trivsel og utvikling også lenge etter at barna har sluttet i barnehagen (NICHD ECCERN). Regjeringen foreslår å innføre en endring de ikke aner konsekvensene av. Endringen vil påvirke en helt sentral del av nesten alle barns hverdag, og det i en meget avgjørende periode av barns oppvekst.

Disse endringene vil få betydning for det totale kvalitetsbilde i barnehagen, knyttet mot struktur-, prosess og resultatkvalitet, ettersom de ulike elementene påvirker hverandre. Hva tenker politikerne i Arendal om dette når 73% av barna i Arendal blir rammet? Hvilke økonomiske konsekvenser vil dette få på et senere tidspunkt?

Privat barnehagedrift er en lavmargin bransje, og det aller meste av tilskudd og foreldrebetaling benyttes til daglig drift. Enkelte aktører har hatt ressurser til å kunne drive noe kvalitetsutvikling. De dramatiske effektene av forverringen i rammebetingelsene for 2019, 2020 og de foreslåtte kuttene i 2021 vil gjøre det tilnærmet umulig for bransjen og fortsatt drive kvalitetsutvikling og det vil også bli meget krevende å opprettholde den kvaliteten som norske barn og deres foresatte har vent seg til.

Et konsern som Læringsverkstedet med 240 barnehager, og FUS med sine 180 barnehager, vil nødvendigvis ha en omsetning, overskudd og egenkapital som virker høyt dersom man assosierer barnehagesektoren med en enkeltstående barnehage. For 2019 hadde eksempelvis Læringsverkstedet en omsetning på 3,2 milliarder og et overskudd på 75 millioner. Overskuddet tilsvarer ca. 2,3 prosent av omsetningen og i prosent er det tilsvarende hva enkeltstående barnehager har i overskudd.

Til illustrasjon tilsvarer denne prosenten 14 dager med lønn for alle ansatte i Læringsverkstedets barnehager.

Det private og offentlige samarbeide i sektoren har vært en suksesshistorie. Barnehageplasser har gått fra å være et dyrt knapphetsgode til full barnehagedekning. Det er brukt år på å få full barnehagedekning takket være de private og ideelle barnehagene - ikke på tross av dem. Vi håper at politikerne forstår konsekvensen fremtidige beslutninger har for kvalitet og kvalitetsutviklingen i sektoren.