Klatret seg ut av barnehagen

– Vi hadde lyst til å gjøre noe annerledes for førskolebarna som slutter i barnehagen nå, sier pedagogisk leder i Nissebo Norlandia barnehage i Bodø, Åse Helen Aanes.

Valgte falt på klatring og lek i Bodø Klatreklubbs buldrehall der førskolegruppa ble delt i to med seks unger på hver gruppe, to voksne fra barnehagen og én instruktør fra klatreklubben.

Dagen ble en ubetinget suksess.

Entusiasme

– Jeg liker dette! utbryter seksåringen Sander når instruktør Harald Karlsen hjelper ham med klatreselen.

– Har du klatret før?

– Nei. Men jeg liker det likevel! sier gutten med et bredt smil.

Ingenting å si på entusiasmen der, altså.

• LES OGSÅ: Barns hjerne utvikler seg i takt med fysisk aktivitet.
• LES OGSÅ: - Barn ønsker å være i aktivitet!

Rosa edderkopp

Ungene får gjøre seg kjent med hallen og løpe litt rundt før de får tilbud om å klatre. Karlsen fester selen deres i tauet, og passer på at de er godt sikret.

Så får de prøve seg, kjenne litt på følelsen av å henge i selen og dingle med bena. Unntatt Hanna på fem. Ikke før er hun festet til tauet som igjen er festet til instruktør Karlsen, piler hun oppover veggen som en rosa, liten edderkopp. Hun ler når hun når toppen og ser hvor langt det faktisk er ned.

– Se på meg! roper hun ut i hallen.

Instruktøren ber henne sette føttene i veggen og stikke rumpa ut mens hun holder i tauet. Slik kan Hanna rappellere ned. Akkurat det er litt vanskeligere, og det er minst like artig å bli heist ned av Karlsen.

Venner med veggen

Så får de andre prøve seg, én etter én. De som nøler – noe som er fullt ut forståelig – blir oppmuntret til å prøve bare litt for å kjenne på det. Noen blir venn med veggen med det samme, andre er mer skeptiske. Det som er sikkert, er at hele gruppa har det veldig artig og at dette er noe de kommer til å huske.

Også de voksne har lyst, og både Aanes og fagarbeider Britt Hansen tester veggen både med og uten tau.

Etter hvert blir ungene og veggen faktisk bestevenner, og det går sport i å komme seg høyest mulig opp uten tau. Det verste som kan skje er at de detter ned på tjukkasen og slår seg litt.

• LES OGSÅ: Barn trenger ikke natur for å være aktive.
• LES OGSÅ: Utdanning på barnehagevis.

– Skummelt og spennende

I et imponerende tempo kommer ungene seg oppover veggen og tar seg endog tid til å posere for fotografen på toppen.

– Det er litt skummelt å være så høyt oppe, men spennende også, sier Leah (6).

Hun går på turning og er vant til å bruke kroppen og fokusere på enkeltøvelser.

Ekstrem mestring

– Klatring er utrolig bra for barn, sier Harald Karlsen.

De får utfolde seg fysisk, blir sterke og opplever mestring.

– Klatring er for alle, men spesielt de som kanskje ikke føler seg hjemme i andre idretter. Her er det bare du og veggen, og barn slipper å konsentrere seg om en aktivitet over lengre tid, som i ballspill. Der skal du hele tiden være bevisst på deg selv, dine lagkamerater og motstanderne. Når barn klatrer, er de veldig fokuserte. Så tar de en pause og løper rundt i fri lek og kobler av før de kommer tilbake for en ny klatrerunde. Og du konkurrerer ikke med noen andre enn deg selv, sier instruktøren.

Et vakkert øyeblikk

I Bodø er klatring så populært at de har barn på venteliste. Noe av det fineste Karlsen ser, er når foreldre og barn jobber sammen i veggen. Den voksne sikrer og barnet klatrer og begge er tunet inn på hverandre og er til stede i nuet.

– Det er så fint å se det øyeblikket mellom barn og voksen der de kun fokuserer på hverandre. Jeg tror det er veldig sunt. Og jeg tør si at alle barn føler mestring her inne. Det spiller ikke noen rolle hvilket nivå du er på eller hvor mye du veier. Det løsner for alle barn, selv de mest engstelige, sier Karlsen.

Etter er par timer på førskolegruppa i Nissebo barnehage gi seg. De er varme, slitne, tørste, litt skitne og veldig glade. Tenk at de var helt der oppe.

Nå er de i hvert fall klare for skolen!