DEBATT

Ønsker flere yrkesgrupper inn i skole og barnehage

– I et samfunn hvor vi ser at unge oftere opplever depresjoner og problemer med psykisk helse, er det ikke nødvendigvis slik at læreren er den mest kompetente til å håndtere dette, mener Thore Johan Nærbøe i Utdanningsforbundet.

Publisert Sist oppdatert

Utdanningsforbundets yrkesetiske plattform ble lansert i 2012. Den presiserer ganske tydelig at det å være lærer og barnehagelærer (heretter: læreren) er profesjoner med spesifikke arbeidsoppgaver.

Samtidig understreker den at det er viktig at vi tilstreber godt samarbeid uten at vi tar på oss oppgaver som tilhører andre profesjoners fag – og kompetansefelt. I dette spennet lever mange lærere og barnehagelærere sin hverdag.

Barn er komplekse med komplekse utfordringer. Pedagoger i barnehage og skole er godt kvalifisert til å ta seg av mange av disse gjennom sin utdanning, men i et samfunn hvor vi ser at unge oftere opplever depresjoner og problemer med psykisk helse, er det ikke nødvendigvis slik at læreren er den mest kompetente til å håndtere dette.

Det er når barn møter en sosialrådgiver med nok tidsressurs, det er når barn møter mennesker med utdanning innenfor psykiatri, det er når barn møter helsesøster på skolen – i skoletida, det er når barn møter fagpersonell med faglig kompetanse, at utfordringene løses best.

Pedagogen er et godt hjelpemiddel til både å avdekke samt være den første mange barn møter når man har behov for å snakke med noen andre enn foresatte. I egenskap av jobben er pedagogen en det er lett å føle troverdighet til, en det er lett å betro seg til med det som måtte være av utfordringer. Slike typer problemer er greiere å håndtere for en norsk lærerstand, og ofte klarer man å gjøre relativt mye på egenhånd.

Men når utfordringene blir mer kompliserte krever det også bedre tilgang på kvalifisert personell som har den kompetansen som kreves for å løse disse utfordringene. Utdanningsforbundet i Ringsaker ønsker slike tanker velkommen, under gitte forutsetninger.

Det viktigste punktet må være å gi barna den beste støtten som man kan gi. Både for å avhjelpe i den akutte situasjonen, men også for å forhindre fremtidig eskalering og forverring. Læreren kan, som tidligere presisert, være der i en startfase og som et førstelinjeforsvar, men ikke i prosessen videre.

Der bør andre yrkesgrupper inn. I dag opplever lærerne at avstanden mellom hjelpeinstansene er stor og arbeidsbelastningen i hjelpeapparatet gjenspeiles som lange ventelister for barn og unge. Å ha kvalifisert personell til stede i skoler og barnehage vil være et viktig tiltak for å redusere avstanden.

Punkt nummer to er at barns utfordringer ikke alltid kan avgrenses til ett område. Ved å sette rett kompetanse inn der utfordringene finnes, vil man oppleve en vinn – vinn – situasjon. Det er viktig for barnet å “få til” skolehverdagen, oppleve mestring på fellesarenaen, kunne krysse av i boksen for at “dette behersker jeg.”  Læreren er den som først og fremst skal bidra til dette, i godt samspill med elev, barnehagebarn og foresatte.

Punkt nummer tre er at det å kanalisere arbeidsoppgaver ut til rett personell, er å respektere hva det faktisk vil si å tilhøre en profesjon. En lærers primæroppgave er å hjelpe barn med sin faglige utvikling, samtidig som man skal jobbe med og utvikle sosial og emosjonell kompetanse. Men det er en lang vei å gå fra å jobbe med og utvikle, til det å være den som i mange tilfeller skal løse problemene. Det er respektløst ovenfor lærere, og det er respektløst ovenfor de andre yrkesgruppene som faktisk har kompetansen innenfor sitt fagområde.

En viktig forutsetning for å støtte slike tanker, som man finner igjen i de fleste partiprogram i både Ringsaker og nasjonalt, er at det selvfølgelig ikke går på bekostning av allerede tilførte ressurser. Å være åpen for at andre yrkesgrupper kan bli en del av skolehverdagen er ikke det samme som å si at norske skole og barnehager har nok av midler til å lønne andre yrkesgrupper innenfor dagens budsjettrammer.

Dersom partier i Ringsaker og på nasjonalt plan virkelig mener at det å støtte helsesøsterordningen, det å støtte opp under arbeidet PPT gjør, det å innhente mennesker med kompetanse innenfor psykisk helse er viktig, må man også se at det trengs tilførsel av midler.

På den måten vil en lærer kunne få økt mulighet til virkelig å arbeide med undervisning og læring, sammen med både elever, barnehagebarn og andre innenfor samme profesjon.

Powered by Labrador CMS