Her trener treåringene Crossfit

– Målet er at når de begynner på skolen skal de være sterke og robuste både inni og utenpå. Sterke unger med et godt utgangspunkt for veien videre.

Det sier styrer Hilde Therese Remø i Espira Østrem, som ligger i Kopervik på Karmøy. Barnehagen har fem avdelinger, 105 barn og 25 årsverk.

I barnehagen tar de fysisk aktivitet på alvor - også fordi det er godt for hodet. Styreren viser til undersøkelser som tilsier at omkring sju prosent av barna i førskole- og skolealder har symptomer på psykiske lidelser.

– Tall som kan gjøre at man føler seg litt hjelpeløs. Tenk at i en barnehage på for eksempel 100 barn har minst sju av disse barna allerede symptomer på en psykisk lidelse. Det som går igjen hos de minste er angst, utviklingsforstyrrelser, adferdsforstyrrelser og tilpasningsforstyrrelser, sier Remø, og legger til:

– Forskning har lenge vist at det er en stor sammenheng mellom fysisk og psykisk helse. Dette må vi som jobber i barnehagen benytte oss av.

Elsker hinderløypa

Hver onsdag drar et knippe treåringer til det lokale treningssenteret på Karmøy for å trene Crossfit. Enkelt forklart er Crossfit en treningsmetode med konstant varierte, funksjonelle bevegelser utført med høy intensitet. Treningsformen har blitt svært populær de siste årene. Når man trener Crossfit med barn, handler det gjerne om å utfordre dem på balanse, mobilitet og allsidig trening. De minste bruker ikke vekter, men sin egen kroppsvekt. De lærer koordinasjon, og blir kjent med kroppen og hva den klarer

– Som for eksempel i en utendørs hinderpark i tilknytning til treningssenteret. Ungene elsker hinderløyper, som kan tilpasses ulike nivåer. Vi hjelper barna på det nivået de er, noe som gir dem en kjempe mestringsfølelse, sier pedagogisk leder Sigrid Mannes, som ofte er med barna i Crossfit-hallen.

– Men er det ikke tidlig å starte når barna er bare tre år?

– Nei, de er faktisk rågode på det, og vi ser også at de blir stadig flinkere.

– Hvorfor akkurat Crossfit?

– I likhet med de andre Espira-barnehagene har vi språk, realfag og bevegelse som satsingsområder. Vi har alltid vært ekstra opptatt av bevegelse og aktivitet, sier Østrem, som i tillegg til å være styrer i barnehagen er utdannet og jobber som Crossfit-instruktør.

– Jeg kjenner igjen mestringsfølelsen man opplevde i gymtimene da jeg selv vokste opp. Vi ser det igjen i barna: De som ikke er like sterke faglig, opplever gjerne en mestring i det fysiske. Det er samtidig forsket mye på at hjernen er mer mottakelig for kunnskap mens man er i aktivitet.

Crossfithallen på Karmøy åpnet først i sommer, så at barnehagen drar dit er relativt nytt. Styreren er en av flere ansatte i barnehagen som trener aktivt på fritiden, og som bruker mye av sin kunnskap og erfaring i jobben med barna. At barnehagen har inngått leieavtale med treningssenteret er en del av en større satsing på fysisk og psykisk helse.

– Vi ønsker å bidra til å starte gode vaner for barna, og gi så positive opplevelser at de ønsker å delta i ulike fysiske aktiviteter på fritiden også etter at de begynner på skolen. At de tar med seg bevegelsesgleden heller enn å dra rett hjem og sette seg med Ipaden, sier styreren.

Selvregulering

Ådne Fjellanger er ansatt som friluftspedagog i barnehagen, med et særlig ansvar for tre- og fireåringene.

– Gjennom at barna blir kjent med sin egen kropp, ser vi at barna også blir trygge på seg selv. De blir ikke bare kjent med sine egne begrensninger og behov, men også andres. Jeg latet en gang som at jeg ikke turte å gå gjennom hinderløypen - og jeg har aldri fått så mye hjelp, støtte og motivasjon, sier han.

De ansatte forteller at de knytter arbeidet med den fysiske aktiviteten tett mot blant annet psykologisk førstehjelp, som det er sterkt fokus på i barnehagen. Som at de tar med seg kunnskapen fra DUÅ-kurs inn i treningen.

Mannes forklarer som et eksempel hvordan de ansatte jobber med følelsesregulering:

– Når hjertet hamrer fort hvis man blir sint, kan vi snakke om hvor viktig det er å ha et sterkt hjerte. Man blir anspent og knytter musklene. På den måten kan vi dra ulike metoder for selvregulering inn i den fysiske aktiviteten. Det er ikke en selvfølge at en treåring klarer å roe seg ned selv hvis en er frustrert. Det er noe vi jobber mye med. Barna i barnehagen skal få et godt grunnlag, der de får hjelp og støtte både fysisk og psykisk.

Hun fortsetter med å fortelle om hvordan de trekker de ulike fagområdene i rammeplanen inn i den fysiske aktiviteten.

– For eksempel når vi skal gjøre et forsøk i forskerfabrikken: I stedet for å gjøre det inne mens vi sitter i ro, tar vi det med oss ut på tur, og bruker naturen som læringsområde.

– Barn er veldig glade i å bevege seg. Gjennom fysisk aktivitet klarer vi å skape en indre motivasjon til også å tilegne seg kunnskap. Når jeg tar med barna på tur, har man ikke utelukkende fokus på bevegelse, mat og helse - men har alle fagområdene i bakhodet, legger Fjellanger til.

Mestringsglede for alle

Styreren forklarer hvorfor dette er så viktig:

– Dersom vi fletter fagområdene mer sammen og fokuserer på mestringsglede gjennom fysisk lek og moro, kan allerede dette bidra til at de mindre sterke barna blomstrer. Vi trenger ikke sitte på rumpa for at femåringen skal lære seg bokstaven sin, vi kan heller forme bokstaver med kroppen. Ta for eksempel fem barn som kan få i oppgave, sammen med en voksen, å sammen forme bokstaven E. Deretter kan den voksne ta bilde av resultatet, de kan sammen laste opp bildet på en pc. De kan se på resultatet, og i samarbeid finne ut om de må forandre noe for at bokstaven skal bli riktig. Da har de fem barna lært om samarbeid, om språk, de har filosofert om kropp, de har lært om digitale verktøy, de har løst et problem og de har alle sammen mestret en oppgave på lik linje - de har felles mestringsglede.

Mye glede er det også å finne i crossfithallen. Og ikke minst: Energi. Selv etter de hardeste øktene har barna mer igjen å gi.

– Vi merker at barna blir glade, fornøyde og positive av treningen. Skal det utvikle seg til gode vaner, er det veldig viktig at det er lystbetont. Det er på barnas premisser, og vi skal ikke presse dem. Samtidig er det trygge rammer der de kan teste egne grenser, sier Ådne Fjellanger.

Flere av de ansatte kniver om å få være med på treningene, legger han til.

– Det er veldig givende. Å være til stede når barna opplever å klare noe de ikke har klart før, når de er kjempestolte og forteller hva de har fått til. Det er veldig fint å få være en del av, sier Mannes.

Remø forteller at det er viktig for henne som leder at de ansatte er gode rollemodeller.

– Vi er nok litt spesielt spreke her i barnehagen, uavhengig av alder og størrelse. Som arbeidsgiver dekker vi en del av de ansattes utgifter til treningsmedlemsskap. Vi er rollemodeller, og skal klare å holde følge med barna. Det ser vi igjen på at sykefraværet har gått ned, vi er både friskere og har færre belastningsskader. Og, ikke minst: Når man er i fysisk aktivitet sammen med kollegene, enten det er på jobb eller etterpå, er det veldig bra for arbeidsmiljøet.

– Hva synes foreldrene om crossfit-satsingen?

– De er kjempepositive. Mange trener der selv, og har et forhold til treningssenteret, sier styreren, og forteller at barnehagen har lange ventelister.

– De andre Espira-barnehagene har den samme satsingen på fysisk aktivitet, men vi har tatt det et steg videre.