Grøftekantmat.
Magnus ThorvikGeitmyra matkultursenter for barn
Mat av ville vekster
Ta med barna på matjakt i grøftekanten
Naturen er grønn. Også midt i byen. Den stikker seg frem gjennom den minste sprekk i asfalten. På fortauet, midt i veien, ved busstoppet eller utenfor butikken finner man den i form av ville vekster - mange av dem spiselige, noen kjempegode: Løvetann, skvallerkål, brennesle, vassarve, løkurt, veikarse. Ferskt, friskt, grønt, sunt, kortreist, usprøytet, økologisk. Velg unge skudd – så er det bare å skylle av bystøv og eksos.
I steinalderens jeger- og sankersamfunn jobbet man fire timer om dagen for å skaffe nok mat, varme og klær. Nå for tiden må man jobbe litt mer for føden, men sankeinstinktet sitter igjen. Bruk det: Fyll en pose med ville vekster og lag vilt god, sunn og bærekraftig mat.
Men vær litt forsiktige. Når man plukker ville vekster med barn bør man holde seg til to-tre sorter som er lette å kjenne igjen. Noen vekster er nemlig giftige, og ikke så lure å spise. Gå gjennom urtene alle har plukket før dere bruker dem i matlagingen.
Vill pesto
Ordet pesto kommer av pestare, som betyr å knuse eller banke på italiensk. Det er vanligst å lage pesto med basilikum, men bruker du grønne vekster du har plukket selv får du en vill grønn saus bedre enn noen fancy butikkjøpt pesto. Bruk sausen på pasta eller smør den på ristet brød. Ha den i grønnsakssuppen eller som saus til fisken. Du kan også blande inn litt sitron eller eddik og bruke den som dressing.
Til ca. 2,5 dl ferdig saus:
2 store never ville grønne vekster
1,5 dl revet økologisk parmesan eller annen vellagret ost
3 ts ramsløkpuré eller 2 hvitløksfedd
4 ss skåldete hasselnøtter, hakket
1 dl rapsolje
salt og pepper
Fremgangsmåte:
Vask de sankede bladene godt, og rens dem for grove stilker. Kjør alt det grønne og eventuelt hvitløken i en kjøkkenmaskin eller knus det godt i en morter. La gjerne barna banke løs i morteren på omgang, eller få trykke på knappen på kjøkkenmaskinen. Rør inn oljen og osten til slutt, og smak til med salt og pepper.
En liten guide til ville vekster
Det er gøy å gå på jakt etter spiselige ville vekster, og du trenger ikke gå langt! Enten du bor på landet eller midt i byen er du omgitt av spennende gratis grønt. Når barna har vært med på å plukke selv, spiser de. Og kanskje de blir litt mer interessert neste gang dere skal spise spinat eller ruccola?
BRENNESLE:
Det brenner når du tar på bladene, men de er likevel gode å spise når de har fått litt varme. De unge skuddene smaker best. I matretter der du vanligvis bruker spinat kan du gjerne bruke brennesle i stedet. Beskytt deg godt når du skal plukke nesle, bruk hansker!
SKVALLERKÅL:
Unge skudd er gode i salat, stuinger, supper, urtekaker eller til pesto. Vokser i hager, parker og langs veikanter.
LØVETANN:
Blomstene kan du bruke til salat, gelé, saft og vin. Bladene kan du hakke og bruke i salater, supper eller stuinger. Sesongen er først og fremst fra mars til mai, men unge skudd kan høstes hele sesongen. Vokser over hele landet.
VASSARVE:
Bladene har en frisk, karseaktig smak og egner seg godt i salater eller som dryss på brødskiva eller over potetene. Kan også smørstues og spises sammen med fisk. Vokser i blomsterbed, verandakasser og plener. Høstes frem til blomstring.
