Én utdanning – fire veier

Møt fire gründere som har brukt sin pedagogiske utdanning og erfaring fra barnehagen i fire vidt forskjellige retninger:

Lærende pedagogikk både for liten og stor

– Pedagogikken er mitt hjertebarn og noe jeg har jobbet med og utviklet de siste ti årene, sier Randi Sundby.

Sammen med mannen Hans Jacob Sundby eier hun en av Norges største barnehagekjeder, Læringsverkstedet. Begge har pedagogutdannelse, og mens Hans Jacob tar seg av det administrative, er Randis hovedoppgave innholdet. Her har gründeren og lektoren i spesialpedagogikk blant annet utviklet en omfattende pedagogisk plattform som alle de 90 barnehagene i Læringsverkstedet jobber etter. Alle barnehagene er knyttet til et intranett.

– Her deler vi alt av kunnskap og erfaringer både for barn og medarbeidere, forklarer Randi Sundby.

Felles pedagogikk

Pedagogikken som brukes i alle barnehager er det hun som har utviklet. Hun har bearbeidet de sju rammeområdene til fem fagområder, matte, språk, kreativitet, sosial kompetanse og hjerteprogrammet, som barnehagene skal jobbe med. Ett område for hver dag i uka.

– På tvers av fagområdene organiseres det ukes- og månedsprosjekter som har et overordnet fokus og som barnehagene selv lager. Og gjør de noe spennende deler de det på intranettet med de andre barnehagene, slik at alle kan ta del i gode pedagogiske opplegg, sier Sundby.

Et annet verktøy pedagoggründeren har utviklet er hjerteprogrammet med ni temaer tilpasset et barnehageår. Læringsverkstedet har brukt programmet de siste sju årene. Nylig lanserte Læringsverkstedet og Gan Aschehoug forlag Hjerteprogrammet også for andre barnehager. Et konkret og praktisk opplegg om sosial kompetanse, samlet i en koffert, som er laget for å passe rett inn i barnehagens planer og arbeid.

– Vårt mål er at alle barn skal gå ut fra vår barnehage og føle seg verdifulle. Da har vi lyktes. Det er slik Hjerteprogrammet har blitt til i våre barnehager, sier fembarnsmoren.

Deler kunnskap

I Læringsverkstedet er de opptatt av at alle barnehagene skal få tilgang til kunnskap og ideer. På intranettet har alle de ansatte tilgang til blant annet dette:

* Digitalt akademi. Korte filmsnutter for å vise hvordan man pedagogisk kan lage opplegg rundt de fem fagområdene. Læringsverkstedet har fått et profesjonelt filmselskap til å lage videoer, men det er også fritt fram for barnehagene å legge inn videosnutter fra hvordan de jobber.

* Ressursbank. Har en ansatt i barnehagen en idé kan den legges i et ressurssystem, slik at andre barnehager kan hente ut ideer. 

– Alle barnehagene jobber lokalt med sine prosjekter, men vi ønsker ikke å hemmeligholde noe. Gode ideer må løftes opp og fram slik at flere kan bruke de, sier Randi Sundby.

Kompetansebygging

Men det er ikke bare barna som får dra nytte av Læringsverkstedets pedagogikk. Hun er minst like opptatt av at de ansatte skal ha god læring i barnehagen. Kompetansebygging er derfor veldig viktig for en av Norges største barnehagekjeder og de kjører månedlige kurs for de ansatte, årlige pedagogtreff og har høyt fokus på pedagogisk medvirkning for assistentene.
Hvert år har de også en årskonferanse som er en felles samling for alle ansatte.

– Vi bruker mye ressurser på å utvikle de ansattes kompetanse og får mye igjen i form av dyktige ansatte og ikke minst flinke assistenter som er sterkt medvirkende i det pedagogiske arbeidet.

– Hvorfor ble du en pedagogikkgründer?

– Det har vel alltid ligget i kortene at jeg ville utvikle noe. Jeg elsker å se ting bli til og pedagogikk ligger mitt hjerte nært, sier Randi Sundby og utelukker ikke at hun og mannen kan hive seg på andre prosjekter enn barnehage i framtiden.

– Men det blir noe med barn uansett. Det er det vi liker å jobbe med.

Fakta om Læringsverkstedet:

• Eies av Randi og Hans Jacob Sundby
• Første barnehage etablert i 2003.
• Eier i dag rundt 90 barnehager i hele Norge.
• Har 2000 ansatte og 5500 barn i barnehagene. Har i tillegg en barnehage i Riga.
• Hovedkontoret ligger på Jessheim
• Læringsverkstedet har gjennom mange år utviklet sin helt egen pedagogikk.

Brobyggeren

Ragnhild Eielsen Wiig ville bygge en bro over kløften mellom rammeplanen og barnehageansatte.

Det er åtte år siden Ragnhild Eielsen Wiig (42) og hennes grunderkollega Anita Meling (45) fikk den første tanken om et verktøy som skulle fylle et dypt hull i det pedagogiske arbeidet i norske barnehager. Etter å ha jobbet som henholdsvis barnehagestyrere, rådgiver hos barnehagesjefen i Stavanger, lærer og spesialpedagog, hadde de selv kjent på behovet for en konkretisering av rammeplanen. En enkel, dog funksjonell måte å dra rammeplanen ut av papiret og ned på gulvet på. Mange snakket om det, men ingen visste hva det var de trengte.

Helt til Wiig og Melings tankespire vokste seg til inPed.

– Det kom ny rammeplan for barnehager i 2006. Da var jeg styrer og så at forskrifter og ny dokumentasjon ikke nødvendigvis nådde de som tilbringer mest tid med barna. Å gi dem en bunke dokumenter, ble helt feil. Vi ville gi dem noe mer, noe konkret å jobbe med, sier Wiig.

Hun sitter lett tilbakelent i en grå ullsofa i nyåpnede Tjodmarka Barnehage på Sola, som hun er medeier i. Wiig drar hånda gjennom lufta.

– Vi ville lage en bro mellom teori og praksis.

Pedagoger på sin hals

Dermed begynte arbeidet med inPed. Innovasjon Norge ble kontaktet i 2008, og derfra gikk det fort. Et designbyrå kom i bildet og landet sammen med Wiig og Meling, på et enkelt og moderne design, rensket for barnehagetypiske troll og marihøner. Pedagog til tross; Wiig er ikke typen til å dulle rundt.

– Dette er verktøy for profesjonelle voksne. Verktøy som skal tas på alvor, slår Wiig bestemt fast.

I 2012 vant InPed prisen for god design. Det forteller dem at de tok rett avgjørelse.

– Ikke at prisen var et mål, altså! Den hadde vi ikke engang hørt om, ler hun.

– Hva er oppskriften til inPeds suksess?

– Vi visste at vi ikke ville skape et nytt behov, men dekke et eksisterende. Behovet for en konkretisering av rammeplanen, er noe vi har kjent på selv. Og når vi snakker med folk i sektoren er responsen alltid den samme. «Selvfølgelig! Hvorfor tenkte ikke jeg på dette?». For eksempel har vi fått tilbud om å bruke merkevaren til å lage regntøy, men det er uaktuelt. Vi  må drive på med noe jeg har greie på, og regntøy har vi definitiv ikke greie på. En annen ting er at vi er dønn ærlige om produktet. Vi ser at brikkene faller på plass hos barnehager vi holder foredrag i, og kunne nok solgt produkter i hopetall. Men vi er ikke selgere. Vi er pedagoger. Barnehager ringer og spør hvor mange bokser vi tror de må ha. Da er vi ærlige, i stedet for å sende for mye materiell. Det er en enorm tillitserklæring og en tillit vi aldri vil miste. Derfor tviholder vi på integriteten vår og går ikke på akkord med oss selv.

Kompromissløse

Noe annonsebudsjett har firmaet aldri hatt. Oppsøkende virksomhet og jungeltelegrafi har vært – og er framgangsmåten til inPed. Wiig blir gjerne invitert inn på pedledermøter og får gjennkjennende nikk når hun presenterer boksen.

Det er ingen tvil om at Wiig brenner for produktet sitt. I august 2010 gikk hun inn som heltidsansatt i sitt nye firma, og har knapt hatt tid til å trekke pusten siden.

– Du er ikke redd for den beryktede utbrentheten som gjerne rammer ildsjeler?

– Nei. Dette gir meg energi. Vi fyller et behov som er sterkt til stede i barnehagehverdagen. Og dette er noe alle kan gjøre sammen med barna, ikke bare pedagoger, sier Wiig

Å drive eget firma gir henne muligheter som er helt nødvendig for å ivareta kreativiteten.

– Jeg sier ja når jeg føler for å si ja og får springe fort når jeg trenger det. Gründerlivet er nok ikke for alle, men for meg er det viktig med egne rammer.

Nå teller inPed seks ansatte og minst 700 faste kunder. De lanserte nettopp en ny serie med produkter som omhandler språkstimulering.

– Vi har tatt sjanser, men vært ærlige og litt kompromissløse. Og det har gitt resultater akkurat i den retningen vi ønsket.

Om InPed

• Hjelper barnehageleder å lede en pedagogisk virksomhet ved å tilby barnehagelærere og assistenter gode verktøy for å utføre jobben ved hjelp av pedagogiske produkter, kurs, veiledning og prosjekter.
• Har sitt utspring direkte i Rammeplan for barnehager.
• Består av kort, lotto, snakkebilder, kalender, samtalebilder, puslespill og en app.
• Eies av Anita Meling og Ragnhild Eielsen Wiig.

Sans og samling

Jøran Tone Gjerde har fylt familielåven med kunst.

Odelsjente fra Vestfossen, Jøran Tone Gjerde, funderte lenge på hva hun skulle gjøre med familiegården. Noen bondetype var hun ikke, til tross for en aller pliktskyldigst runde på agronomstudiet. Etter barnehagelærerutdanning, spesialpedagogikk, barnehage, barneskole, så barnehage igjen, satt Gjerde som prosjektleder for «Barn og kunst» ved Røkberg kultur- og naturbarnehage. Det endte med at barnehagen vant Nasjonal Barnehagepris for kunst og kultur.

– Under prosjektet lærte jeg mye om barn og voksnes møte med kunst. Hvordan voksne er rundt barna, betyr mye for barnets opplevelse av kunsten, sier Gjerde.

Det var en tur til Danmark som plasserte henne der hun skulle være. En formidler av levende kunstopplevelser til store som små. Mest små.

– Jeg dro på en sanseutsilling med en kollega. Det ble et vendepunkt. Jeg sa til henne at dette MÅ vi få til i Norge og la igjen kontaktinfo på Nordjyllans Kunstmuseum som hadde leid sanseutstillingen fra Kunsthallen Brandt i Odense. Senere ringte de. Da visste jeg hva jeg skulle gjøre med odelsretten, sier Gjerde begeistret.

Sanselåven var født.

Som å hoppe i fallskjerm

Gjerde har studert ved Morenoinstituttet i Oslo, og vil vie livet sitt til å ta vare på barns kreativitet. Og lokke den ut igjen hos de voksne.

– Alle er født kreative. Og når voksne kommer inn i Sanselåven, finner de barnet i seg igjen, sier Gjerde.

Å oppleve Sanselåven, er mer enn en kunstutstilling og mer enn et sanserom. Her opplever publikum kunst på mange nivåer, som gir ulike mennesker ulike opplevelser.

– Uansett om du er ett år eller hundre, vil du finne nivåer som gir akkurat deg en unik opplevelse. Men utstillingen er spesielt laget for barn.

Hver høst demonteres utstillingen, før en ny settes opp klar for våren og ny sesong. Det er en enorm produksjon som settes i verk, og det er ikke billig.

– Vi vet ikke om vi får støtte til dette år etter år. Vi må bare søke og håpe på det beste, og de siste fire årene har det gått bra. Billettprisene er ikke høye nok til å dekke utgiftene, og jeg må øke disse noe, selv om jeg ikke vil. Men vi har spesialpris for barnehagegrupper. Det er som å hoppe i fallskjerm hvert år.

Kan ikke telle timer

Gjerde legger ikke skjul på at det ligger mye arbeid i det å være lidenskapelig gründer. Sene netter og lange dager er en selvfølge. Og rett som det er kommer det et hjertesukk fra de to døtrene.

– Skal du følge din egen vei, kan du ikke telle timer. Lønnen er at du får det til. Yngstejenta på 14 har nok bemerket at mamma er travel. Men de litt stolte også, og det følger med noen frynsegoder. Eldstejenta på 21 studerer borte nå, men har hatt sommerjobb hos meg.

Gjerde synes det er spesielt at det glade budskap har spredt seg, og at det nå kommer busser med barnehager og skoleklasser fra et par timers kjøretur unna.

– Gleden folk viser over opplevelsen i låven, gjør arbeidet verdt det.

– Har du noen gang hatt lyst til å gi opp?

– Jeg har da kjent på følelsen. Jeg satser tross alt gård og grunn her. Men jeg må vite at jeg har gjort alt. At jeg fulgte hjertet og satset. Å være gründer er et helhjertet prosjekt, og du må for en periode gi avkall på sosiale aktiviteter og ferier. Men jentene mine kommer alltid først, og litt ferie har vi fått til hver år. Du må bare la bremsene være av. Hvilken innstilling du har betyr mye.

For Gjerde betyr det å være gründer, at hun får gi noe unikt og verdifullt til barn. Hun presiserer hvor viktig det er at den voksne er bevisst seg selv rundt barns opplevelse av kunsten.

– Vi merker hvilke barnehager som jobber med seg selv og har et bevisst fokus på voksenrollen i møte med barn. Lukker du deg i ditt møte med kunst, påvirker det barnet enten du liker det eller ikke. Klarer du derimot å være åpen, undrende og leken, vil barnet bli beriket av opplevelsen. Vi voksne er forbilder, enten vi liker det eller ikke, sier odelsjenta bestemt.

Bare bambus

To måneder etter fødselen til minstejenta åpnet barnehagelærer Therese Wigstrand  retrodesignbutikken Tiljamid på Voss. Og klærne? De er laget av bambus.

Som fembarnsmamma og barnehagelærer med fordypning i kunst og håndverk, vet Therese Wigstrand (37) litt om bekledning av barn og hva som funker og ikke funker.

– Jeg har jo alltid sydd, men jeg savnet klær som hadde kombinasjonen myk, morsom, fargerik og som varte lengre enn andre klær, sier Wigstrand.

Det som begynte som en hobby, er nå butikken Tiljamid på Voss med forgreining til Hamar og en lang leverandørliste til inn- og utland. Materialet bambus viste seg etter hvert å være det selvfølgelige valget.

– Da jeg begynte å lete etter stoff med de rette egenskapene på nett, dukket bambus opp flere steder.

Steget videre var kort og plutselig gikk det fort i svingene. Dog ikke uten å gå noen runder med mannen først. Men høsten 2011 satt Wigstrand på toppen av et AS.

– Når det er sagt, jobbet jeg nok 100 prosent med dette før det også, sier Wigstrand, som designer alt selv.

Fem jenter og egen bedrift

– Du er fembarnsmamma. Hvordan får du det til?

– Med en fantastisk mann og fantastiske barn! Uten et sterkt støtteapparat vil alt stoppe opp og drømmen forblir en hobby.

Wigstrand har kommet lengre enn hun noen gang trodde hun skulle. Og det uten å annonsere noe annet sted enn på Facebook og via jungeltelegrafen.

– Jeg har nå en egen Tiljamid-butikk på hjemstedet mitt Sala, i tillegg til den på Voss. Og nå i desember åpner vi en ny filial i Vesterås. Også leverer jeg til England og vi jobber mot Danmark og Tyskland. Men det blir ikke før til neste år.

Ikke bare er hun populær blant kunder, hun har også blitt nominert til Årets motebedrift i Oslo Fashion Awards i fjor.

– Hva vil du si til andre som drømmer om noe eget?

– Lytt til magefølelsen og tørr å satse! Og du må tro på deg selv.

– Har du noen gang ønsker å gi opp?

– Ja, klart. Spesielt når du står der med 500 feilsydde plagg uten å kunne gjøre noe med det, sier bambusdesigneren.

Elsker farger

Tiljamid er oppkalt etter Wigstrands døtre og har en helt personlig vri. Hun har nemlig designet klær som «vokser» med barnet via et snedig knappesystem som forlenger bodyen med åtte til ti centimeter etter som barnet vokser. Her får man tre bodyer i en størrelse, og barnet kan bruke plagget fra det er seks måneder til to – tre år. At klærne også har de samme egenskapene som ull og silke minus fare for hudirritasjoner, er også noe kundene setter pris på. Stoffer bestiller hun fra kina.

Wigstrand har aktivt tatt i bruk det hun vet og kan om barn og klær når hun designer, og der ligger nok noe av hennes suksess.

– Jeg vet hvor aktive barn er og hvor raskt de vokser. Og barn elsker farger.

Hun har vært Månedens Grunder i Kvinnovasjon Norge, og sier hun aldri hadde klart seg uten støtte fra derfra, Connect Vest, Innovasjon Norge og Voss Sparebank. For uten butikk og sikkerhet i en eneste ordre fikk hun et lån på nesten en million kroner. Det forteller henne at nettverk betyr alt.

Nå har gründeren har åpnet nettbutikk og skuer mot Europa. For bambus, det er fremtiden det.

Har du brukt utdanningen din til noe annet enn å jobbe i barnehage? Del gjerne i kommentarfeltet eller send oss tips på red@barnehage.no.