«De minste barna får ikke dekket behovet for kroppslig lek inne»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

De fleste som jobber med småbarn vet at de er kroppslige i leken, og at dette er en del av deres utvikling. Likevel sitter jeg med en erfaring med at dette ikke blir godt nok tilrettelagt for inne på avdelingen.

I denne kronikken ønsker jeg å formidle hvorfor vi må arbeide mer med dette, og hvordan vi kan gjøre det.

Bruker miljøet rundt seg

Vi ser de yngste ofte bruker kropp og bevegelse i lek. De krabber opp og ned, igjennom møbler, løper frem og tilbake og hopper. Barna bruker miljøet rundt seg som inspirasjon og motivasjon til å leke (Wolf, 2021, s.24). De kan leke like godt med et stort møbel i et lite og tomt rom, som de gjør i en lekepark. Det er bare fantasien, (og voksne), som stopper dem.

«Ikke løp inne!»

Til tross for at den kroppslige leken er en så naturlig del av barnet, hører jeg ofte setninger som: «Nei, ikke løp inne!» «Ikke klatre på bordet! «Vær forsiktig!». Det er frustrerende når den barnehageansatte for tiende gang må løfte ned barnet fra bordet, eller fortelle hvorfor vi ikke kan løpe inne. Jeg skal være ærlig at jeg også kan gjøre dette.

Jeg tenker det handler mye om normer og regler vi har fra gammelt. Vi har alle hørt gjennom barndommen at vi ikke skal løpe inne, og vi skal ikke ha føttene der vi har mat. Det er bare sånn det er. Noen kan begrunne det med at de er redd barna skal falle og slå seg eller løpe i hverandre.

Er det så farlig?

Jeg har lyst til å dele en situasjon fra egen praksis:

Jeg og fire barn hadde avdelingen for oss selv. Et barn klatret på bordet. Jeg sa «nei, vi skal ikke være på bordet» og deretter tok jeg barnet ned. Det syntes barnet var gøy, og klatret opp igjen. Så begynte de andre å gjøre det samme. Alle barna smilte og lo sammen, mens jeg bar de fortvilet ned igjen. Om og om igjen. Til slutt tenkte jeg: «Hvorfor kan de egentlig ikke det? Er det så farlig?». Det var en morsom og fin lek som barna opplevde sammen, mens jeg prøvde å ødelegge den. Til hvilken pris? Er det for min egen del eller barnas? Hva er det verste som kan skje?

Jeg var nok redd for at de skulle falle og slå seg. Samtidig er jo det en del av deres læring. Det å falle og feile. Så lenge jeg er i nærheten og forsikrer meg om at det ikke er noen alvorlige farer rundt, er jo dette en superfin lek som skaper samhold, glede og latter. Barna lærer også om å ta egne risikovurderinger.

Vi må gi alternativer

Selv om det var en fin aktivitet for barna i situasjonen som ble beskrevet, er det ikke alltid det å klatre på bord eller løpe inne passer seg. For eksempel ved måltid eller ved rolige bordaktiviteter som tegning og pusling. Eller at man ikke skal løpe rett ved siden av de som sitter med rolig lek.

Vi må være lydhøre overfor barnas interesser. Barna skal være med på å medvirke i sin hverdag i barnehagen. Så hvis vi ser at barna klatrer og løper på steder det ikke passer seg, må vi kunne tilby alternativer slik at dette behovet blir møtt. Hvis vi ikke tilbyr noe, tar vi bort barnets mulighet til å bruke kroppen til å utforske og bevege seg med. En viktig del av deres utvikling.

Nødvendig for den helhetlige utviklingen

Hvis de voksne ikke har kunnskap eller øyne som ser hvorfor det er så sentralt for barnet, kan det være vanskelig for noen å forstå hvorfor vi skal arbeide med dette på avdelingen.

Det å leke og være i aktivitet er med på å bidra til barns helse og velvære, både fysisk og psykisk. Når barna får utfolde seg kroppslig i leken får de også den daglige dosen med mosjon som er anbefalt. Helsedirektoratet anbefaler minst tre timer fordelt utover dagen for småbarn. Gjennom kroppslig lek lærer de grunnleggende bevegelser, og det fremmer den motoriske utviklingen. De vil oppleve glede og mestringsfølelse (Öhman, 2012).

Forskning viser at barn med god motorikk og bevegelse har kommet lenger i utvikling av nervesystemet enn inaktive barn. Mangel på fysisk aktivitet kan hemme den motoriske utviklingen, og dermed også utviklingen av nervesystemet (Nordbotten, 2019, s.54).

LES OGSÅ:

Tumleareal bidro til mer variert lek

Barnehagelæreren har en viktig rolle

Til tross for at forskning viser at kroppslig lek har mange fordeler, er det mange barnehagemiljøer som ikke inviterer til denne leken inne. Barnehagelærere har en ekstremt viktig rolle. De sitter på kunnskap og kompetanse. Barnehagelæreren må bruke sin kompetanse til å styrke kunnskapen til resten av personalet, slik at de sammen kan skape gode lekemiljøer som inviterer til kroppslig lek.

Barnehagelæreren kan bruke rammeplanen som støtte når det formidles til personalet. I rammeplanen står det; «barnehagen skal bidra til at barna opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.31). Jeg vil understreke at det står INNE og ute året rundt. Barna har rett til å få tilrettelagt lekemiljøer inne som inviterer til kroppslig lek.

Forslag til lekemiljø

Jeg vil avslutte denne kronikken med forslag til lekemiljøer som inviterer til kropp og bevegelse.

Personlig mener jeg alle barnehager burde ha et aktivtetsrom/puterom som er tilgjengelig hele tiden. Jeg forstår at dette ikke er mulig for alle barnehager. Dersom det ikke lar seg gjøre, er det mulig å dele i mindre grupper, og lage for eksempel hinderløype på avdelingen. Der kan barna klatre, løpe, hoppe, krype og balansere. Eventuelt kan man ta med noen barn på gangen eller fellesrom og gjøre aktiviteter, hvis noen ønsker å ha det rolig på avdelingen.

Jeg vil dele et tiltak min avdeling gjorde etter at vi så hvor gøy barna syntes det var med bordklatring. Vi hadde tydelige rammer om når dette var greit og ikke greit. Dette kommuniserte vi med barna. Når vi er få barn kan vi gjøre det, når det er mange barn eller når vi spiser kan vi ikke. Det var forvirrende for noen i starten, og vi måtte jobbe med det. Men etter mange gjentakelser opplevde vi at dette tiltaket fungerte godt. Hvis det ikke passet med bordklatring, hentet vi benker som vi satte på puterommet. Den kunne de klatre på, og hoppe ned fra.

Vi opplever nå mindre frustrasjon, og vi har blide og aktive barn både inne og ute.