Bløte i hodet og tynne i huden

Det er altfor store forskjeller på kvalitet i barnehager i dag, særlig for de minste barna. Og det godtar vi på tross av at hjerneforskere og stressforskere roper «Hallo! Har dere ikke fått med dere at den viktigste og største veksten av hjerneceller skjer mellom null til fem år? Har dere lukket ørene når vi sier at for mye stresshormoner i omløp i små kropper og hjerner er skadelig? At det kan føre til at barna kan bli mindre robuste når de møter motgang senere i livet?».

I dag vet vi at jo yngre barna er, desto mer påvirkes de av sine omgivelser. De er mer formbare, følsomme og uferdige. Tynne i huden. De har ikke noe filter mot alle inntrykk utenfra som vi voksne, de har ikke dannet de hjerneceller som skal til for at de skal kunne roe seg ned når de blir stresset eller oppkavet.

Og vi putter dem inn på en arbeidsplass åtte timer om dagen som selv voksne mennesker opplever som krevende og blir relativ hyppig sykemeldt fra på grunn av stress. Professor i pedagogikk Peder Haug har i sin forskning pekt på at barnehagelærere selv er tvilsomme til at barnehagen er godt nok rustet for de minste barna.

• LES OGSÅ: Selvreguleres i hjel i barnehagen.

Nok tid

Vi har mange utrolig dyktige, tålmodige og varme barnehagelærere som ser ett- og toåringene godt, som skjønner dem, kan roe, trøste, inspirere og glede seg over dem slik at barna kan bruke sin naturlige og utrettelige nysgjerrighet. Da oppdager de den lille og store verden rundt dem mens de utfolder seg motorisk og prøver ut nye lyder, ord, roller og væremåter sammen med andre. Hele tiden mens nykoblinger mellom hjerneceller dannes.

Som igjen blir grunnlaget for hvem de er når de vokser til: Nysgjerrige, aktive samfunnsborgere som kan bruke sine muligheter og talent til gagn ikke bare for seg selv men for mennesker rundt dem. Men ikke alle barnehagelærere får brukt seg selv og får nok tid sammen med barna fordi andre strukturelle forhold ved barnehagekvalitet mangler som er utenfor førskolelæreres kontroll, for eksempel for mange ukyndige assistenter, mangel på vikarer og så videre, innsparinger som rammer de barn som er uten stemme i offentligheten.

Hvordan måle og forbedre?

Dyktige barnehagelærere er opptatt av å heve kvaliteten i sine barnehager. Det er vi ved RBUP også. Sammen kan vi få til mer. Hva er god kvalitet i barnehagen, hvordan kan vi måle og bedre den?

Høykvalitetsbarnehager kan bidra til å utjevne de biologiske og sosiale forskjeller som barn fødes inn i verden med, slik at alle barn stiller mere likt ved skolestart. Å gjøre høy kvalitet til en norm for alle barnehager kan være noe av det viktigste forebyggende arbeidet som gjøres.