Hvordan opplever 6-åringene skolen?

I både den politiske og pedagogiske debatten om hvordan 6-åringene har det i skolen framlegges det en rekke ulike påstander knyttet til at leken er borte og at læringspresset er for stort. Disse påstandene fremmes uten noe særlig empirisk belegg, og de ser i stor grad ut til å bygge på hva enkelte voksne mener barn bør møte av pedagogiske aktiviteter. 

I Hedmark har vi gjennom en stor kartleggingsundersøkelse spurt alle elevene på 1. trinn en rekke spørsmål om deres trivsel og opplevelse skolen. Svarene fra disse 6-åringene gir et annet bilde av skoletilbudet enn det debatten bærer preg av.

• LES OGSÅ: Seksårsreformen 20 år etter: – Gi seksåringene førskolen tilbake
• LES OGSÅ: – Vi har en overgang til skolen som kan ta livsgnisten fra barn
• LES OGSÅ: Får flertall for krav om å evaluere seksårsreformen

Trykket på smilefjes

Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av nettbrett der var utformet animasjoner av ulike situasjoner i skolen sammen med korte verbale utsagn. Elevene tok så stilling til disse utsagnene ved å trykke på smilefjes. Her var det fire alternativer et veldig blidt, litt blidt, litt surt og veldig surt.

Våre analyser viser at de minste elevene har forstått disse spørsmålene og klarer å svare på denne type undersøkelser.

Samlet deltok 1800 seksåringer, og svarprosenten var 94. Resultatene kan dermed betraktes som fullt representative for Hedmark, og det er liten grunn til å tro at Hedmark skiller veldig seg mye fra øvrige fylker i Norge. Videre besvarte også alle andre elever på småskoletrinnet de samme spørsmålene, og vi kan dermed sammenligne svarene fra 1. klassingene med svarene fra elevene fra 2. – 4 klassetrinn.

Bare 2,2 prosent liker seg ikke

Elevene har svart på seks spørsmål om hvordan de trives og liker seg på skolen. Spørsmålene er knyttet til både hvordan de generelt liker seg i skolen og hvordan de blant annet liker å lese og regne.

På en skala fra en til fire der fire er best er gjennomsnittet 3,66. Kun 2,2 prosent av elevene uttrykker at de til en viss grad ikke liker seg på skolen.

Elevene har også vurdert sin relasjon til lærerne knyttet til spørsmål om de blir likt og om lærerne bryr seg om dem. Her er gjennomsnittet 3,76 noe som uttrykker at det store flertallet av seksåringene opplever omsorgsfulle og nære lærere.

Seksåringene også vurdert relasjonen til medelevene knyttet til om de har venner på skolen og noen å være sammen. På dette sosiale området er gjennomsnittet 3,81 noe som uttrykker at det store flertallet av seksåringer er sosialt inkludert i fellesskapet og har venner på skolen. Dette gjelder uavhengig av om skolen er stor eller liten. Sammenlignet med de øvrige elevene på småskoletrinnet er det svært små forskjeller mellom seksåringenes svar og svarene til elevene på 2., 3. og 4. trinn.

Elevene på hele småskoletrinnet i grunnskolen uttrykker at de liker å lære, har venner og et godt forhold til lærerne.

Tilsvarende for 4- og 5-åringer

Vi har i Hedmark også gjennomført en tilsvarende undersøkelse for alle 4- og 5-åringene i barnehagen der de på samme måten har gitt uttrykk for hvordan de trives i barnehagen.

Resultatene fra fire- og femåringene svar på hvordan de har det i barnehagen viser at de ikke trives noe bedre enn seksåringene i skolen, og at de heller ikke har noe bedre forhold til voksne i barnehagen.

Barnehagen framstår ut fra dette ikke som et bedre tilbud for seksåringer enn det skolen gir dem i dag.

Opplever ikke lærings- og målepress

Vi kan derfor si at seksåringene liker å lære i skolen og at de også har det bra. De har videre et nært forhold til voksne og lærerne ser ut til å møte denne aldersgruppen av barn med både omsorg og respekt.

Det lærings- og målepresset mange mener seksåringene er utsatt for i skolen ser det ikke ut til at seksåringene opplever selv. Hvis de yngste elevene i skolen hadde vært utsatt for et sterkt ytre press og utidig voksenstyring, ville ikke seksåringene svart på den måten de gjør i denne undersøkelsen.

Godt tilpasset og tilrettelagt

Ut fra de yngste elevene egne vurderinger framstår skoletilbudet som godt tilpasset og tilrettelagt. Lærerne ser ut til å møte barna på deres premisser, og de klarer å fremme læring samtidig som barna blir godt ivaretatt. Den implisitte kritikken som mange reiser mot skolen og lærerne som hver dag møter seksåringene skal vi være forsiktige med.

Disse funnene uttrykker også at vi i mindre grad burde være opptatt ideologi når vi snakker om hvilket pedagogisk tilbud seksåringene bør ha. Det er påfallende at de som sterkt mener at barna blir utsatt for mye læringspress og i for liten grad får leke fritt, ikke ser ut til å være særlig opptatt av å spørre barna selv.

Det er ikke sikkert barn lærer så mye mer ved at de starter som seksåringer i skolen. Men det er heller ikke dette nytteperspektivet som er det viktigste. Det viktige er at seksåringer liker å lære og liker seg i skolen.

• Denne kronikken ble først publisert i Aftenposten.