Slik skaper de sunne, sterke og friske barn - og ansatte

Det sier styrer Merete Hansen i Tubus idrettsbarnehage i Sarpsborg.

Barnehagen er en av i alt 12 barnehager tilknyttet Barnehagenett som nå har fått godkjenning som «helsefremmende barnehager».

For Tubus sin del er det andre gang barnehagen får kvalitetsstempelet. Første gang var i 2016 - og etter at styreren selv var med på å jobbe fram hvilke kriterier som skal oppfylles for å bli nettopp en helsefremmede barnehage.

Hansen forteller:

– Vi fant en ny nisje i 2007, og bestemte oss for å bli en idrettsbarnehage. Det var det de som jobbet i barnehagen brant mest for og hadde lyst til å jobbe med. Etter hvert har vi dratt inn kosthold som en naturlig del av barnas hverdag - i tråd med at samfunnet for øvrig er blitt mer bevisst på hvor viktig det er med sunn mat. Videre har også psykisk helse kommet inn som en naturlig forlengelse av denne satsingen.

Sunnere Østfold-barnehager

Med bakgrunn i engasjementet og arbeidet med fysisk aktivitet i barnehagen fikk styreren i 2014 forespørsel fra daværende Østfold fylke om hun ville være med i et prosjekt. Fram til da hadde det vært jobbet godt med helsefremmende videregående skoler i fylket - nå var turen kommet til grunnskole og barnehage.

– Prosjektet gikk rett i kjernen av det vi allerede jobbet med. Vi kalte det «Atten tusen timer», som er det antallet timer et barn tilbringer i barnehage og grunnskole. Det er mange timer i løpet av en oppvekst. Med det perspektivet sier det noe om muligheten vi har til å gjøre en forskjell med jobben vi gjør.

Alle barn har behov for fysisk aktivitet.

Det var utgangspunktet da de gikk i gang med prosjektet. Det bunnet til slutt ut i ni kriterier (se egen faktaboks) der barnehagene måtte oppfylle 80 prosent for å få godkjenning som helsefremmende barnehage.

– Vi ønsket selvfølgelig en godkjenning av vår barnehage, så vi begynte å jobbe mer målrettet ut fra de ni kriteriene. Selv om man i utgangspunktet trenger å oppfylle 80 prosent, mente vi også det var innenfor rekkevidde å fylle samtlige kriterier.

– Hvorfor er godkjenningen så viktig?

– Det har noe å si både for foreldrene som søker plass hos oss, barna, og de ansatte, sier styreren, og forteller at barnehagen har hatt ventelister hvert barnehageår siden satsingen startet.

Hun legger også til at prosessen bidrar til å få med hele personalgruppa - noe som igjen har betydning for arbeidsmiljøet.

– Med det er det viktig at alle de ansatte er delaktige i hele prosessen, fra planlegging og gjennomføring av aktiviteter til evalueringen i etterkant. Har man god medvirkning i egen hverdag, opplever man også gjerne at jobben gir veldig mening. Og da trives man. Det ser vi igjen på at mange ansatte har vært her veldig lenge.

Aktive - men nok?

Tilbake til 2015. Hansen påpeker at de ni kriteriene henger nøye sammen med rammeplanen, og at det ikke bør være noe «hokus pokus» å klare å implementere dem i de fleste barnehager.

Men:

– Vi måtte begynne å jobbe mer målrettet med de enkelte punktene.

I det første punktet står det: «Barnehagen legger til rette for at alle barn kan være fysisk aktive minst 60 minutter hver dag.»

– Det viste seg å bli en veldig god refleksjonsoppgave hos oss. Vi tenker gjerne som et utgangspunkt at barna er veldig aktive i løpet av en barnehagedag. Men er de nok aktive til at de blir svette og hjertet pumper raskere? Det er noe annet.

Styreren peker på at minuttene der barna står i kø, for eksempel når de venter på å komme gjennom en hinderløype, ikke kan regnes med i aktivitetsregnskapet.

– Det ble en bevisstgjøring for oss, der vi måtte se nøyere på aktiviteten til barna. Sitter de mye i ro på huska eller i sandkassen - og er det de samme barna som sitter mest i ro? Og derfra til å se mer grundig på grovmotorikken. Klarer de å hoppe, hinke og balansere?

– Dere gjorde en kartlegging?

– Nei, mer observasjoner der vi satte inn tiltak etter behov; som at vi måtte ha inn flere aktiviteter der vi øvde på for eksempel på å krabbe eller hinke. Konklusjonen ble at vi måtte innføre mer aktivitet for barna.

Fikk inn ernæringsfysiolog

Samtidig tok barnehagen fatt på de nasjonale retningslinjene for mat og måltider.

– Vi måtte se på hvilke erfaringer og hvilken kunnskap vi satt inne med, og jobbe derfra. Vi tok kontakt med en ernæringsfysiolog som så på måltidene våre, og vi gjorde noen endringer.

Hansen forteller at barna får servert alle måltidene i barnehagen.

– Da har vi full kontroll på hva barna spiser, og vet at det vi serverer dekker behovene deres. Noe som blant annet betyr at de ikke får Nugatti på skiva eller yoghurt med masse sukker. Tidligere hadde barna med seg mat hjemmefra, men vi registrerte at det var mye rart i matpakka.

For å få godkjenning som helsefremmende barnehage må barnehagen sende søknad, og dokumentere hvordan de jobber med de ulike kriteriene. Tubus idrettsbarnehage fikk tommel opp på første forsøk, i april 2016. Men siden godkjenningen varte i fem år, måtte barnehagen søke på nytt nå.

– Målet har hele tiden vært å jobbe kontinuerlig med dette, og det å være en helsefremmende barnehage er godt implementert. Men når tiden kom for å søke godkjenning på nytt, var det på tide å ta opp tråden igjen. Hva gjør vi nå?

Søkte godkjenning samtidig

Tubus idrettsbarnehage er en del av Barnehagenett, et nettverk for 18 private barnehager beliggende i Oslo og Viken. 12 av barnehagene sendte en felles søknad til Viken fylkeskommune i november 2020.

– Vi er veldig stolte av det arbeidet vi gjør og den korte tiden vi har brukt fra vi startet med søknaden i august 2020 til vi fikk godkjenning nå i februar 2021, sier utviklingssjef i Borg barnehager AS / Barnehagenett AS / Økernly barnehagedrift AS, Eva Heger til Sarpsborg Arbeiderblad, som omtalte nyheten først.

Felles dokumenter og dokumentasjon fra hver barnehage ble lagt til grunn for søknaden, der hver barnehage måtte beskrive hvordan de jobber med fysisk aktivitet og hvile, kosthold og psykisk helse.

– Vi jobber aktivt med utviklingsarbeid og har utarbeidet felles styringsdokumenter for disse områdene. At vi nå får så mange barnehager godkjent tyder på at vi er på rett vei når det gjelder å være helsefremmende barnehager. Det er veldig godt å få den sertifiseringen, slik at vi får bekreftet den praksisen som skjer, sier Heger til avisen.

Merete Hansen har vært rundt både i andre barnehager i og utenfor nettverket, samt i kommunen, for å fortelle hvordan de har jobbet med å være en helsefremmende barnehage.

– Sarpsborg kommune har også begynt å jobbe med dette, og har et mål om at alle deres barnehager på sikt skal bli godkjent som helsefremmende barnehager.

Sunne, sterke og friske

I tillegg til Tubus ble også Tveterhytta barnehage godkjent for andre gang.

– Vi ser at vi har utviklet oss videre gjennom de fem årene som har gått. Vi har blant annet fått inn psykisk helse i større grad. To av pedagogene våre er nå i videreutdanning innen fysisk-motorisk utvikling og aktivitet i barnehagen ved Oslo Met, og det siste halvannet året har vi vært pilotbarnehage i et samarbeidsprosjekt med barne-fysioterapeutene i kommunen, sier Merete Hansen.

Hun forteller om en barnehage med sunne, sterke og friske ansatte og barn, som også er opptatt av å holde seg i aktivitet på fritiden.

– Selv om mange av oss ansatte begynner å nærme oss en alder der man ikke er så idrettsaktiv lenger, er mange opptatt av idrett. Det gjør noe med fellesskapet også utenfor arbeidsplassen.

Når fotballsesongen starter, har barnehagen en blåhvit dag - i stil med fotballdrakta til Sarpsborg 08. Det samme når Sparta Hockey sesongstarter. Da gjør de litt ekstra ut av det.

– Vi er innom mange ulike idrettsgrener i et barnehageår. Barna skal få erfaring med å bruke kroppen på ulike måter. Målet er ikke å lage idrettsstjerner, men vi blir kjempestolte når vi ser noen av våre barn som fortsetter med idrett og finner glede i det. Og noen har også lyktes og satset hardere på idretten.