Trondheim kommune har vedtatt å stenge Gnist Trøa barnehage på Heimdal i Trondheim. Barnehagen anket, men nå har Fylkesmannen opprettholdt vedtaket.

Fylkesmannen slår fast at barnehagen må stenge, foreldre raser og nå går det mot rettssak

Trondheim kommune ville stenge Gnist Trøa. Nå har Fylkesmannen i Møre og Romsdal konkludert med at det er riktig å gjøre. Gnist på sin side varsler rettssak, mens deler av foreldregruppen reagerer.

Publisert Sist oppdatert

 Det var før helga at meldingen fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal kom. Trondheim kommunes vedtak om å stenge Gnist Trøa barnehage i Trondheim ble opprettholdt:

«Med hjemmel i barnehageloven § 16 stadfester Fylkesmannen Trondheim kommunes vedtak om stenging av Gnist Trøa Barnehage AS. Klagen er avslått.
Varig stenging iverksettes fra og med 1. mars 2020. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages jf. fvl.§ 28.»

Vedtaket 

Det var 1. februar i år at Trondheim kommune gjorde vedtaket om varig stenging av barnehagen. Kort oppsummert la kommunen blant annet vekt på en bekymring fra pedagogisk psykologisk tjeneste om at barnehagens praksis medførte negativ utvikling hos barn. Kommunen la også vekt på sine egne observasjoner i barnehagen, klager fra foreldre, og det kommunen oppfattet som mangelfull forståelse for pedagogisk arbeid og at den pedagogiske praksisen i barnehagen ikke er i samsvar med kravene i barnehageloven.

–  Fylkesmannen registrerer at det er stor uenighet mellom barnehagen og kommunen som tilsynsmyndighet om hvilket faktum som skal legges til grunn i denne saken, skriver Fylkesmannen i sin avgjørelse.

Blant annet har barnehagen anført at saken er mangelfullt utredet, og at kontradiksjonen ikke har vært tilstrekkelig ivaretatt. Fylkesmannen har hatt møter med både kommunen og barnehagen, for å sikre seg et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, heter det i vedtaket.

Nederst i saken kan du lese Fylkesmannens vurdering av den konkrete begrunnelsen av kommunens vedtak og Trondheim kommunes vurderinger av barnehagens praksis i forhold til barnehageloven med forskrifter.

Inhabil

Det er Fylkesmannen i Møre og Romsdal som har behandlet saken. Årsaken er at en fagkoordinator på barnehageområdet hos Fylkesmannen i Trøndelag har vært aktivt involvert i saken, blant annet ved at han har sendt klage til kommunen med anmodning om at kommunen åpner tilsyn av Gnist Trøa. Dermed ble Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppnevnt som settefylkesmann.

Fylkesmannens vedtak er på 16 sider. Her går Fylkesmannen gjennom en rekke punkt hvor de konkluderer med at barnehageeieren ikke oppfyller barnehageloven. Blant annet konkluderer fylkesmannen med at barnehagens pedagogiske praksis har vært mangelfull over lang tid.

– Fylkesmannen ser også at barnehagen over lang tid har fått mulighet til å rette forholdene, uten at dette har blitt gjort på en måte som tilfredsstiller lovkravene, heter det i vedtaket.

Videre heter det blant annet:

– Flere hendelser som fremkommer i saken, viser at barnehagen ikke godt nok forebygger og sørger for trygghet og omsorg for barna i barnehagen.

Klaget 

Det var 22. februar at barnehagen sendte klage på kommunens vedtak. Ifølge vedtaket til Fylkesmannen, har barnehagen vært enig med kommunen i at det har inntrådt uønskede hendelser, og at de bør forbedre driften på enkelte områder. Barnehagen var imidlertid uenig med kommunen når det gjaldt spørsmålet om hvorvidt barnehagen har drevet under de minstestandardene som barnehageloven fastsetter.

Barnehagen mente også at faktum som kommunen la til grunn i sitt vedtak var uriktig og mangelfullt.

I vedtaket fra Fylkesmannen listes det opp en rekke punkt hvor barnehagen er uenig med kommunen:

  • Kommunen har gjengitt situasjonsbeskrivelser som avviker fra barnehagens syn, uten å avklare hvilket faktum som var riktig eller mest sannsynlig.
  • Kommunen har generalisert på bakgrunn av enkelthendelser og lite utredet faktarunnlag.
  • Mange av vurderingene kan påvirkes av ulike pedagogiske verdisyn og et negativt syn på kommersielle barnehager.
  • Kommunen har et ubalansert bilde av foreldregruppas syn.
  • Kommunen har ikke snakket med de ansatte ved barnehagen.
  • Kommunen har gitt inntrykk av at barnehagen ikke har innrettet seg etter kommunen sine pålegg og anbefalinger siden 2014. Barnehagen har ikke fått påvist lovbrudd av Fagenheten for oppvekst og utdanning før 2018.
  • Kommunens forhåndsvarsel om stenging og vedtak om stenging er tilnærmet identiske. Dette til tross for at barnehagens omfattende uttalelse på forhåndsvarselet som inneholdt en avvikende fremstilling av faktum.
  • Kommunens metodebruk med observasjon i barnehagen har store svakheter, og dette fører til at faktum ikke blir korrekt.

Barnehagen hevder også i sitt tilsvar at kommunen ikke har hatt tilstrekkelig dialog og veiledning med barnehagen, og at kommunen ikke har konkretisert hvilke endringer de mener barnehagen må utføre for å bedre den pedagogiske praksisen.

Fylkesmannens vurdering

I sitt vedtak skriver Fylkesmannen at de registrerer at det er stor uenighet mellom barnehagen og kommunen om hvilket faktum som skal legges til grunn.

- For å sikre oss at vi har et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag, avholdt vi møter med både Trondheim kommune og barnehagen. Vi vurderer det derfor slik at faktum i denne saken er tilstrekkelig opplyst til at vi kan treffe endelig vedtak. De påståtte feil i kommunens saksbehandling om utredningsplikt og plikt til kontradiksjon, anses uansett som reparert ved at alle sider av saken nå blir gjennomgått av klageinstansen.

Underveis i saken har kommunen hatt observatører til stede i barnehagen. I vedtaket skriver Fylkesmannen at det er forståelig at situasjonen med observasjon i barnehagen har påvirket de ansatte og har blitt opplevd både unaturlig og krevende.

– Observasjon som metode er likevel den metoden som er naturlig å benytte når en skal gjøre seg opp en mening og vurdere praksis i en pedagogisk virksomhet (…) At kommunen som barnehagemyndighet har valgt å ha observatører i barnehagen kontinuerlig, er ekstraordinært og viser kommunens vurdering av alvorligheten i saken, heter det i vedtaket.

Fylkesmannen vurderte det slik at observasjon som metode gir nyttig informasjonen for å kunne tolke og vurdere praksisen.

Pressemeldingen

Da Fylkesmannens avgjørelse i saken ble offentlig, la Trondheim kommune ut en pressemelding på sine nettsider.

– Dette bekrefter at fylkesmannen i likhet med kommunen er opptatt av god barnehagekvalitet. Avgjørelsen er en seier for barna og en anerkjennelse av de private og kommunale barnehagene som hver dag jobber med å skape god kvalitet for barn i barnehage, sa direktøren for oppvekst og utdanning, Camilla Trud Nereid, i Trondheim kommune om vedtaket.

I pressemeldingen sto det videre at mange av foreldrene hadde søkt om overflytting til andre barnehager, da kommunens stengingsvedtak kom i vinter. 

"Barnehagen har fortsatt å ta opp nye barn, og kommunen skal nå finne plasser til omtrent 90 barn. Skolestarterne vil få et tilbud på Kattem skole, mens Myrskogen kan ta imot rundt 50 barn. Dersom dette ikke er nok, vil kommunen bistå foreldre med å finne plasser i andre barnehager med ledig kapasitet", heter det i pressemeldingen.

– Vi skal gi alle barna et godt barnehagetilbud, sa Camilla Nereid, og opplyste om at de nye plassene ville være klare umiddelbart, og for å gjøre oppstarten så bra som mulig for både barn, foreldre og ansatte la de nå en plan for opptak og oppstart for barna ved Gnist Trøa.

 I pressemeldingen uttalte Nereid videre at hun håpet at  fylkesmannens avgjørelse vil skape presedens.

– I vårt tilsyn har vi hele tida hatt fokus på barnas beste. Det er første gang vi har opplevd at en barnehage, det være seg privat eller kommunal, ikke har fulgt opp tilsynsmyndighetens råd, men i stedet fortsatt med en praksis der barna blir skadelidende. Vi har hele tida ment at lovens vilkår for stenging er oppfylt. Derfor er Fylkesmannens avgjørelse viktig og riktig, sa Nereid.

 LES OGSÅ: Barnehage i Trondheim risikerer å måtte stenge - kommunen fører tilsyn etter flere bekymringsmeldinger. 

LES OGSÅ: Trondheim kommune har utsatt avgjørelsen om stengingstruet barnehage.

LES OGSÅ: Truet med stenging - får en siste sjanse.

Til retten

Børre Andreassen, markeds- og informasjonssjef i Gnist sier til barnehage.no at de driver barnehagen med ett eneste mål: Å skape en god hverdag for barna.

– Alle foreldre vet at barn trenger stabilitet og trygghet. Derfor må denne typen beslutninger, for barnas skyld, skje med den grundighet de fortjener. Det opplever vi ikke har skjedd her, sier han.

Gnist mener at Fylkesmannen har kommet til konklusjonen uten å gjøre selvstendige undersøkelser av hvordan barnehagen faktisk drives, men basert sine vurderinger på kommunens beskrivelser.

– Fylkesmannen har også unnlatt å vurdere vesentlige deler av barnehagens kritikk mot kommunens saksbehandling og vurderinger. Vi mener fylkesmannens vedtak er ugyldig og vil bringe dette inn for domstolene for en rettslig prøving.

SLIK HAR FYLKESMANNEN VURDERT LOVBRUDDENE

Teksten under er hentet fra Fylkesmannens vedtak.

Barnehageloven § 1 Formål første ledd, første punktum

«Eier må sikre at tiltak som beskrevet i barnehagens tilbakemelding på tilsynsrapporten, tiltaksplan, og
strakstiltak bidrar til varig endring i barnehagens pedagogiske praksis og fysiske lekemiljø.
Her ønsker vi eiers vurdering av måloppnåelse knyttet til revidert tiltaksplan og en videre plan for
implementering av utvikling og endring».

Barnehagen har satt inn flere tiltak. De har m.a. økt bemanningen, innført fast ukentlig møtedag,
utviklet arbeidsplaner for å sikre felles rammer for pedagogisk arbeid og for å frigi mer tid til
pedagogisk arbeid. De har hatt inne pedagogisk rådgiver og samarbeidet med Dronning Mauds
Minne høgskole. De har også hatt direkte veiledning som handler om samspill mellom ansatte og
barn.

Vi viser videre til saksdokumentene for fullstendig oversikt over barnehagens tilbakemeldinger.
Barnehagen vurderer det slik at tiltakene har bidratt til bedring og at tiltakene vil bidra til varig
endring i barnehagens pedagogiske praksis.

Kommunen er enig i at det har skjedd noe positiv utvikling i barnehagens pedagogiske praksis.
Samtidig mener kommunen at observasjonene avdekker at mye av det som skjer virker tilfeldig.
Mye blir tatt på sparket. Observasjoner viser voksne som ofte er lite tilstedeværende og som derfor
blir utydelige og svake rollemodeller for barna.

Fylkesmannen vurderer at den pedagogiske praksisen, jf. lovkravet i barnehageloven § 1 Formål,
første ledd, første punktum, i barnehagen over lang tid har vært mangelfull. Fylkesmannen ser også
at barnehagen over lang tid har fått mulighet til å rette forholdene uten at dette har blitt gjort på en
måte som tilfredsstiller lovkravene. Fylkesmannen mener at lovkravet ikke er oppfylt.

Barnehageloven § 1, første ledd, første punktum
«Eier må umiddelbart sette inn tiltak for å forebygge, håndtere og følge opp krenkelser og mobbing i
barnehagen. Her ønsker vi å få en redegjørelse over hvilke tiltak barnehagen har satt inn for å bedre
praksisen i arbeidet med forebygging, håndtering og oppfølging av krenkelser og mobbing i barnehagen»


Barnehagen mener at ordet krenkelse er blitt brukt ukritisk og urettmessig av kommunen og viser til
Utdanningsdirektoratets definisjon i «Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage-, skolemiljø,
mobbing og andre krenkelser». Barnehagen legger vekt på at barns subjektive opplevelse er sentral
og at kommunen har for lite informasjon om både situasjoner, relasjon barn-ansatte og barnets
opplevelse av hendelsene.

Kommunen viser til at det er observert flere episoder der en vurderer at barn har blitt krenket i
barnehagen. Krenkelsene er gjort av andre barn, men også episode der voksen krenker barn.
Kommunen mener også at det mangler en gjennomgående forståelse og praksis der voksne veileder
barna i hvordan de skal håndtere hendelser som de føler er ubehagelig eller kan tolkes som en
krenkelse, f.eks. gjennom ulike verktøy for å mestre motgang.

Vi viser ellers til saksdokumentene.

Fylkesmannen vurderer det slik at barnehagens praksis jf. lovkravet i barnehageloven § 1 Formål,
første ledd, første punktum, ikke er oppfylt. Barns behov for omsorg og lek, læring og danning som
grunnlag for allsidig utvikling oppfylles ikke når barnehagen ikke tar tak i negativ adferd som krenker
barn.

Barnehageloven § 1, første ledd, første punktum

«Eier må sette inn tiltak for å forhindre flere alvorlige hendelser. Her ønsker vi å få en redegjørelse på
hvordan barnehagen jobber med sine risikovurderinger knyttet til sikkerhet for barn og en oversikt over
hvilke situasjoner som er risikovurdert siden mai 2018».

Barnehagen har iverksatt en rekke tiltak for å forhindre alvorlige hendelser. De har hatt en
gjennomgang og revidering av barnehagens rutiner knyttet til HMS-rutiner, telling av barn,
brannvern, kvelningsfare, matlaging. Det er gjennomført risikovurdering tilknyttet oppgradering av
uteområde, gjennomført vernerunder og opplæring i avvikshåndtering og avvikssystem.
Avvikssystemet benyttes mer enn tidligere og det ble ikke observert alvorlige hendelser i perioden
september-oktober 2018.

Det ble imidlertid registrert nye henvendelser og bekymringer etter 31. oktober. PPT rapporterer at
barn som har sluttet i barnehagen, ikke lenger har behov for utredning.

Vi viser videre til saksdokumentene for fullstendig oversikt.

Kommunens vurdering ved at kommunen ikke observerte noen alvorlige hendelser under perioden
med observasjoner var årsaken til at de nedjusterte bekymring for omsorgen og sikkerheten til
barna. Nye henvendelser om hendelser etter 31. oktober medførte ny bekymring.

Vi viser til saksdokumentene for fullstendig oversikt over kommunens vurderinger.

Fylkesmannen vurderer at krava i barnehageloven § 1, første ledd, første punktum ikke er oppfylt.
Flere hendelser som fremkommer i saken, viser at barnehagen ikke godt nok forebygger og sørger
for trygghet og omsorg for barna i barnehagen.

Barnehageloven § 1 første ledd første punktum og § 2 første og andre ledd, samt deler av
tredje ledd
«De ansatte må avdekke og forstå ulike barns behov og forutsetninger. Vi regner med at dette vil bli
omhandlet i eiers vurdering av måloppnåelse knyttet til revidert tiltaksplan.»

Barnehagen erklærer at de ansatte både har vært og er i stand til å avdekke og forstå ulike barns
forutsetninger og behov. De sier videre at faglig veiledning og samarbeid med DMMH har ført til og
vil føre til ytterligere forbedringer hos ansatte og deres evne til å avdekke barns behov og
forutsetninger.

Kommunen derimot mener at de gjennom observasjoner avdekker at barn gjennom følelsesuttrykk
viser behov for voksne, men at voksne går forbi på veg til noe annet. I saksdokumentene er det også
beskrevet flere eksempler der barn ikke blir møtt og fulgt opp av voksne.

Fylkesmannen vurderer det slik at barnehagens pedagogiske virksomhet og praksis ikke
imøtekommer alle barns behov og forutsetninger for utvikling. Barnehagen gir ikke fullt ut barn
muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter jf. kravene i
barnehageloven § 1 første ledd første punktum og § 2 første og andre ledd, samt deler av tredje
ledd. Lovkravene er ikke oppfylt. Vi viser videre til hendelser som fremkommer i saksdokumentene.

Barnehageloven § 1 første ledd første punktum og § 2 første og andre ledd, samt deler av
tredje ledd
«Barns ulike behov og forutsetninger må legges til grunn for planlegging og organisering av den
pedagogiske virksomheten. Her ønsker vi å få dokumentasjon som viser at dette gjøres f.eks. gjennom en
synliggjøring av barneperspektivet i planleggingen av en samling eller måltids-situasjon.»

Barnehagen hevder at det er barns ulike behov og forutsetninger som ligger til grunn ved
planlegging og organisering av den pedagogiske virksomheten.

Kommunen mener at det er tilfeldighetene som rår og eksemplifiserer dette ved å vise til
kommunens observasjoner over tid. Kommunen mener det er lite i observasjonene som
sannsynliggjør at barnehagen tar utgangspunkt i barns behov og forutsetninger.
Fylkesmannen vurderer det slik at kravene i barnehageloven første punktum og § 2 første og andre
ledd, samt deler av tredje ledd § 1 første ledd, ikke er oppfylt. Vi vurderer det slik at det pedagogiske
arbeidet i barnehagen fremstår for overflatisk og tilfeldig og sannsynliggjør at praksisen ikke tar
utgangspunkt i barnas behov og forutsetninger i planlegging og organisering av den pedagogiske
virksomheten.

Barnehageloven § 1 første ledd første punktum og § 2 første og andre ledd, samt deler av
tredje ledd

«Eier og styrer må sørge for at barn får medvirke i sin hverdag. Her ønsker vi å få årsplanens
konkretisering av barnehagens arbeid med å sikre barns medvirkning samt dokumentasjon på at dette
gjennomføres i praksis.»

Barnehagen fastslår i sin tilbakemelding at barna medvirker i sin hverdag og har også igangsatt tiltak
for at dette skal bli bedre.

Kommunen derimot fastslår at det er ingen observasjoner i perioden 3. september – 31. oktober
2018 som kan tolkes dithen at barn få medvirke i sin hverdag på den måten det blir beskrevet i
barnehagens årsplan. Kommunen vurderer det dithen at barnehagens forståelse og praksis av
barns medvirkning ikke er tilstrekkelig tilstede, til tider mangelfull og følger ikke rammeplanens
intensjoner.

Viser ellers til saksdokumentene.

Fylkesmannen legger til grunn at det som kommer frem i saksdokumentene sannsynliggjør at barna
ikke i tilstrekkelig grad får oppfylt sin rett til medvirkning. For at barn skal kunne medvirke utfra sine
forutsetninger og behov, må de voksne møte barna på en sensitiv og anerkjennende måte og være
lydhøre for barnas initiativ.

Fylkesmannen mener at barnehagen ikke oppfyller kravene i barnehageloven § 1 første ledd første
punktum og § 2 første og andre ledd, samt deler av tredje ledd.
Barnehageloven § 1 første ledd første punktum og § 2 første og andre ledd, samt deler av
tredje ledd

«Eier og styrer må umiddelbart sørge for at alle barn opplever en hverdag som er helsefremmende både
fysisk og psykisk. Her ønsker vi en redegjørelse av hvilke tiltak som er satt i gang i barnehagen siden mai
2018.»

Barnehagen erklærer at barna har en hverdag som er helsefremmende både fysisk og psykisk.
Tiltakene handler om samarbeid med DMMH, utvikling av fysisk læringsmiljø, barns medvirkning,
tellerutiner og ansattes tilstedeværelse.

Kommunen mener at både observasjoner og tilbakemeldinger fra foreldre viser at den
helsefremmende funksjonen i barnehagen er sterkt varierende og situasjons- eller personbetinget.
Viser ellers til saksdokumentene.

Fylkesmannen legger til grunn at det fremkommer at barn ikke blir sett. Videre at barna opplever at
voksne ikke tar tak og håndterer ulike situasjoner gjennom barnehagedagen. Dette sannsynliggjør at barnas hverdag i barnehagen ikke fremmer god helse, både fysisk og psykisk. Dette er uheldig for
barna både på kort og lang sikt. Fylkesmannen mener at barnehagen ikke oppfyller kravene i
barnehageloven § 1 første ledd første punktum og § 2 første og andre ledd, samt deler av tredje
ledd.

Barnehageloven § 7, første ledd

«Eier må sikre at planlagte kompetansetiltak og lederstøtte gir økt kvalitet og forsvarlig pedagogisk drift av
barnehagen. Her ønsker vi en oppdatert bemanningsoversikt for barnehagen og redegjørelse over
hvordan barnehagens eier tenker lederstøtte i implementeringsarbeidet i barnehagen.»

Barnehagen mener at igangsatte, gjennomførte og planlagte tiltak som er beskrevet gir god støtte og
legger et godt grunnlag for økt kvalitet og forsvarlig pedagogisk drift av barnehagen. Barnehagen
viser til kartlegging og måling som Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har utført. Eier innførte
ny norm for pedagogisk bemanning og bemanningsnorm fra august 2018. Det er planlagt
ekstraordinær støtte utover i 2019, både i form av lederstøtte og samarbeid med DMMH.

Kommunen mener at de gjennom observasjonsperiodene ser tegn på bedring av praksis. De mener
likevel at barnehagens samfunnsmandat og intensjonen i rammeplanen ikke er synlig som felles
forståelse for barnehagens virksomhet.

Viser ellers til saksdokumentene.

Fylkesmannen vurderer det slik at barnehageeier ikke fyller ansvaret sitt for å drive
barnehagevirksomheten etter gjeldende lover og regelverk. Barnehageeier må sørge for at
barnehagen har den nødvendige kompetansen som skal til for å drive barnehagen i samsvar med
lov og regelverk. Slik pedagogisk praksis fremstår i denne barnehagen sannsynliggjøres det at
barnehagen ikke oppfyller kravene i barnehageloven § 7, første ledd.

 

DETTE ER FYLKESMANNENS SAMLEDE VURDERING

Teksten under er hentet ordrett fra Fylkesmannens vedtak.

Eier har som saken viser imøtegått påstandene som barnehagemyndigheten fastslår i vedtaket om
stenging. En del av disse tilbakemeldingene er relevante og det er ikke tvil om at barnehagen har
satt inn en mengde tiltak for å bedre det pedagogiske tilbudet og den pedagogiske praksisen ved
barnehagen. Barnehagen forklarer på flere punkt hvorfor de mener at Trondheim kommune som
barnehagemyndighet oppfatter situasjoner feil. Dette kommer tydelig frem i saksdokumentene. En
stor del av varselet om stenging og vedtak om stenging består av gjennomgang av observasjonene
opp mot krav i regelverket. Slik sett kan en tenke seg at grunnlaget for stengingsvedtaket i hovedsak
er gjort med bakgrunn i observasjonene. Når en ser på vedtaket og saken i sin helhet med
kommunens vurderinger og konklusjoner i forhold til krav i lov og forskrift, kommer det likevel klart
frem at vedtaket om stenging er dokumentert gjennom barnehagens utfordringer over tid. Det er
slik Fylkesmannen vurderer det, barnehagens varige utfordringer som ligger til grunn for
kommunens stengingsvedtak. Varige utfordringer som handler om å skape en grunnleggende
pedagogisk forståelse og praksis, oppdatert og i samsvar med gjeldende krav, som i dag blir stilt til
innhold og kvalitet i et barnehagetilbud.

Fylkesmannen avholdt møter med både kommune og barnehage den 18. og 19. september. I
tilbakemeldingene til referatet fra møtet med kommunen, fastholder kommunen at status i saken er
den samme som på det tidspunktet stengingsvedtaket ble fattet. Videre at barn fortsatt ikke blir
møtt når det gjelder egne følelser og behov, at de ikke får hjelp til å løse konflikter og at det også
utvikles en mobbekultur blant barna.

Dette opprettholder vår oppfatning av at barnehagens pedagogiske kvalitet ligger under minstestandardene i gjeldende lov- og regelverk.
I barnehagens kommentarer til møtereferatet skriver barnehagen at de mener at praksis har blitt
endret i hele barnehagen, for eksempel på bakgrunn av forbedrede pedagogiske planer.
Fylkesmannen mener at det ikke er nok å forbedre planene. For at pedagogiske planer skal ha
betydning for innholdet og kvaliteten i barnehagetilbudet, må de iverksettes og vises igjen i det
pedagogiske arbeidet med barna. Fylkesmannen mener at de ikke gjør det i tilstrekkelig grad, noe
som bekrefter og opprettholder vårt standpunkt i saken.


Når det gjelder de enkelte observasjoner av episoder i barnehagen, er det en viss risiko for subjektiv
tolking og subjektive vurderinger. Samtidig har kommunen som barnehagemyndighet en plikt til å
gjøre slike vurderinger - som skjønnsmessige vurderinger av observert praksis ut fra standarder satt
i lov og forskrift. I sin helhet vurderer Fylkesmannen det slik at Trondheim kommune som
tilsynsmyndighet har gjort grundige vurderinger over tid. Vurderingene er gjort på bakgrunn av
faglig kompetanse, riktig lovforståelse og langvarig og omfattende kunnskap om og kjennskap til
barnehagesektoren. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å fravike Trondheim kommunes faglige
vurderinger ut fra den omfattende dokumentasjonen vi har mottatt i saken. Fylkesmannen anser
Trondheim kommunes barnehagemyndighets konklusjon som tilstrekkelig begrunnet i vedtak om
varig stenging. Vi oppfatter Trondheim kommunes konklusjon om stenging slik at det er vurdert at
barnehagen allerede har hatt lang tid til å etterkomme de pålegg som er gitt. Fylkesmannen er enig
med Trondheim kommune i denne vurderingen, og mener at det ikke er forsvarlig å utvide
tilsynsperioden ytterligere.


Forholdmessighet
Etter barnehageloven § 16 kan kommunen gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold
ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke
overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig
stenging av virksomheten.
Varig stenging av en barnehage er en streng reaksjon. Denne barnehagen har over tid ikke evnet å
oppfylle påleggene inne de gitte frister. Vi vurderer saken slik at de omfattende mangler i forhold til
kravene i barnehageloven med forskrifter over så lang tid, gjør at varig stenging er et forholdsmessig
og et nødvendig virkemiddel

Opprøret

Meldingen om at Fylkesmannen opprettholdt vedtaket har ikke bare blitt godt mottatt.  Adresseavisen kunne mandag melde om et foreldremøte, hvor foreldrene til de 90 barna som var igjen i barnehagen var innkalt. 

– Vi som foreldre blir sjokkert over hvordan dette har blitt håndtert. Det var en gjeng veldig frustrerte foreldre som gikk fra foreldremøtet, sa Roy Hansen til avisa (for abonnenter).

Ifølge Adresseavisen hadde rundt 80 foreldre møtt, og like før møtet ble det amper stemning over at Fylkesmannen hadde informert om vedtaket i en pressemelding - før foreldrene var varslet.

– Ca. 90 barn og 180 foreldre, som er storfornøyd med kanskje byens beste barnehage, skal med et pennestrøk få hverdagen snudd på hodet, skrev en av foreldrene i et debattinnlegg til Adresseavisen mandag formiddag.

 

  

trondheim kommune nyheter gnist trøa

Barnehagejobber

Powered by Labrador CMS