Han har over 650 000 følgere på Instagram og Tik Tok, der han begeistrer med oppdressa dans kombinert med spektakulær norsk natur. Han er også daglig leder i Bisjord FUS barnehage i Larvik.
Barnehagen har plass til 80 barn og drøyt 20 ansatte - og var nylig på jakt etter en ny pedagogisk leder.
Stillingsannonsen ble fulgt av en video.
– Utgangspunktet vårt var hvordan vi skulle vise hvordan arbeidsmiljøet var, og at vi kunne gjøre akkurat som vi ville. Og så hadde vi bare en kjempefin dag der vi lagde film. Da fikk vi vist oss fram på en litt annen måte enn gjennom en kjedelig tekst. Det er jo ikke bare de som søker på en jobb som skal selge seg inn: Vi må også vise oss som en attraktiv arbeidsplass, sier Krogstad.
Responsen ble langt bedre enn han hadde sett for seg:
– Vi hadde nesten tre ganger flere søkere enn vi hadde håpet på, sier Krogstad til Østlands-Posten (krever abonnement), som omtalte saken først.
Totalt 24 personer søkte på stillingen. Krogstad forteller at samtlige søkere hadde lagt merke til den noe utradisjonelle utlysningsmetoden på sosiale medier - som ble sett av over 20 000.
– Vi hadde sett for oss kanskje ti søkere, for stillingsannonsen var veldig spesifikk på hvilken kompetanse vi var på leting etter. Vi hadde gjort en grundig analyse på forhånd, der vi kartla hvilke egenskaper vi ønsket oss, og som kan bidra til å utvikle barnehagen videre.
Ulik tilgang på barnehagelærere
Krogstad begynte på barnehagelærerutdanningen i 2007, og har siden vært omtalt i barnehage.no blant annet da han som 28 år gammel daglig leder i Smedbakken FUS barnehage tok to lederutdanninger samtidig.
– Etter å ha jobbet i Oslo i mange år, vet jeg litt om utfordringene knyttet til rekruttering der. Der er det søkers marked, og vi jublet om vi fikk fire kvalifiserte søkere til en ledig stilling. Jeg jobbet også i Grenland noen år, der var det lettere å få tak i ansatte. Jeg begynte her i Larvik i fjor, og her er det også bedre tilgang på barnehagelærere.
Krogstad nevner nærheten til to utdanningsinstitusjoner, universitetene i Sandefjord og Porsgrunn, som en medvirkende årsak til det. Han forteller likevel at i faste møter med sektoren, inkludert barnehagemyndigheten, er rekruttering ofte tema.
– Selv om tilgangen er god, er det en nedgang også her, i søkere både til utdanningene og til stillinger i barnehagene. Barnehagemyndigheten forteller også om en økende trend i søknader om dispensasjon fra utdanningskravet, og det er ikke en situasjon vi ønsker oss.
Headhunting
Krogstad forteller også at det ikke bare var selve annonsen som var utradisjonell. I forkant av utlysningen gjorde han grundig research for å finne potensielle kandidater, og spre ordet om barnehagen og jobben. Aktuelle navn ble invitert på kaffe.
– Rett og slett headhunting, som man helst ser til lederstillinger i andre sektorer?
– Ja, men dette handler jo også om lederstillinger. Så hvorfor ikke? Det er ikke noe galt i å tenke markedsføring i barnehagesektoren. Vi er en bedrift på linje med andre bedrifter, sier Krogstad, og legger til at ledelsen i barnehager han har jobbet i tidligere har vært på markedsføringskonferanse for å lære om sosiale medier.
– Jeg liker å tenke litt annerledes. Jeg hørte en gang et utsagn, at «hvorfor være som alle de andre kuene når du kan være en lilla ku?» Det er litt teit, men det festa seg, sier han og ler.
– Brenna skaper usikkerhet
I går ble det kjent at antallet søkere til barnehagelærerutdanningen gikk kraftig ned også i år. Samtidig har utfordringene knyttet til å rekruttere til barnehagene for alvor begynt å melde seg enkelte steder. Som i Lillestrøm kommune, der de fikk bare 25 kvalifiserte søkere til i alt 41 utlyste stillinger nylig.
– Har du noen teori om hvorfor så få ønsker å søke seg både
til utdanningen og til barnehagene?
– Det kan nok ha litt sammenheng med pandemien, der man fikk veldig fokus på å jobbe med små barnegrupper og opplevelsen av å være flere på jobb. Det henger nok igjen. I tillegg har vi en kunnskapsminister som skaper usikkerhet, spesielt om de private barnehagene. Også er det jo ikke ukjent at lønn og et
bedre eller annerledes fokus på bemanning hadde hjulpet.
– Hva må til for å snu den negative trenden, tror du?
– For det første: Når hadde vi sist en kunnskapsminister som forstår barnehagesektoren? Tonje Brenna gir veldig uttrykk for at hun ikke skjønner feltet. Men: Jeg startet på utdanningen i 2007. Siden da har det blant annet vært snakket mye om hvordan man skal få flere menn til å jobbe i barnehage. Men man gjør ikke noe for å endre måten man rekrutterer, for eksempel. Man tenker ikke nytt, sier han.
Annerledes ansettelsesprosess
Også den videre ansettelsesprosessen i Bisjord FUS skiller seg fra det man kanskje regner som vanlig: Da søkergruppa var tynnet ut, ble de gjenværende kandidatene satt i en gruppe hvor de sammen skulle planlegge et pedagogisk prosjekt, mens lederne i barnehagen fulgte med på diskusjonen. Dagen etter fikk de beskjed om å kle på seg for å gå på tur.
Ideen har Krogstad tatt med seg fra tidligere arbeidsplasser.
– Når vi går samtidig som vi prater, så blir det automatisk en lettere tone i samtalen.
Til slutt ble Hanne Plesner (59) ansatt. Hun begynner til høsten.
– Dette er det morsomste, og kanskje mest krevende, intervjuet jeg har vært med på, sier hun til Østlands-Posten.
– Vi jobber for å bli Larviks mest ettertraktede barnehage. Hvis vi skal fortsette å utvikle oss, så er det genialt å få med seg personer som Hanne, som har flere kvaliteter vi kan ta med oss på reisen videre, konstaterer Krogstad - fornøyd med å ha fått på plass akkurat den riktige ansatte.
