– Kanskje er foreldrene villige til å betale mer i kostpenger? 

– Hvis det stemmer at så mange barn ikke får frukt og grønnsaker mer enn to ganger i uka, er det veldig bekymringsfullt, sier professor Liv Elin Torheim, leder i nasjonalt råd for ernæring. 

Slik ble debatten om mattilbudet i norske barnehager sparket opp i Arendal.

I invitasjonen sto blant annet dette: Barna setter seg til bords 3000 ganger i barnehageårene, og helsemyndighetenes har høye krav til måltidene. Foreldre burde derfor føle seg trygge på at barna får riktig mat i barnehagen. Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet viser i en fersk rapport at dette ikke er tilfelle. Store forskjeller i kvaliteten forsterker sosiale ulikheter. Hvordan følger kommunene dette opp?

I undersøkelsen kommer det blant annet fram at:  

• En av fire foreldre mener at barnehagen ikke tilbyr et godt utvalg av sunn mat.
• En av tre synes ikke maten er variert nok.
• 36 prosent kan ikke si seg enig i at de er fornøyd med maten, med tanke på prisen de betaler.

Undersøkelsen viser også at de private barnehagene oftere serverer varm mat, frukt og grønnsaker. Kostpengene varierer også: Mens snittet i de private barnehagene er på 335 kroner, er gjennomsnittet i de kommunale barnehagene 264 kroner i måneden. 

• Les mer: Mange foreldre misfornøyde med maten i barnehagen. 
• Les mer: Private barnehager serverer oftere varm mat, frukt og grønnsaker. 

Store helseutfordringer

Etter at fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet og leder i Kost- og ernæringsforbundet Arnt Steffensen hadde lagt fram resultatene for undersøkelsen, fulgte Liv Elin Torheim opp med å fortelle nøyaktig hvorfor man ikke kan undervurdere mattilbudet i barnehagene: 

– Mat og ernæring for små barn handler ikke bare om at de må få i seg nok næring til å vokse og utvikle seg. Det er også viktig for barnas sosiale utvikling. Det å sitte og dele et måltid handler både om å utvikle spiserepertoar og det sosiale samspillet, og er en viktig arena for læring, sier hun. 

Hun pekte på enkelte faktorer som gjør at kosthold for barn krever kunnskap. 

– Barn er disponert for å like det som er salt, søtt og fett. Samtidig har de ofte aversjon mot det som er bittert og surt. Skal de lære seg å like dette, må de trenes på dette. Barn må gjerne smake mellom ti og 20 ganger på en matvare før de lærer seg å like den, sa hun til forsamlingen, før hun la til: 

– Det nytter ikke å gi brokkoli for første gang til en femåring. Da er løpet kjørt. 

Torheim pekte også på det hun sier er de store helseutfordringene i samfunnet i dag. 

– Der er økende sosiale helseforskjeller og usunt kosthold. Når barna tilbringer så lang tid i barnehagen, er det helt avgjørende at det legges godt til rette. Der er det store muligheter for å utjevne disse sosioøkonomiske helseforskjellene, og å legge grunnlaget for et godt kosthold. 

• Les mer: Mat utjevner sosiale forskjeller i barnehagen. 

Vil foreldrene betale mer? 

Retningslinjene er klare. Ifølge barnehageloven skal barnehagen ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Det er videre spesifisert i Rammeplan for barnehagen, der det blant annet står at gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse. 

I den påfølgende debatten stilte administrerende direktør i PBL Arild M. Olsen sammen med eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen og 1. nestleder i KS, Mette Gundersen (Ap). 

For KS ble forskjellen i foreldrebetaling et viktig poeng. 

– Når det skiller 71 kroner i snitt mellom de kommunale og de private, er det ikke rart foreldrene i de private barnehagene er fornøyde, sier Mette Gundersen. 

For de kommunale barnehagene er det politikerne i kommunestyrene som slår fast hvor stort beløpet for kostpenger skal være. 

– Hvor mye tør vi egentlig å pålegge foreldrene? Det er interessant å se at de private ligger så mye høyere enn de kommunale barnehagene. Kanskje er det sånn at foreldrene er villige til å betale mer enn vi tror, sier hun. 

– Ikke opp til lokaldemokratiet

Samtidig benyttet Arild M. Olsen anledningen til å peke på det PBL mener er en av de store svakhetene i den norske barnehagesektoren: Det er for store forskjeller. 

– Jeg har store problemer med å akseptere at hvorvidt barna har et godt nok mattilbud i barnehagen er et lokaldemokratisk spørsmål. Det er ikke sånn at man kan velge dette bort. Kommunene er nødt til å få større bevissthet og ta ansvar for dette, sier han, og slår samtidig fast at betalingsviljen er til stede. 

– Vi ser barnehager som tar oppimot 600 kroner i kostpenger. Det er kanskje å dra det langt, men viser samtidig at foreldrene er villige til å betale. 

Olsen fikk spørsmål fra debattleder, politisk rådgiver i Delta Knut Roger Andersen, om hvorvidt retningslinjene er for dårlige. 

– Regelverket er klart og tydelig, det er ikke der problemet ligger. Det er oppfølging av retningslinjene som er problemet, og bevissthet og holdninger hos de som skal prioritere hva pengene går til. Samtidig er oppfølgingen av hvorvidt reglene overholdes for dårlige, oppsummerer han. 

– Må forenkle

Til stede i debatten var også eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp). Hun har nylig lagt fram reformen Leve hele livet, der kommunene selv skal ta grep om egen eldreomsorg. 

– Jeg vil utfordre ministeren til å gjøre det samme for barnehagene. Jeg har mye større tro på at vi kan lære av å utveksle kunnskap, heller enn å skru til de sentrale og nasjonale retningslinjene, sier Mette Gundersen i KS. 

Mens Michaelsen understreker betydningen av å se hele livsløpet under ett. 

– Jeg har selv sett forskjellene i barnehagene, og ikke minst hvordan dette har utviklet seg over tid. Det å lage seg gode vaner fra starten, å ha kunnskap i barnehagene, det legger grunnlaget for alt jeg jobber med. Derfor har jeg veldig stort fokus på tidlig innsats, sier ministeren. 

Som samtidig mener man ikke må gjøre kosthold i barnehagene verken for hipt eller komplisert. 

– Det å endre holdninger er ikke så lett. Samtidig er det et virvar av informasjon der ute. Jeg tror vi må forenkle det litt.