Fant miljøgifter i fallunderlag – krever strengere regelverk

Støtdempende fallunderlag, i form av gummiheller, helstøpte gummibelegg eller kunstgress, benyttes stadig oftere på uteområder til barnehager, skoler og på lekeplasser.

Hensikten med slike underlag er å minimere risikoen for skade ved fall fra lekeapparater over en viss høyde, samt sikre at alle barn, uavhengig av funksjonsnivå, har tilgang til apparatene.

Naturvernforbundet og Forbrukerrådet fikk tidligere i år utført en screeningundersøkelse av støtdempende plast- og gummiunderlag blant annet brukt på barnehagers uteområder. Her ble det funnet miljøgifter som klorparafiner, fosfororganiske flammehemmere, tungmetaller, tjærestoffer, ftalater og hormonhermere.

– Klorparafiner og fosfororganiske flammehemmere ble funnet for første gang i slike fallunderlag i Norge, og er etter det vi vet heller ikke tidligere undersøkt, sier rådgiver Janne M. Gillgren i Naturvernforbundet.

Særlig nivåene av klorparafiner bekymrer Gillgren og Naturvernforbundet. Det ble funnet opptil ni milligram klorparafiner per gram. Underlag som inneholder en slik mengde vil etter myndighetenes retningslinjer kategoriseres som farlig avfall når de en gang skal skiftes ut, ifølge Gillgren.

– Vi synes det er urovekkende at vi finner så høye verdier av dette stoffet. Falldekkene er ofte laget av plast og av gummi fra oppmalte bildekk. Vi vet at gamle bildekk inneholder en del miljøgifter. Derfor var vi forberedt på å finne klorparafiner, men vi synes mengden er urovekkende, sier Gillgren.

Testet ulike typer underlag

I undersøkelsen er det tatt prøver av fallunderlag på tilfeldig valgte lokaliteter på Sør-Østlandet; én skolegård, én lekeplass og fem barnehager. Prøvene ble innhentet i desember 2019 og er analysert av Norsk institutt for luftforskning (NILU).

«Alle lekeområdene var åpne for allmennheten. Det ble samlet prøver av falldekkene i form av løse partikler liggende på overflaten eller overskuddsmateriale i kanten av det kunstige arealet. Det ble levert prøvemateriale for analyse av 9 ulike dekketyper samlet fra 7 lokaliteter,» opplyses det i prøvetakingsnotatet fra Falldekkeundersøkelsen.

– Det ble lagt vekt på å samle materiale fra ulike falldekketyper av ulik alder for å kunne fange opp spennet i materialer som er i bruk og som kan ha kjemieksponering til miljøet rundt. De ulike prøvene ble blandet sammen til én felles blandeprøve før analyse, slik at vi ikke skulle sitte igjen med informasjon om hver enkelt lekeplass vi tok prøver fra, forteller Gillgren.

Undersøkelsen er kun ment å gi generelle resultater om hvilke stoffer som kan forekomme i denne type underlag, understreker hun.

Les mer om undersøkelsen her.

– Gjenbruk er ikke alltid miljøvennlig

Akkurat hvor mye av Norges areal som er dekket av plast- og gummiunderlag i dag, vet man ikke.

Naturvernforbundets medlemsmagasin, Natur & Miljø, har beregnet at det er rundt 8370 plastdekker i norske idrettsanlegg og barnehager, noe som samlet dekker et område på om lag 13 800 dekar.

Gillgren mener det er svært uheldig at gamle bildekk males opp og gjenbrukes på uteområder til barnehager og skoler.

– Det kan være lett å trekke en parallell mellom gjenbruk av materialer og det å være miljøvennlig, men slik er det ikke alltid. Det finnes mange gamle bildekk der ute, så dette løser en avfallsproblematikk, men det er ikke en miljøvennlig løsning, sier hun.

– Mange av de produktene vi omgir oss med til daglig inneholder miljøgifter, særlig plasten fordi en del av stoffene som gir plasten de egenskapene som gjør den myk, hard eller gjennomsiktig inneholder miljøgifter. En del av disse produktene holder seg akkurat innenfor for de statlige retningslinjene for hva som er tillat. Vi er bekymret for den såkalte cocktail-effekten. Miljøgifter tas opp i kroppen fortere enn de brytes ned og barn er mer sårbare for miljøgifter fordi de har små kropper, sier Gillgren.

Krever strengere regelverk

I sommer sendte Naturvernforbundet et brev til Folkehelseinstituttet, Miljødirektoratet, klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Der ber de om at resultatene av undersøkelsen blir fulgt opp.

«Naturvernforbundet er bekymret over at «føre var»-prinsippet er satt til side og at man i dag ikke tar hensyn til de fremtidige miljøkonsekvensene bruken av disse underlagene kan føre til» skriver de blant annet i brevet.

Forbundet mener at regelverket for barnehager, lekeplasser og skolegårder må endres slik at plastunderlag i utgangspunktet ikke skal benyttes. Og at det må være svært strenge miljøkrav både til materiale, lekkasje og omfang dersom det likevel skal tillates i begrenset grad.

– Vi mener det bør strammes kraftig inn på bruken av slike underlag. Særlig på bruken utenom fallsoner. Vi ønsker oss også et forbud mot bruk av løst fyllmateriale (gummigranulat, red. anm.) på utearealer, sier Gillgren.

I tillegg mener forbundet at det er behov for mer forskning på de kortsiktige og langsiktige miljø- og helsekonsekvensene av bruk av plastunderlag og kunstgressbaner.

– Vi krever også økt innsats i forskning på sammenhengen mellom helse og høy eksponering for ulike plasttyper på barn, sier Gillgren.

– Et kontinuerlig arbeid

Statssekretær i klima- og miljødepartementet Maren Hersleth Holsen (V) forteller at innspillet fra Naturvernforbundet er mottatt og nå er til vurdering hos miljø- og helsemyndighetene.

– Departementet vurderer også en ny forskrift som skal få ned utslipp av gummigranulat fra kunstgressbaner. I arbeidet mot potensielt farlige kjemikalier er internasjonale lover og regler spesielt viktig. I EU er det allerede på vei et forbud mot enkelte av tjærestoffene som kan være å finne i gummigranulat og gummimatter, og et forslag skal legges fram allerede i år, sier Hersleth Holsen til barnehage.no.

– Naturvernforbundet mener det er behov for mer forskning på de kortsiktige og langsiktige miljø- og helsekonsekvensene av bruk av plastdekke og kunstgressbaner. De mener også det er behov for økt innsats i forskning på sammenhengen mellom helse og høy eksponering for ulike plasttyper på barn. Er dette noe dere vil bevilge midler til?

– Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA har utredet risikoen forbundet med stoffer i resirkulert gummi. Det kan være ulike metaller, ftalater og flyktige og semi-flyktige organiske hydrokarboner til bruk på kunstgressbaner. Selv om noen av disse produktene inneholder kjemiske stoffer som kan være problematiske, er det ikke en automatikk i at miljø og mennesker blir eksponert for disse kjemikalene, sier Hersleth Holsen.

– Men her er det behov for et kontinuerlig arbeid, og det er fortsatt mange kunnskapshull. Særlig når det kommer til negative effekter av hvordan noen av disse produktene brytes opp, blir til mikroplast, spres og kommer på avveie på forskjellige måter i naturen, legger hun til.

– Ikke veldig bekymret

Seksjonsleder Hubert Dirven ved seksjon for toksikologi og risiko hos Folkehelseinstituttet (FHI) opplyser at de den siste tiden har mottatt spørsmål fra flere bekymrede kommuner knyttet til resultatene fra falldekkeundersøkelsen til Naturvernforbundet og Forbrukerrådet.

Han forteller at de i FHI ikke er veldig bekymret for at barn leker på slike underlag.

– Det nederlandske folkehelseinstituttet har gjennomført en ganske stor studie når det gjelder lekematter. Her ble det konkludert med at det ikke er farlig for barn å leke på slike underlag basert på de data som var tilgjengelig. FHI gjorde selv en risikovurdering av støtdempende fallunderlag i 2011. Da konkluderte også vi med at vi ikke tror det er helsefarlig.

I FHI-rapporten Dirven viser til konkluderte forfatterne med at: «Selv om gummigranulat benyttet til fallunderlag inneholder potensielt helseskadelige stoffer, er eksponeringen for barn som leker på mattene så lav at den ikke utgjør noen helsefare. Likevel kan det være grunn til å unngå produkter som inneholder de helsefarlige stoffene, spesielt gjelder dette PAH-er og muligens ftalater».

Videre skriver de at:

«På grunn av manglende kunnskap når det gjelder mulig induksjon av latexallergi, og siden noen typer matter inneholder høye mengder av miljøkjemikalier, anbefaler vi likevel at det ved senere påfyll eller skifte av gummigranulat ikke benyttes resirkulert gummigranulat.»

– Basert på det vi vet fra disse to rapportene, tror vi ikke det er helsefarlig å leke på slike underlag. Den største usikkerheten er hvorvidt eksponeringsberegningene er korrekte. Det hadde vært fint å kunne gjøre noen studier for å få svar på dette, sier Dirven.

Ønsker mer kunnskap

– Utfordringen med undersøkelsen til Naturvernforbundet og Forbrukerrådet er at prøvene fra de ulike underlagene er slått sammen til én prøve. Derfor vet vi ikke hvilke typer underlag som inneholder hvilke stoffer. Denne typen informasjon hadde vært veldig interessant å ha, sier Dirven.

Han påpeker at selv om fallunderlag av plast og gummi kan inneholde ulike miljøgifter, betyr ikke det at barna automatisk blir eksponert for disse kjemikaliene.

– For at det skal skje må kjemikaliene lekke ut av gummi- og plastmaterialet og de må tas opp i kroppen ved at barna puster det inn, tar på det eller spiser det. Det avgjørende spørsmålet blir derfor om disse kjemikaliene lekker ut ved normal bruk, for eksempel hvis det regner eller ved slitasje. Vi skulle gjerne ha visst mer om dette. Her er det noen kunnskapshull, sier han.

Dirven er derfor enig med Naturvernforbundet i at det trengs mer forskning – særlig når det gjelder eksponering og barn.

– For å få vite om barna faktisk eksponeres for disse kjemikaliene, trenger vi studier der vi kan måle om det er kjemikalier i blodet og urinen til barn som leker på underlagene. For to år siden ba vi om penger til en studie på barn og ungdom som spiller på kunstgressbaner, men vi fikk ikke midler av Forskningsrådet. Slike studier krever at mange barn deltar for å få samlet inn nok materiale, og analyse av prøver er ganske avansert og kostbart. Vi er fortsatt interessert i å gjennomføre en slik studie hvis vi får midler til det, sier han.

Større areal – mindre slitasje

– Barnehagers og skolers uteområder skal være trygge og fremkommelige for alle barn. Hvilke alternativer finnes til gummi- og plastunderlag?

– Nå finnes det korkunderlag som er blitt godkjent for det norske markedet. Kork er et mer miljøvennlig alternativ enn plasten og gummien. Den er imidlertid limt sammen med det samme limet som plast- og gummiunderlagene, for her har man foreløpig ikke klart å finne et mer miljøvennlig alternativ, sier Janne M. Gillgren i Naturvernforbundet.

– Vi har først og fremst tro på at barn har godt av å leke i naturlige miljøer, uten veldig store flater med fast underlag. Vi tror en av grunnene til at man velger å bruke kunstige underlag, er at man får sterk slitasje på lekeplassen som følge av at man ofte har små utearealer. Legges det til rette for større uteområder vil slitasjen være mindre. Det er også en trend med å bygge høye lekeapparater som utløser kravet til falldemping. Med lavere installasjoner vil man ikke ha samme krav til falldemping og da blir det lettere å velge andre alternativer enn plast og gummi, sier Gillgren, og viser til at man for eksempel kan legge sklier langs naturlige forhøyninger i bakken.