– GoBaN er særlig interessant fordi forskningen er gjort i norske barnehager og den er praksisnær

14. og 15. januar var det avslutningskonferanse for Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN), det største forskningsprosjektet som noen gang er gjort på norske barnehager. Forskerne har sett på hva som kjennetegner barnehager som er bra for barns trivsel og utvikling, og hvor gode barnehagene er i Norge.

Over to dager fikk konferansedeltagerne mulighet til å få med seg siste nytt innen barnehageforskningen på Oslo Met. 

Nå inviterer Fylksmannen i Oslo og Viken til en kortversjon av konferansen. Tirsdag denne uken kommer prosjektleder Elisabeth Bjørnestad sammen med Lars Gulbrandsen, Edvard Melhuish, Anne Grete Baustad, Joakim Evensen Hansen, Kristin Danielsen Wolf, Lena Sawe, Tone Rove Nilsen og Rasmus Kleppe til Kongsberg for å presentere forskningen. Dagen etter blir en tilsvarende konferanse arrangert på Lillestrøm. 

– Det er litt over 1 200 som har meldt seg på til våre to konferanser. Det vitner om stort engasjement og et sterkt ønske om å være best mulig oppdatert på ny forskningsbasert kunnskap på barnehageområdet, sier avdelingsdirektør Grethe Hovde Parr hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og legger til: 

– Av påmeldingene ser vi at mange barnehager er godt representert med både styrer og pedagogiske ledere. Det er en styrke for barnehagenes arbeid med implementering av ny kunnskap og endring av pedagogisk praksis.

– Bør kjenne til forskningen

– GoBaN har i sin forskning gjort funn som barnehageeiere, styrere, pedagoger, barnehagemyndigheter med flere bør kjenne til og bruke i sitt arbeid med utvikling av barnehagens innhold, kompetanse og kvalitet, står det i invitasjonen.

– Vi har gode barnehager i Oslo og Viken, men det er alltid rom for å utvikle barnehagens pedagogiske praksis så den blir best mulig for flest mulige barn. Kompetente, bevisste og nærværende ansatte er gir god barnehage. GoBaN gir oss mer kunnskap om viktige og avgjørende rollen barnehagens ansatte har for at barnehagen skal være et godt sted å være for alle barn, står det videre i invitasjonen fra Fylkesmannen.

– Hvem er det som har meldt seg på?

– Det er i hovedsak styrere/daglige ledere/enhetsledere/tjenesteledere, pedagogiske ledere og  pedagoger som jobber i barnehage som har meldt seg på. I tillegg er det eiere av kommunale og private barnehager, barnehagemyndigheter, ansatte ved universitet og høgskoler, masterstudenter,  representanter fra noen organisasjoner og noen representanter fra  andre fylkesmannsembeter, sier Parr.

Ansvar for kompetanseheving

Fylkesmannen gjennomfører nasjonal politikk i fylkene og ivaretar en rekke forvaltningsoppgaver på vegne av departementer og direktorater. 

– På barnehageområdet skal vi blant annet informere og veilede lokal barnehagemyndighet og offentlige og private barnehageeiere. Vi skal også informere, veilede og legge til rette for deltakelse i nettverk, statlige strategier og kompetanseutviklingstiltak på barnehageområdet, sier avdelingsdirektøren, og forteller videre om hvorfor de har valgt å arrangere konferansene:

– Utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet og lærende organisasjon skal bygge på ny forskningsbasert kunnskap. Vi arrangerer GoBaN-konferansene for å informere eiere, styrere og ansatte i barnehagene om ny barnehageforskning som kan ha stor betydning for utviklingen av barnehagenes pedagogiske praksis og kvaliteten på barnehagetilbudet. Resultatene som GoBaN kan vise til er særlig interessante fordi forskningen er gjort i norske barnehager og den er praksisnær. Disse konferansene inngår som en viktig del av vår iverksetting av regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling i Oslo og Viken.

Parr sier hun ikke er kjent med at andre fylkesmannembeter har gjort det samme. 

– GoBaN prosjektet er nettopp avsluttet, den 31.mars. Etter avsluttet prosjekt er de nå tilbake i sine ordinære jobber, så vi er svært heldige som har dem samlet her hos oss disse to dagene. Forskerne og stipendiatene er i gang med fullføringen av sine rapporter og publisering av forskningsfunnene. Det kan bli utfordrende for andre senere å skulle samle denne gruppen slik vi gjør det nå, sier hun.

• Les mer: – Dette er bare starten på debatten om bemanning i barnehagene
• Les mer: Forsker på barns medvirkning i fellesskap: – Det er behov for en utvidet forståelse av medvirkning.
• Les mer: – Det finnes lekemateriell i barnehagen, men brukes det? Det skal Tone finne ut.
• Les mer: – Noen foreldre er mer opptatt av at barna skal lære enn man kanskje trodde.
• Les mer: – Det er ikke profesjonen som må få denne kunnskapen, det er politikerne.
• Les mer: – Under halvparten av de vi spurte i barnehagene har tilstrekkelig tilsyn under soving.

Faglig utvikling

Videre i invitasjonen står det blant annet: 

Barnehagen skal være et sted der de ansatte har mulighet til å utvikle seg faglig, både individuelt og i et felleskap. Gjennom barnehagebaserte kompetanseutvikling kan de ansatte i fellesskap styrke sin kompetanse og pedagogiske praksis slik at den er i tråd med rammeplanen. Implementeringen av ny rammeplan er en kontinuerlig prosess som hver enkelt barnehage må arbeide med kontinuerlig.

Barnehagebasert kompetanseutvikling skal fra 2019 organiseres som regional ordning i Oslo og i Viken. Regional ordning vektlegger at tiltak for barnehagebasert kompetanseutvikling utvikles og gjennomføres i nært samarbeid med universitet- og høgskoler som utdanner barnehagelærere.