På Geitmyra matkultursenter for barn har vi hatt mange barnehager på besøk. Dette har både barna og vi lært mye av.
Vår erfaring er at barn er nysgjerrige på det de skal spise – og at lysten til å smake på mat øker jo mer de vet om maten. Fortell og snakk med barna om råvarene dere jobber med, og heng gjerne opp plakater med bilder av fisk, frukt, grønnsaker og andre ingredienser som dere kan peke på mens dere forteller. Dette er en bra måte for barna å tilegne seg kunnskap om dyr og vekster. Dette kan også være med på å videreutvikle barnas begrepsforståelse i forhold til mat og råvarer.
Vi vet at kjøkkenfasilitetene er forskjellige fra barnehage til barnehage, og at ikke alle har plass til å la hele avdelingen delta i matlagingen på kjøkkenet. Men hva med å la matlagingen bli en aktivitet som alle kan delta i ved et felles bord? Eller barna kan deles i grupper, for eksempel etter alder, eller ved å la de barna som har lyst den dagen få være med.
Det å være med i matlagingen gir verdifull følelse av deltagelse og mestring. Og det gir matglede. Derfor er det supert å lage mat i barnehagen – sammen med barna!
Her har vi laget en slags oppskrift på å lage mat med barnehagebarn. I dette tilfellet er det deilige sprø hjemmelagde knekkebrød vi lager.
Matlaging og rammeplanen
Barn elsker å utforske – og å lage mat. Matlaging sammen med barna passer til de fleste fagområdene i rammeplanen for barnehager. Her er noen eksempler:
Barns medvirkning: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Å planlegge matlagingen med barna gir barna en aktiv mulighet for å delta i barnehagens virksomhet.
Kommunikasjon, språk og tekst: Ved å snakke med barna om råvarene, hvor de kommer fra, hva de består av og hvordan de smaker og lukter, videreutvikler barna sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd.
Kropp, bevegelse og helse: Ved å snakke med barna om hva maten består av, og hva den gjør for kroppen vår får barna kunnskap om menneskekroppen, og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold.
Natur, miljø og teknikk: Ved å snakke med barna om hvor råvarene kommer fra og hvordan de har blitt til, enten det er fra jorda, havet eller fjøset gir dette kunnskap om dyr, vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon.
Antall, rom og form: Ved å jobbe med råvarer i planlegging, tilberedning og spising får barna eksperimentert med blant annet antall, form, volum, mål og tid. Gjennom å kutte og dele råvarer i skiver, båter, på tvers, i staver – og som rundinger, firkanter etc. lærer barna om rom og former. Dette er med på å utvikle barnas matematiske begreper. Å kutte, skrelle og dele råvarene er også en fin-fin finmotorisk øvelse.
Hjemmelaget knekkebrød
Å lage tynne brød som er så tørre at de kan knekkes opp er en gammel måte å lage brød på. Fordi brødene er så tørre holder de lenge og er en genial måte å oppbevare mel og korn på. Dette er en oppskrift hvor det er veldig lett å involvere barna og som gir knekkebrød som barna synes er supergode.
Det viktigste er at barna involveres så mye som mulig. De skal røre, smake, lukte, kjenne og føle at det er dem selv som har laget knekkebrødene til slutt. Gjennom deltagelse i alle delene av matlagingen opplever de at det er morsomt, og slett ikke vanskelig, å lage god og sunn mat.
Barna skal oppfordres til å smake, lukte og kjenne etter og prøve å sette ord på smak og konsistens.
1. Fortell hva dere skal lage. Snakk om hva knekkebrød er laget av. Fortell om kornet på åkeren, hvordan det vokser og at det kan males til mel eller at kornene kan brukes hele. Fortell at korn er frøene til planter fra gressfamilien og at frø og korn kan spire og bli til nye planter. Involver barna så mye som mulig. Spør om de har smakt vanlig brød og knekkebrød. Spør barna hva som er forskjellen og hva de syns det smaker. Dette er et godt utgangspunkt for å snakke om konsistens. Hva har det å si om maten er sprø og knasende eller myk og slimete?
2. Sett stekeovnen på 150 grader varmluft.
3. Hell ingrediensene i en bolle. La hvert barn helle en ingrediens hver i en bolle mens du forteller hva det er. Begynn med det tørre og ha i vannet til slutt. La barna få litt korn og frø i hånden. Be dem kjenne, lukte og smake. La dem fortelle hva de syns det smaker. Når du kommer til saltet, snakk om forskjellen på salt og sukker og hvor ulikt de smaker selv om de ser like ut. Spør hva barna kjenner til som smaker søtt, og hva som smaker salt.
4. Rør om og fordel på tre stekebrett med bakepapir. La alle barna røre litt hver, gi dem slikkepotter og la dem fordele røren utover på bakepapiret. Snakk om hvor våt og klissete den tørre blandingen ble når de helte vann i.
5. Sett knekkebrødene inn i stekeovnen. Snakk om stekeovnen og varme. Spør barna om de vet hva stekeovnen brukes til. Fortell at det er 150 grader varmt inne i stekeovnen og at det er varmen som gjør at knekkebrødene blir stekt, og at vannet i røra nå fordamper og kommer ut av ovnen slik at knekkebrødene blir tørre og sprø. Åpne døra til stekeovnen forsiktig underveis mens barna følger med på dampen som strømmer ut av ovnen. (De må stå et stykke unna ovnen.) Gjenta at dette er vannet i røra som har blitt til damp. Rotér på brettene slik at knekkebrødene blir jevnt stekt.
6. Ta knekkebrødene ut av ovnen etter ca. 60 min og la dem avkjøle seg. Få barna til å være helt stille så de hører hvordan det spraker og freser i de varme knekkebrødene. Fortell at det er varmen som får dem til å sprake slik. Fjern bakepapiret, hold knekkebrødet i den ene enden og vis barna hvor stivt det er blitt. Knekk knekkebrødet i biter og spør barna hvorfor de tror det heter knekkebrød.
7. Spis med smør og pålegg, til suppe eller bare som snacks. Snakk med barna om hvor deilig knekkebrødet knaser, bedre enn potetgull, men er mye sunnere for kroppen.
Tips
TID: Det er viktig at de voksne ser an hvordan gruppen fungerer underveis og tilpasser seg barnas nivå og det som skjer underveis. I noen grupper går det sport i å smake på alt. Da er det fint å ta seg tid til det. Det betyr at man må se an tiden og korte inn på et annet punkt ved at de voksne forteller litt mindre. Noen grupper jobber best når de voksne ikke snakker så mye og da er det bedre å kutte ned på mengden informasjon slik at barna får konsentrert seg om selve matlagingen. Det viktigste er at barna får være aktivt med hele tiden underveis.
FORBEREDELSER: Se nøye gjennom rekkefølgen på alle arbeidsoppgavene. Sett frem og mål opp alt som trengs i den rekkefølgen det skal brukes slik at det er lett å finne frem. Når barna er i gang skjer mye på en gang og da er det bra å ha alt klart.
MÅLE OPP: For de største barnehagebarna kan det være en fin introduksjon av mål og mengde å la dem være med å måle opp ingrediensene på forhånd.
STEKETID: Følg med på knekkebrødene underveis. De er aller best når de er gylne og fine. Ikke alle stekeovner har like sterk varme, så la knekkebrødene få fem minutter ekstra hvis de ikke har begynt å bli litt lysebrune. Men pass godt på, for de smaker ikke noe godt hvis de blir for mørke.
BAKEPAPIR: Det er viktig med et godt bakepapir som ikke setter seg fast i knekkebrødene. Hvis man er i tvil om bakepapiret slipper brødet godt nok, kan man smøre det inn med matolje før man heller på knekkebrødrøren.
Utstyr
- Desilitermål
- Kopper eller skåler til de oppmålte ingrediensene
- Bolle
- Sleiv
- Slikkepotter eller stekespader
- 3 langpanner
- Bakepapir
Oppskrift på knekkebrød
Ingredienser (til tre stekebrett med knekkebrød):
2 dl havregryn
2 dl siktet rugmel
2 dl solsikkekjerner
2 dl sesamfrø
2 dl kruskakli
1 dl gresskarkjerner
1 dl linfrø
2 ts salt
7 dl vann
Fremgangsmåte:
- Ha alle ingrediensene i en bolle og rør sammen
- Fordel røren på 3 brett med bakepapir.
- Stek på 150 grader varmluft i 60 min, roter på brettene underveis så de blir jevnt stekt.
- Avkjøl knekkebrødene, fjern bakepapiret og knekk i biter.
