På jakt etter X-faktoren

Styrer Øystein Brogård i Tronvik gårdsbarnehage er klokkeklar.

Selv var han egentlig ferdig med barnehage og skulle gjøre noe helt annet da Hilde Hjelseth ringte. Om han ville komme innom?

Det er seks år siden.

– Vi er en gårdsbarnehage, og skal være tro mot konseptet. Jeg er selv oppvokst på gård, og tenkte at «dette er gøy.» At barnehagen var helt fantastisk, men at det fremdeles var mulig å utvikle noe videre.

Hele familien i sving

Arbeidet med å etablere Tronvik gårdsbarnehage startet allerede da Hilde Hjelseth flyttet dit som 16-åring i 1986, sammen med resten av familien. Gården ligger på Jeløy utenfor Moss og er på 207 dekar.

– Men man starter selvfølgelige ikke en barnehage som 16-åring, sier hun.

Hun utdannet seg først til agronom, deretter barnehagelærer. I dag bor hun i et av de tre bolighusene på gården sammen med mannen Lars. Eldstedatteren Maren Sofie kom til verden i 1992, småsøsknene Haakon og Nora i 1998 og 2001. Alle har bidratt med å legge stein på stein og utvikle barnehagen til det den er i dag. Lyden av hammer og sag har tradisjonelt vært lyden hver sommer i de tre ukene barnehagen har sommerstengt hvert år. Det er da vedlikehold og oppgradering blir gjort, med stor egeninnsats fra alle i familien.

Men ikke i år.

– Dette året har vi gjort det litt annerledes, og lagt ned en stor innsats i uteområdet nå på vårparten isteden. Vi har jobbet nesten døgnet rundt de siste ukene, men så er «gulroten» at det kanskje kan bli litt sommerferie dette året, sier hun, og legger til:

– Vi hadde allerede et flott uteområde, men nå er det ytterligere oppgradert for å være det lekemiljøet jeg mener barn fortjener de viktigste årene i livet.

Gjennom 20 år gikk hun med tanken: Tenk å kunne la flere barn vokse opp i de samme omgivelsene. Å kunne gå barbeint i gresset, omgitt av vide jorder og en uendelig himmel. Kunne leke i fjæra, kjenne lukta av både blomster og heste- og sauemøkk, høre lyden av lammene som breker – og spise grønnsaker dyrket på jordene til nabogården. Jakte innsekter og bygge hytte i skogen.

– Jeg tror ikke femåringene som går her i dag tenker over at de kan gå uten sko i gresset, og at det er blomster, grønt og frodig hos oss. Men når de tenker tilbake på barndommen sin, tror og håper jeg det er minner de tar med seg videre i livet, sier Hjelseth.

Jeløya omtales gjerne som Oslofjordens perle. Det ligger i alt elleve barnehager på øya. Tronvik er den eneste gårdsbarnehagen, men det er også to naturbarnehager her. Barnehagen Andersrød er nærmeste nabo. Den var Hjelseth med på å starte i 2002, og hun var daglig leder i fem år – med en ambisjon om å drive den beste barnehagen i Moss kommune.

I brukerundersøkelsen i 2006 gikk barnehagen helt til topps. Da var hun klar for nye utfordringer.

Bla for å se flere bilder fra barnehagen:

Omfattende arbeid

Bygningsmessig består Tronvik gård av hovedhus, tre sidebygninger, to låver, samt båthus og brygge. Låven som nå er bygd om til barnehage er fra slutten av 1800-tallet, og var blant annet brukt som lager til gartneriet som var på gården tidligere.

I underetasjen som i dag huser avdelingene Bingen og Lillefjøset, var det potetkjeller og kjølerom. Det var derfor et omfattende arbeid som måtte til før de kunne åpne barnehagen høsten 2007. Prosessen er behørig dokumentert på barnehagens hjemmesider. Der kan man også få en rundtur i 3D-bilder både inne og ute.

– Jeg synes ikke det er så rart at vi er litt stolte over det vi har fått til gjennom disse 15 årene, slo hun fast da hun tok imot besøk fra deltagerne under Nasjonal barnehagekonferanse for natur- og gårdsinteresserte barnehager i regi av Nettverk for natur- og gårdsbarnehager (NNG) tidligere i sommer.

Samtidig kreves det mer. Hjelseth tegnet og planla i hodet i 20 år før de satte i gang for alvor.

– Selv om det i dag er rundt hundre barnehageplasser for mye i kommunen, ble alle plassene fylt i første opptaksrunde, og vi er heldige å ha ventelister. Så det er betryggende.

God plass

De 96 barna er fordelt på fem avdelinger.

Hver avdeling tilbringer en dag i uka på de ulike plassene som barnehagen disponerer på gården. På stamplassen, i skogkanten like ved sjøen er det blant annet lavvo og bålplass, og godt med plass til både lek og matlaging. En liten gåtur videre ligger båthuset, der ungene både kan bade og fiske krabber. Gymsalen på låven ble satt i stand som en overraskelse til de ansatte og barn noen år tilbake.

Bla for å se flere bilder fra stamplassen:

– I 2007 fikk vi etter flere klagerunder medhold fra fylkesmannen i at kommunen hadde regnet feil ved utregning av tilskudd. Vi fikk derfor på slutten av året etterbetalt 350 000 kroner. Det ønsket vi selvfølgelig å bruke på noe som kom barna til gode, og bestemte oss for å handle inn til en eventuell gymsal i fremtiden. I dag er det et flott rom som vi kaller aktivitetsrommet som kan brukes til mye forskjellig, som da vi for eksempel måtte flytte sommeravslutningen med foresatte inn på grunn av et forferdelig regnvær.

Uteområdet hun er stolt av er kjempestort, også innenfor portene til barnehagen.

– Mange blir overrasket over å høre at det går over nitti barn her. Hvor er alle barna, spør de ofte. Det skyldes at barnegruppene er spredt rundt på de mange forskjellige plassene og i barnehagens romslige ute- og inneområder.

Jordene som omkranser gården leies i dag ut til gressproduksjon. Det har gitt en heldig bieffekt:

– Når de er ferdig med leieperioden, sitter vi igjen med to store vanningsanlegg som er etablert og investert på gården. Tilgang til vann gjør at vi står friere til å dyrke noe annet når leieperioden er over.

Tidligere år var det gartneri på gården.

– Da tanken om gårdsbarnehage skulle realiseres var målet å opparbeide gården til den oasen jeg mener barn fortjener i hverdagen, sier Hjelseth.

Så er også mottoet «Der spirer får gro». Det gjelder ikke bare barna. Tronvik gårdsbarnehage har i dag 26 årsverk fordelt på 30 ansatte.

– Måten vi jobber på skal også få de ansatte til å spire og gro.

Primærgrupper

Arbeidet i barnehagen organiseres i primærgrupper. Det innebærer at alle ansatte, uavhengig av stilling, har ansvar for sin mindre gruppe på avdelingen de jobber.

Med det klare målet om at alle barn skal bli sett og hørt hver dag, har alle ansatte ansvar for å planlegge dagen for sine barn i tråd med rammeplanen, årsplanen og profilen til barnehagen.

– Oppdelingen følger grunnbemanningen. Samtidig som en person har hovedansvar for sin barnegruppe, er det viktig med godt samarbeid. Ofte samarbeider to og to grupper når man planlegger ut fra årsplan og månedsplan, som igjen gjenspeiler de ulike fagområdene i rammeplanen. Når alle i forkant har vært med på å planlegge hva vi skal gjøre under hvert fagområde, er det noe man lett kan flette inn i hverdagen vår. På den måten får man fagområdene «under huden», sier Hjelseth.

– Skal vi få til de holdningene og den kvaliteten vi ønsker, hjelper det ikke at omgivelsene er flotte. Vi må ha ansatte som er tro mot profilen og jobber mot de samme målene og visjonene som vi har blitt enige om, det er helt avgjørende, legger Brogård til.

Tid, omsorg og glede er verdiene som ligger i bunnen.

– Tid bør jo ikke være noe stressmoment i en barnehage. Tid har vi. Og har du ikke omsorg i deg, skal du ikke jobbe med barn, sier styreren.

– Og når man har ansvar for å planlegge sin egen dag, har man også ansvar og en stor mulighet til å sørge for at man har det gøy på jobb, legger Hjelseth til.

– Hvordan løser dere plantiden med denne organiseringen?

– Pedagogene har en hel dag hver andre uke med ubunden tid. Det er to pedagoger på hver avdeling. Når de har sine plandager setter vi inn vikar. Selv om en ansatt har hovedansvaret for sin mindre gruppe, er de flinke til å samarbeide, og bevisst på å organisere slik at man får pause med både kaffekoppen og en pust i bakken i løpet av dagen, sier Hjelseth.

Hun forteller at selv om det er rundt hundre ledige barnehageplasser i kommunen, er de heldige å ha ventelister i Tronvik gårdsbarnehage.

– Skal man sikre trygg og stabil drift må man drive med god kvalitet for å få fylt plassene sine. Jeg tror derfor det er viktig å være tydelig på hva slags tilbud foresatte får til sine barn hos oss for å overleve. Det viser at det er helt avgjørende å drive med god kvalitet og å ha et godt rykte. Når det er sånn rift om barna må man kunne tilby det lille ekstra, sier eieren, og fortsetter:

– Jeg opplever at kommunen har respekt for måten vi driver på og setter pris på tilbudet vi gir til kommunens barn. Som stor barnehage ser vi at økonomien hos oss er mer stabil og tryggere enn i mange mindre barnehager. Vi er også bevisst på hvordan vi setter sammen barnegrupper på de ulike avdelingene. Et barn fra eller til har mye å si, så det gjelder å finne den rette sammensetningen slik at det er rom for økt bemanning utover grunnbemanningen også.

De første par årene drev hun alene, med god hjelp fra familien.

– Etter hvert skjønte jeg at dersom jeg skal ha den kvaliteten jeg ønsker på barnehagen så trenger vi være to i ledelsen. En egen styrer ble derfor ansatt, sier hun, og gir samtidig Øystein mye av æren for at Tronvik er den barnehagen den er i dag.

X-faktor

Han har blant annet bidratt med å stadig jakte på x-faktoren.

– Hva ligger i det, mer konkret?

– Ta for eksempel Lucia. Da lyssetter vi hele barnehagen ute. Det er lykter og fakler på hele uteområdet den mørke morgenen, og det spilles stemningsfull musikk når barn og foreldre kommer inn porten. Vi kunne sikkert hatt et vanlig Lucia-tog, men vi jobber gjerne litt overtid for å skape en helt unik stemning. Og når vi er ved båthuset, og en av de ansatte tar på seg våtdrakt og er i vannet og herjer, og er med med hele seg. Dette er slike eksempler, forklarer Brogård, og legger til at X-faktoren ligger i detaljene.

– Vi skal hele tiden tenke: Hva kan vi gi barna ekstra i denne opplevelsen. Det kan også handle om helt enkle ting, som hvordan maten blir servert. Det handler om å ta seg tid og tenke at vi kan klare å gjøre det lille ekstra i løpet av åpningstiden på ti timer.

– Det kan høres krevende ut for de som jobber her?

– Ja, det krever kanskje litt ekstra, men vi er veldig bevisst på hva vi mener kvaliteten i barnehagen vår skal være, og hva vi forventer, når vi kjøper en tjeneste vi lønner 7,5 timer hver eneste dag.

– Vi er derfor veldig tydelige på hvordan vi jobber allerede fra jobbintervjuet, og krever ærlige svar: Er dette en barnehage for deg? Vi ønsker å være A-laget. Her er det ingen grunn til å gå rundt med kaffekoppen og ikke vite hva man skal gjøre, det er ikke tid til det. Vi har altfor mange muligheter som bør benyttes, sier han med et smil.

Før han avslutter:

– Hilde er flink til å ta vare på folk og tilbyr unike muligheter på gården sin. Jeg tror personalet her føler seg både ivaretatt og satsa på.