Hårsår eller kultursensitiv? - Fra et samisk ståsted

Vi er nå inne i en årstid hvor det igjen er tid for å feire den samiske nasjonaldagen. Rundt om i Norge er det igangsatt forberedelser for å markere dagen. Samene er et urfolk i Sápmi. Den samiske nasjonaldagen er etablert til minne om det første samiske landsmøtet i Trondheim i 1917, som var den første gangen samene var samlet for felles interesser.

Ifølge rammeplanen skal barnehagen synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet. I praksis betyr dette at alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i barnehageloven og internasjonale konvensjoner til å fremme samisk kultur.

Bismak

Det er med stor stolthet at barnehager i Norge viser interesse for å fremme samisk kultur i forbindelse med samenes nasjonaldag. Dog med en bismak i munnen. I utallige leserinnlegg på Facebook-siden til Idebroen til barn, publiserer ansatte i barnehagen mange kreative aktiviteter knyttet opp til ulike tema. Heldigvis er samenes nasjonaldag intet unntak.

Ifølge rammeplan er barnehagen en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller. Det betyr at ansatte i barnehagen skal vise kritisk årvåkenhet i innføringen av aktiviteter.

Ett eksempel fra forumet kan være der ansatte i barnehagen har utformet samisk kofte i søppelsekk i anledning samenes nasjonaldag. Fra et samisk ståsted er koften det aller helligste plagget. Dermed kan valg av materialer i denne sammenheng føles høyst krenkende for både barn og voksne. For å sette dette i kontekst så stiller vi oss spørsmålet om dette kunne ha skjedd med en bunad i forbindelse med 17. mai-feiring?

Må reflektere over valg

Historisk sett har samene vært systematisk undertrykket. Fornorskingspolitikken gikk ut på at samene skulle assimileres inn i det norske samfunnet. Vi ønsker å tro at dette hører fortiden til, men slik er det ikke i dag. Dessverre pågår dette enda i dag. Effekten av fornorskingspolitikken påvirker mange av oss.

Ofte blir samene kalt hårsåre, og det argumenteres med at dette må du tåle. I et pedagogisk perspektiv er det viktig å vite hvem som har definisjonsmakten, slik det er med mobbing generelt. I mobbing bør mobbeofferet alltid ha definisjonsmakten.

Kultursensitivitet

Personalet må reflektere over sine valg for å på best mulig måte kunne formidle og fremme likeverd og likestilling. Man kan eksempelvis ikke likestille vår tradisjonelle drakt med malt søppelsekk. Barnehagens arbeid skal bygge på verdier og prinsipper nedfelt i universelle menneskerettigheter for å fremme menneskeverdets ukrenkelighet og den enkelte barns identitet og kulturtrygghet.

I Lærerprofesjonens etiske plattform fremmes det at profesjonell integritet, etisk bevissthet og høy faglighet er avgjørende for å skape gode vilkår for barn i barnehagen. Dette innebærer at barnehagelærer skal beherske kultursensitivitet på et profesjonelt nivå. Sett i lys av søppelsekkoftene, samt andre aktiviteter, så stiller vi oss kritiske til de etiske kulturvalgene som enkelte barnehager tar den dag i dag.

Vi oppfordrer dermed alle barnehageansatte til å vise kritisk årvåkenhet, kultursensitivitet og ta gode faglig argumenterte avgjørelser i fremtiden.

Vår kofte som symbol på vårt folk skal ikke erstattes av dårlige replikaer produsert av søppelsekker, selv om det er gjort med gode hensikter.