Livbergende førstehjelp

Blodet renner fra det ene kneet til Jorunn Johansen i Holmejordet barnehage. Hun har vært uheldig med verktøyet og fått et dypt kutt. Rundt henne sitter seks førskolebarn og vet råd for hvordan hun skal stanse blødningene.

– Det hjelper ikke med plaster. Det er best uten, sier Teodor. Du må trykke det sammen sånn, forklarer seksåringen og viser med hendene hvordan man må presse det åpne kuttet mot hverandre.

– Så må du legge på bandasje, tilføyer August.

– Men hva om jeg hadde vært ute i skogen og ikke hadde bandasje? Hva skulle jeg gjort da, spør Jorunn.

– Da må du finne noe annet du kan bruke. For eksempel det skjerfet du har rundt halsen. Det kan du knyte hardt sammen med en liten trepinne eller noe annet du finner i skogen som presser på såret og stanser blødningene, sier Thy.

Må aldri tulleringe

Vi er ikke på et førstehjelpskurs for voksne hos Lillehammer Røde Kors, men i Holmejordet barnehage i samme by, hvor skolestartgruppa nylig har avsluttet kurs i førstehjelp. Og de vet nøyaktig hva de skal gjøre om ulykken skulle oppstå.

 – Man skal alltid ringe 113, for der får man hjelp uansett. De kan sende oss videre til politiet eller brannvesenet, forklarer Ane og legger til.

– Men man må aldri ringe hvis det ikke er noe. Man tulleringer aldri til nødnummeret. Da kan det hende de ikke tror på deg når du trenger hjelp.

– Hva skal jeg gjøre dersom jeg brenner meg? Noe jeg faktisk gjorde i helga, spør Jorunn og holder fram en rødflammede arm etter et ublidt møte med varme.

– Da skal du skylle i lunket vann, forteller Sofie.

– Det er riktig. Hvorfor skal vi ikke bruke kaldt vann?

– For da kan du få frostskader, supplerer Ane.

• LES OGSÅ: Kan barnehagen holdes ansvarlig for ulykker på lekeplassen utenom stengetid?
• LES OGSÅ: Når barn må ringe etter hjelp

Stabilt sideleie

Dersom noen av barna i Holmejordet barnehage skulle komme over en person som har ramlet om, vet de også nøyaktig hva de skal gjøre. Legge pasienten i stabilt sideleie.

– Men kan et lite barn klare å legge en voksen pasient i stabilt sideleie helt uten hjelp, lurer vi på.

­– Ja, svarer både Jorunn og de seks ungene i kor og demonstrerer velvillig med Jorunn som bevisstløs pasient. På bare noen sekunder har Kathrine både sjekket pust og puls, gjort pasienten klar og fått den over på siden – helt etter boka.

– Det er viktig å legge dem i stabilt sideleie slik at de får puste, sier Kathrine etter endt innsats.

– Alle kan klare å legge en pasient i stabilt sideleie. Bare man lærer seg den rette teknikken er det ikke tungt i det hele tatt, sier Jorunn.

Årlig førstehjelpskurs

Jorunn Johansen har i mange år jobbet som frivillig i Røde Kors hjelpekorps og de siste 20 årene har hun mer eller mindre fast kjørt førstehjelpskurs blant de eldste barna i barnehagen. Kurset er det hun selv som har skreddersydd tilpasset små barn.

I januar i år var det totalt 11 barn på skolestartgruppa som skulle lære hvordan de kan redde liv. Over en femukersperiode har ungene gått igjennom temaene:

* Trykkbandasje

* Sår og sårbehandling

* Stabilt sideleie

* Brannsår

– Det er viktig ikke å gjøre førstehjelp til en skremmende opplevelse. I tillegg til å undervise og vise dem og la barna øve på hvordan man steller sår, legger trykkbandasje og legger en person i stabilt sideleie, bruker jeg mye litteratur for å lære barna om førstehjelp.

– At vi bruker en del effekter som kunstig blod og dype sår, gjør det litt mer virkelig og spennende for ungene å være med på.

Hun har ikke hørt om andre barnehager som har opplæring i førstehjelp, men vil oppfordre sterkt til at flere tar det i bruk.

– De fleste ulykker skjer i hjemmet og et barn som kan førstehjelp kan bidra til å berge liv. En periode hadde vi også med Hjerte-lunge redning i kursene, men det ble for vanskelig for ungene å lære. Men det de lærer på kurset i barnehagen, kan være nok til å forhindre alvorlig skade eller berge et liv.