– Barna må lære at melka kommer fra kua og ikke kjøledisken

– Bærekraftig utvikling handler ikke bare om å høste egne grønnsaker. Det er langt mer omfattende. Det har ikke tidligere vært et eget punkt i rammeplanen, og nå er vi veldig glade for at det endelig er kommet, sier Kathrine Haugland, eier og styrer i Haugland gardsbarnehage på Bryne og styremedlem i Nettverk for gårds- og naturbarnehager.

– Her i Norge har vi lange tradisjoner for å være ute i naturen, men i dagens samfunn blir vi stadig mer stillesittende. Det blir bare mer og mer viktig at barna får utfolde seg i naturen, at de lærer seg å knytte band med dyr, at de skjønner melka kommer fra kua og ikke kjøledisken, og at det er en lang prosess fra fødsel til skinka står på frokostbordet. At de skjønner at det er et økologisk system bak, fra jord til bord, sier hun. 

Haugland Gardsbarnehage er tett knyttet opp til driften av gården. Da hun startet opp i 2000 var det en familiebarnehage, men nå er det en ordinær barnehage med plass til 45 barn. Her får barna et grundig innblikk i alt som har med gårdsdrift å gjøre. 

– Jeg tenker at vi som driver gårds- og naturbarnehager står i en unik særstilling. Det blir en annen greie. Mange barnehager er flinke på området, men vi har dette som satsingsfelt, sier Haugland.

Bærekraft relevant for alle

Nettverk for gårds- og naturbarnehager hadde sitt første årsmøte i fjor, da de også arrangerte sin første konferanse. I dag har nettverket 69 medlemmer. 19. og 20. april er det klart for ny konferanse, denne gangen i Stavanger. 

– Det var lenge et savn etter et samlingspunkt for oss som driver gårds- og naturbarnehager. Vi driver på en litt annen måte enn standard barnehager. Derfor er det viktig med et møtepunkt der vi kan lære av hverandre, dele ideer og bli inspirert. Vi trenger faglig påfyll og støtte, og vi har både felles plattform, ståsted og utfordringer, sier Haugland. 

Samtidig understreker hun at konferansen er relevant for alle barnehager, uavhengig av satsingsområde og om det er private eller kommunale barnehager.

– Bærekraft et nytt punkt i rammeplanen, og det å lære aktiviteter ute i friluft er noe alle kan dra nytte av. Du kan hive hele rammeplanen ut i skogen, det er en kjempestor læringsarena. 

I fjor var det 70 deltagere på konferansen. 

– Vi håper det kommer minst like mange i år, og så langt har interessen vært god. Vi håper flere melder seg på når det begynner å nærme seg. 

Nyttige barnehagebesøk

Nettopp bærekraft blir en sentral del av programmet. 

– Både Dag Jørund Lønning, som er rektor ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling og skal holde innlegg om om Jordboka, og Tuula Skarstein, professor ved Universitetet i Stavanger som skal snakke om hvorfor artskunnskap er viktig for bærekraftig utvikling, går rett inn i denne tematikken. 

Mens programmet den første dagen inneholder faglig påfyll i form av foredrag, skal konferansedeltagerne på dag to ut på besøk i to barnehager. Denne gangen er det Soma gård naturbarnehage og Bogafjellbakken naturbarnehage som får besøk. 

– Å se hvordan andre har det, er interessant i seg selv. Men det er alltid noe å lære av andre. Hvordan de jobber, organiserer dagen, hvordan de bruker inne- og uteområdene. Vi lærer av å se og gjøre, akkurat som barna. Som voksen er det veldig spennende å besøke andre, sier Haugland.

Konferansen får også besøk av Odd Erik Erikson fra Natur og undervisning. Han skal inspirere deltagerne i det å engasjere barn ute i naturen.

– Da får vi være litt aktive, og får kanskje ta med oss nyttige ideer hjem til barnehagene, sier hun. 

Mange potensielle medlemmer 

Samtidig som konferansen går av stabelen, blir det også nytt årsmøte. 

– Vi er et nettverk som består av både små og store, kommunale og private barnehager. Årsmøtet blir en arena der vi kan løfte viktige problemstillinger og diskutere de utfordringene som kommer. For barnehagene i nettverket tror jeg en av de viktigste sakene handler om det å være konkurransedyktig. Flere steder er det flere barnehageplasser enn det er barn. Hvordan skal man gjøre seg unike og attraktive for foreldrene? 

– Hva tenker du er de viktigste fortrinnene til gårds- og naturbarnehagene?

– Det ene handler om den gode kroppslige utviklingen; at barna går på tur i ulendt terreng og er med på mye fysisk aktivitet som gir gode motoriske ferdigheter. Det andre er at barna lærer bærekraftig utvikling, at de lærer om naturen, at de får inn empatien gjennom kontakt med dyr - i det hele tatt verdier og holdninger til alt rundt oss. At de lærer at de er en del av et større system, og at de får et større perspektiv ut over seg selv. 

Det er omlag 100 gårdsbarnehager og 400 frilufts- og naturbarnehager her i landet. Så langt er 69 av dem medlemmer i nettverket. 

– Det er ingen tvil om at det er mange potensielle medlemmer der ute. Vi har jobbet aktivt med å få flere inn i nettverket, men vi er fremdeles helt i startfasen og hadde vårt første årsmøte i fjor. Nå er målet at flere skal få vite om oss, avslutter hun.