Hatlebrekke er utdannet barnehagelærer og spesialpedagog. I vår fullførte hun arbeidet med sin masteravhandling ved NLA Høgskolen i Bergen: «En kvalitativ undersøkelse av fem barnehagelæreres erfaringer i bruk av metoden Grønne tanker – glade barn».
Metoden er utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes, og er ment å gi barn i alderen 4 til 7 år økt tanke- og følelsesbevissthet. Målet er å utvikle et godt språk for følelser, fremme kommunikasjon om vanskelige situasjoner og sterke følelser og utvikle barns selvreguleringsferdigheter og gode holdninger til seg selv og andre.
Metoden bruker begrepene «røde» og «grønne» tanker. Tanker som skaper vansker, kalles rødtanker. Tanker som skaper glede, trivsel og trygghet, kalles grønntanker.
– Psykisk helse er et tema som har opptatt meg veldig. Da jeg skulle velge tema for oppgaven tenkte jeg at Grønne tanker – glade barn var noe relativt nytt som var kommet på markedet. Noen barnehager i min hjemkommune Bergen har jobbet med dette så jeg hadde fått et lite innblikk i det på den måten. Jeg syntes det ville være interessant å se på tematikken psykiske helsevirkninger i lys av et slikt program, sier Hatlebrekke om valg av tema for oppgaven.
Intervjuet fem barnehageansatte
Det overordnede forskningsspørsmålet for Hatlebrekkes masteravhandling er:
Hvilke erfaringer har barnehagelærere gjort seg med programmet Grønne tanker – glade barn som et forebyggende verktøy for å fremme psykisk helse i barnehagen?
Grønne tanker – glade barn:
En metode som er ment å gi barn fra 4–7 år økt tanke- og følelsesbevissthet.
Målet er å utvikle et godt språk for følelser, fremme kommunikasjon om vanskelige situasjoner og sterke følelser og å utvikle selvreguleringsferdigheter og gode holdninger til seg selv og andre.
Metoden bruker begrepene «røde» og «grønne» tanker. Tanker som skaper vansker, kalles rødtanker. Tanker som skaper glede, trivsel og trygghet, kalles grønntanker.
I verktøykassen er det materiell for samlingsstunder/samtaler, bildebok, en veileder, to røde og grønne bamser og en modul på den digitale læringsplattformen Salaby.
Metoden er utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes, og er en del av Psykologisk Førstehjelp, et norskutviklet selvhjelpsmateriell rettet mot barn og ungdom.
Hatlebrekke gjorde kvalitative intervjuer med fem ansatte fra fire ulike barnehager, én-til-én-intervjuer med tre av informantene og fokusgruppeintervju med de to informantene som jobbet i samme barnehage.
Av de fem informantene var fire utdannet barnehagelærer, mens den femte jobbet som barnehagelærer på dispensasjon og hadde i tillegg ansvar for å implementere Grønne tanker – glade barn i sin barnehage.
Ulike grunner
Informantene oppga ulike grunner til at deres barnehage hadde tatt i bruk Grønne tanker – glade barn, opplyser Hatlebrekke.
– Noen hadde noe de strevde med i barnegruppa og var på jakt etter et verktøy for å styrke det sosiale klimaet i gruppa, hos andre igjen var det noen i barnehagen som kom over programmet og presenterte det for personalgruppa, sier hun.
I alle barnehagene ble barna introdusert for begrepene rødtanker og grønntanker gjennom flere samlingsstunder om temaet.
– Utbyttet av programmet var størst for de barnehagene som i starten hadde to samlinger i uka for å gå igjennom materialet med barna. Kontinuitet gjorde at barna tok det litt lettere med seg inn i erfaringene sine, sier Hatlebrekke.
Mer prat om følelser
Informantene Hatlebrekke intervjuet ga uttrykk for at de opplevde at barn og voksne ble bedre på å snakke om følelser etter at de hadde introdusert metoden i barnehagen.
– Funn fra denne undersøkelsen indikerer at programmet kan øke kompetansen og styrke kvaliteten på pedagogisk praksis. Informantene opplever at den relasjonelle kompetansen heves gjennom bevisstgjøring og økt kunnskap. Barn og voksne ble bedre til å snakke om følelser. De opplevde større oppmerksomhet på fellesskapet og på hvordan snakke hverandre opp når de vanskelige følelsene kommer, sier Hatlebrekke.
– En av informantene fortalte også at det ble lettere for barna å gjøre seg forstått i situasjoner der de utagerte. Når man er overveldet av følelsene sine kan det være vanskelig å sette ord på dem. I slike situasjoner kunne den voksne for eksempel spørre: «Var det en rød tanke?» Så hjalp dette barnet til å samle seg og tenke på en mer konstruktiv måte, sier hun.
Tid til å sette seg inn i metoden
Hatlebrekke fant i tillegg at tilstrekkelig pedagogisk bemanning og tid til å sette seg inn i metoden var avgjørende for resultatet og kvaliteten på implementeringsprosessen.
– Noen syntes det var enkelt å ta metoden i bruk, mens andre syntes det var mer komplisert å få alle med. Dette hang gjerne sammen med kompetansen til de ansatte og om det var satt av nok tid til å sette seg inn i metoden på forhånd.
– Det er ikke bare å ta det i bruk uten videre. Du trenger gjerne noen som sier at dette skal prioriteres. I barnehagene hvor dette var tilfellet virket det som om resultatet ble bra. Ble det derimot ikke nok tid til å sette seg inn i metoden, satt det gjerne en pedagog igjen med litt frustrasjon over at dette fikk de ikke helt til. Men de som ikke hadde fått det til enda tenkte at de ville jobbe videre med metoden for å få den implementert, sier Hatlebrekke. Og legger til:
– Informantene i barnehagene som hadde fått til å implementere metoden syntes det var en viktig bevisstgjøring som hjalp barn til å forstå seg selv og andre. Det å gi barna en trygg identitet og et godt selvbilde, handler om bevissthet om følelsene sine. En av informantene sa for eksempel at å lære barn navn på følelsene og hjelpe dem til å forstå seg selv og andre, var noe av det viktigste de kunne gi barna før skolestart, sier Hatlebrekke.
Har fått kritikk
Grønne tanker – glade barn har i sommer blitt kritisert i to kronikker av førstelektor Cecilie Dyrkorn Fodstad og stipendiat Ingrid Bjørkøy ved DMMH publisert på barnehage.no.
Kronikkforfatterne stiller blant annet spørsmål ved om metoden, altså å sortere tankene som røde og grønne, i det hele tatt er mulig for barn i alderen 4 til 7 år. De er også bekymret for at en mulig konsekvens ved et slikt motsetningspar kan være at barna opplever at omgivelsene ikke anerkjenner tanker som er såkalt røde, da disse kan misforstås som feil eller forbudte tanker, noe som igjen kan føre til tabuisering av sterke følelser.
– Hvilket inntrykk sitter du igjen med etter arbeidet med masteroppgaven?
– Min oppfattelse er at informantene opplever at det å sortere tanker i røde og grønne gjør det lettere for barn å sette ord på følelser. De kan si «jeg har en grønn eller en rød tanke nå», og det er nok til at de blir forstått. Dette avhenger vel å merke av at barnehagene har klart å knytte disse begrepene til den rette forståelsen, og det opplever jeg at en del av barnehagene her har gjort. Røde tanker presenteres ikke som at de er fysj og fy eller forbudt å ha, men at de gjør det litt vanskelig for oss hvis de blir for store, sier Hatlebrekke.
– Når det ble snakket om røde og grønne tanker, ble det også snakket om at alle har røde tanker, og at det er greit å også ha røde tanker. Dette kom tydelig frem i intervjuene med mange av informantene, sier hun.
Hun understreker samtidig at hun ikke kan si noe om hvilken forståelse barna i de aktuelle barnehagene har av begrepene røde og grønne tanker ettersom hun ikke har snakket med noen av barna.
– Kan ikke det at man bruker begrepene røde og grønne tanker føre til at man setter mindre presise ord på følelsene og tankene sine?
– Informanten jeg nevnte i eksemplet over brukte begrepene røde og grønne tanker der og da, i situasjonen hvor barnet utagerte. Da var det nok at barnehagelæreren spurte «har du en rød tanke nå?», og det hjalp barnet. Akkurat der og da ville ikke barnet klart å sette så mye mer ord på tankene sine siden det var i en emosjonell og sterk opplevelse, men i samtalen som kom i ettertid når det hadde roet seg litt kunne de sette mer ord på hva som skjedde og hvordan barnet hadde det i den situasjonen, sier Hatlebrekke.
– Kort oppsummert fant jeg at informantene opplevde programmet som et nyttig verktøy, som gjorde barn og voksne bedre til å snakke om følelser. Men jeg fant også at noen informanter opplevde at metoden ble brukt litt feil i barnehagen sin. Da kunne de også oppleve at de røde tankene ble misforstått som litt «feil». Det skjedde delvis fordi de hadde satt seg for lite inn i metoden på forhånd, sier Hatlebrekke, og peker igjen på at hun fant at tilstrekkelig tid til å sette seg inn i metoden hadde betydning for resultatet og kvaliteten på implementeringsprosessen.
- Du kan lese hele Hatlebrekkes oppgave her.
