Nær 1 av 4 elever i kartlegging fra Oslo manglet grunnleggende motorisk kompetanse ved skolestart

Kristian Heflo er fysioterapeut ved Alna helsestasjon i Bydel Alna i Oslo. Han ønsker økt fokus på barns fysiske aktivitetsnivå og motoriske kompetanse både i barnehager og skoler.

– Basert på kartlegging og observasjon av to årskull, som inkluderte over 200 barn ved ulike skoler i vår bydel, så vi at 18 prosent hadde avvikende motorisk kompetanse ved skolestart. I tillegg hadde ytterligere seks prosent usikker motorisk kompetanse, sier Heflo.

Ifølge Fagprosedyre barn med usikker motorikk i kommunehelsetjenesten er barn med usikker motorikk definert som: Barn med langvarige, ikke progredierende, spesifikke motoriske vansker, som ikke er forårsaket av annen kjent medisinsk eller psykososial årsak.

– Det vil alltid være en prosentandel som av ulike grunner strever med motorikken, men dette er høye tall, sier Heflo.

Han peker på at god motorisk kompetanse ikke bare er viktig for fysisk helse.

– Fysisk aktivitet og motorisk kompetanse understøtter også kognisjon og læring, følelseregulering og selvkontroll, problemløsning, hukommelse, hjernens plastisitet og vekst av nye hjerneceller, stressmestring, bedret evne til å håndtere angst og depressive symptomer, bedre selvfølelse og selvtilitt, og konsentrasjon og fokus, sier fysioterapeuten.

– Vedvarer

Heflo, fysioterapeutkollega Anna Solberg Myrvold og ergoterapeut Marit E. Tandberg fulgte førsteklassingene gjennom en dag i begynnelsen av skoleåret.

– Vi så på finmotoriske bevegelser – hvordan de skrev, tegnet, klippet og på rom- og retningssans. Vi hadde også en time i gymsal med stasjoner hvor elevene skulle gjøre ulike øvelser som gikk på basisferdigheter; balanse, ballferdigheter, hoppferdigheter og løping, forteller Heflo.

For eksempel var det å balansere på én fot i tre sekunder, noe mange av elevene strevde med å få til.

– Dette skal en treåring helst klare, sier fysioterapeuten, og legger til:

– Dette er ikke noe man vokser av seg. 50 til 70 prosent av yngre barn med usikker motorikk vil fortsatt ha usikker motorikk ved ungdomsalder, med mindre det gjøres noe aktivt for å få til en endring. Det handler om å ta tak i det tidlig, for det blir vanskeligere og vanskeligere å lære seg disse ferdighetene jo eldre man blir.

20 minutter med organisert fysisk aktivitet

Barnehagekjeden Norlandia ønsker å sikre at flest mulig barn har en god motorisk utvikling. De har derfor i samarbeid med blant andre Kristian Heflo, utviklet et aktivitetsopplegg som heter «Jump». Det skal nå implementeres i alle Norlandia-barnehagene i Norge.

Målet er å fremme barns motoriske utvikling gjennom organisert fysisk aktivitet i minst 20 minutter hver dag, opplyser Ida C. Skar-Jørgensen. Hun er daglig leder i Norlandia Sørhellinga barnehage i Bydel Alna, og har vært med på å utvikle konseptet.

I forbindelse med «Jump» er det laget mer enn 60 aktivitetskort med forslag til forskjellige lekne aktiviteter. I tillegg til å beskrive aktivitetene, beskriver kortene også hensikten med aktiviteten (for eksempel øve på øye-hånd koordinasjon), anbefalt alder på barna som skal delta i aktiviteten og hvordan barna kan inkluderes i organiseringen av aktiviteten.

– Det er tips til hvordan barna for eksempel kan være med på å bestemme hvordan en hinderløype skal utformes, eller hvor aktivitetene skal gjennomføres – ute, på tur eller inne i barnehagen, sier Skar-Jørgensen.

– Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal bidra til at barn opplever trivsel, glede og mestring gjennom varierte bevegelseserfaringer. Jump skal være et verktøy som skal gi personalet økt kompetanse og skape bevissthet rundt hvor viktig det er at barna utvikler god motorikk, sier hun.

– Gode motoriske ferdigheter bidrar til at barn mestrer lek med andre barn. Leken er barnas naturlige inngangsport til utvikling av sosial kompetanse, som er en betingelse for aktiv deltagelse i det sosiale fellesskap. Det finnes også resultater fra norsk forskning som viser at barns matematiske ferdigheter kan avspeiles i barnas motoriske ferdigheter. Gjennom å jobbe systematisk for å fremme barns motoriske utvikling kan vi bidra til at barna møter skolehverdagen på best mulig måte, legger Skar-Jørgensen til.

– Inkluderende

Den daglige lederen forteller at de har hentet frem flere leker man tidligere lekte i skolegården, men som kanskje har blitt litt glemt:

– For eksempel «nappe hale». Vi har tatt utgangspunkt i leker som allerede finnes og har delt dem inn etter ulike typer motoriske ferdigheter som balanse, kast, mottak, åle, krabbe, løpe og klatre, sier hun.

Hun mener det er svært viktig å legge til rette for at barn får oppleve bevegelsesglede i ung alder.

– Det bidrar til å skape et positivt selvbilde, sier Skar-Jørgensen.

– Det vi også har sett når vi har testet ut aktivitetene i barnehagen vår, er at de er inkluderende. Alle kan være med og oppleve mestring, sier hun.

Melder seg ut

Fysioterapeut Kristian Heflo og kollega Anna Solberg Myrvold er mye ute i barnehager i bydelen. Én ting de ofte ser er at barna som strever motorisk enten melder seg ut av aktiviteten eller at de utvikler atferd som gjør det mulig for dem å unngå å være med på aktiviteten, forteller Heflo.

– De kan for eksempel løpe rundt eller velge en annen aktivitet. Dette kan både være rolige og urolige barn, sier han.

– Det er viktig å være oppmerksom på barnas fysiske aktivitetsnivå og motoriske ferdighetsnivå, og på hvilke barn som ikke er i så mye aktivitet slik at man kan hjelpe dem inn i aktiviteter og hjelpe dem med ferdighetsutvikling, sier fysioterapeuten.

Heflo påpeker at økt fokus på motorisk utvikling i barnehagen ikke betyr at man må gjennomorganisere barnehagehverdagen.

– Det handler mye om hvordan det fysiske miljøet i barnehagen innbyr til fysisk aktivitet. Voksenrollen er også viktig for den motoriske utviklingen og akivitetsnivået. Da kan vi inta ulike roller: Vi kan være den som lærer barna, altså en leder. Vi kan være deltakende med barna på deres premisser. Og vi kan være observerede støttende og tilgjengelige. Det kan være at et barn bare trenger et lite puff for å mestre å klatre. Vi må derfor være tilstedeværende. Jeg mener at barnehageansatte gjør en fantastisk jobb, men at det er behov for mer struktur og kvalitet i arbeidet med motorisk kompetanse, sier han.