Tilsvar fra Gnist Barnehager: Ja, barna har blitt helt ut med badevannet

Denne prosessen har nemlig kostet Trondheim kommune, foreldrene, barnehagens medarbeidere og ikke minst barna, alt for mye.

Ikke bare har belastningen vært stor for barn og foreldre i Gnist Trøa, men kommunen har slitt med å innfri egen pedagognorm, deres vikarbruk er kuttet til beinet og sykefraværet i kommunens egne enheter har vært skyhøyt.

Kronikkforfatterne mener barnehagen har fått nok tid på seg til å få uønskede forhold i orden. Men har tilsynsmyndighetene gått inn for å se på status i barnehagen med et åpent og konstruktivt blikk?

Ved tilsynsperiodens inngang hadde barnehagen stabilisert sitt sykefravær på et lavere

nivå enn det som er gjennomsnittet i bransjen, bemannings- og pedagognormen ble innfridd året før lovendringen inntrådte, og det var etablert et langsiktig og dyptvirkende samarbeid med Dronning Mauds Minne Høgskole og med Nasjonalt Kunnskapssenter for Barnehager.

Vi gjennomførte kvalitetsmålinger i alle avdelinger for å finne områder vi kunne forbedre oss på, vi satte inn ekstra pedagogiske ressurser, vi satte inn støtte innenfor HR og HMS, vi gikk gjennom og forbedret avviksrutinene med støtte fra kvalitetssjef i kjeden, uteområdet var under rehabilitering og det var etablert flere prosjekter som skulle bedre den pedagogiske praksis inne og ute. Alt i rammen av en konkret og målrettet tiltaksplan.

Barnehagen var i utvikling og hadde en rekke gode tiltak iverksatt.

Og la det være sagt: Gnist Barnehager setter en høy standard for sine barnehager. Det er denne standarden vi har ment at Gnist Trøa har hatt et potensial i å løfte seg mot, slik mange andre norske barnehager også setter ambisjoner og mål for egen utvikling. Derimot har vi hele tiden ment at barnehagen er en trygg og god barnehage som tilfredsstiller kravene i Barnehageloven og Rammeplanen.

Vi har fått klare oppfordringer fra en samlet foreldregruppe om å ta denne kampen. Mange foreldre har sendt inn leserinnlegg til støtte for barnehagen. Foreldregruppen har tatt til motmæle både i allmøter hos kommunen, henvendt seg til politikere og stilt som vitner i rettsprosessen. Mange foreldre har grått sammen med medarbeiderne, og opplevd dette som svært urimelig og uforståelig prosess fra kommunens side. FAU har reagert på alle "forstå-seg-påerne" som ikke har vært i barnehagen, ikke har snakket med foreldrene eller med de ansatte. Vi har gjentatte ganger oppfordret journalister til å snakke med foreldregruppen og tillitsvalgte, men de hører aldri noe fra dem.

Vi opplever at retorikken til kommunen, og spesielt fra kommunaldirektøren, har bidratt til en sterk polarisering der vi fremstilles som en uansvarlig og kynisk barnehageeier. Dessverre er det veldig lett å bli oppfattet som at vi bagatelliserer hendelsene om vi forsøker å nyansere bildet og derfor har vi nok vært mer tilbakeholdne enn saken kanskje fortjener.

Men som et eksempel kan det være greit å vise til en av mange gjentakende påstander fra kommunaldirektøren, omtalt både i foreldremøter og gjengitt i media: "Barn funnet kraftig forslått med en gjenstand". Vi merker oss at begrepet "gjenstand" benyttes i kombinasjon med "kraftig forslått."

Dette knytter seg til en hendelse som faktisk har funnet sted. Barna det gjelder var henholdsvis ett og to år, og den såkalte gjenstanden var en dukke.

Selv om hendelsen er sterkt beklagelig, føyer dette seg inn i rekken av eksempler hvor kommunen fremstiller ulike forhold på en måte som bidrar til å tegne et unyansert bilde av hva som har skjedd.

Tidsrommet dette skjedde på var innenfor et kort tidsintervall der oppmerksomheten var rettet et annet sted hos den ansatte.

Bare noen dager før denne episoden inntrådte på Trøa, ble en liten gutt nesten kvalt i en av Trondheim kommunes egne barnehager. Kommunen mente at hendelsen i deres egen barnehage ikke var et avvik. (Tilsynsrapport av 7.des 2018)

I Adressa 2.3.2016 beskrives en situasjon der to barn rømmer fra en barnehage i Malvik ved å krype ut av et hull i gjerdet. Barna finnes etter 30 minutter, lekende ved en elv. Det blir ikke opprettet tilsynssak fordi man mener alle rutiner ble fulgt. "Barnehager i Norge er ikke hermetisk lukket" uttalte kommunalsjefen. Altså ingen reaksjon mot eier av barnehagen, i dette tilfellet Malvik kommune, som hadde et hull i gjerdet.

Til slutt et ganske typisk eksempel på hvordan foreldrene har opplevd denne prosessen, her eksemplifisert i form av en e-post sendt til barnehageleder i februar i år:

"...Vi har skrevet brev til kommunen og avisene og kjempet sammen med dere i over ett år, men vi er slitne nå, kommunen presser oss så hardt at vi ikke orker å kjempe lenger."

"... Etter å ha fått ca. 10 mailer fra Trondheim kommune den siste uka om å huske å takke ja til barnehageplassen NN har fått (som jeg ikke har søkt på, det gikk visst automatisk) turte jeg ikke annet enn å godta plassen. Da ble det automatisk sendt oppsigelse til Gnist og jeg fikk beskjed om at NN har plass på ...." 

Vi har hele veien kjent på en forpliktelse, overfor barn, foreldre og medarbeidere. Vi har tatt situasjonen på det største alvor og forsøkt et dialogspor med Trondheim kommune. Det er beklagelig for alle at vi ikke har lyktes med dette.

Vi inviterer gjerne Foreldreopprøret og Barnehageopprørets representanter til et besøk i en av våre barnehager og til en åpen dialog rundt hvordan vi kan drive våre barnehager bedre. I mellomtiden vil vi henstille til ro og kraftsamling om den felles innsatsen som kreves av vår velferdssektor i denne utfordrende tiden for landet vårt.

Dette innlegget er et svar på leserinnlegget fra Foreldreopprøret og Barnehageopprøret. Det kan du lese her.

Les alt om Gnist Trøa-saken her.