Christian Wike har siden 1. august jobbet som spesialpedagog i Tiriltoppen barnehage i Nøtterøy kommune. Cirka 70 prosent av tiden bruker han på forebyggende arbeid.Øyvind Johansen
Med Christian i huset hver dag er tidlig innsats mer enn et honnørord
– Jeg tror nesten ikke ennå at det finnes en sånn stilling, sier Christian Wike (28). Han er spesialpedagog på fulltid i Tiriltoppen barnehage – og trår til på timers varsel dersom ansatte eller foreldre opplever utfordringer blant noen av barna.
På tampen av fjoråret ga kommunestyret i Nøtterøy tidenes julegave til barnehagene og småbarnsfamiliene i kommunen.
I budsjettet for 2017 ble det satt av penger for at alle kommunale og private barnehagene i kommunen skulle få ansette hver sin spesialpedagog fra 1. august. Prisen for det ekstra løftet på spesialpedagogikk er beregnet til 5,6 millioner kroner i året.
Tanken er at tett oppfølging av de minste barna på lang sikt skal gi samfunnet tilbake mer enn det den ekstraordinære tjenesten koster.
– Alle er enig om at man skal satse på tidlig innsats. Men dette handler om faktisk å gjøre noe med det, sier daglig leder og eier Marion Berg Kolpus i Tiriltoppen barnehage.
For ordens skyld: Hun sitter i kommunestyret for Høyre som også har ordføreren i Nøtterøy. Men hun påpeker at det har vært tverrpolitisk enighet om satsingen.
Blir kjent med alle barna
1. august var Christian Wike på plass i stillingen som spesialpedagog i Tiriltoppen barnehage. Stillingen hans er todelt: Han skal ivareta vedtak om spesialpedagogisk hjelp (tidligere T-timer). Det utgjør cirka 30 prosent av stillingen. Resten av tiden jobber han i det som kalles grønn sone, altså forebyggende.
– Når jeg er her hver dag hele året, blir jeg kjent med alle barna i barnehagen. Så når jeg treffer på et barn med en utfordring, har vi allerede en relasjon i bunn. Det gir meg et bedre utgangspunkt for å sette i gang riktige tiltak enn om jeg skulle komme utenfra, sier Wike.
På lynkort varsel
For eksempel på hvordan Tiriltoppen barnehage nå kan ta tak i små og store utfordringer på kort varsel:
Annonse
Etter sommerferien var det ett av barna i barnehagen som fikk en vanskelig oppstart. Barnehagen var den samme. Personalet var det samme. Det var ingen ytre forklaringer på hvorfor barnet opplevde barnehagestarten slik det gjorde.
– En fra avdelingen kom til meg og fortalte om situasjonen. Da kunne jeg komme allerede samme dag for å observere, se på rutinene og komme med innspill om hva jeg mente kunne være hensiktsmessig å gjøre for at barnet skulle få det bedre, sier Christian Wike.
I dette tilfellet kunne han sette av noen timer i en kort periode for å være en ekstra støtte både for de ansatte og for barnet selv, fram til forholdene igjen var normalisert.
– Fantastisk ressurs
– Det er helt fantastisk å ha en sånn ressurs på huset. Vi kan ta tak i Christian og si at nå har vi en utfordring her. Så har vi i løpet av noen timer satt i gang tiltak i stedet for å ringe til PPT og vente på at de har tid til å hjelpe. I og med at Christian også har ansvar for både oppfølging og dokumentasjon for enkeltbarn med vedtak, frigjør han tid for ped-lederne slik at de får mer tid sammen med barna på avdelingene, sier Marion Berg Kolpus.
Hun forteller at en avtale om såkalte T-timer med en spesialpedagog fra PPT ganske ofte må kanselleres. Det kan være at barnet er blitt sykt eller at barnehagen har en tur de gjerne vil ha alle barna med på. Eller noe annet. Hva som skjer for eksempel en tirsdag klokka 13.00 i en barnehage kan være ganske lite forutsigbart.
– Med Christian i huset kan vi bare gjøre om på planene på kort varsel slik at barnet får den oppfølgingen det skal ha uavhengig av andre omstendigheter, sier den daglige lederen i Tiriltoppen barnehage.
Christian Wike legger til:
– Og hvis du bare ser på stafettloggen, så er det sånn at når jeg bruker den så ofte som jeg gjør, blir jeg så godt kjent med verktøyet at jeg samlet bruker mindre tid enn om alle ped-lederne skulle gjøre alt selv. Når det er sagt, skal de jo også bruke stafettloggen. Men da har de meg som en ekstra ressurs til opplæring der det er nødvendig.
Strekker bare ikke til
Christian Wike har selv bakgrunn som barnehageassistent – først fire år som ringevikar og deretter to år fast – før han startet utdanningsløpet.
Etter å ha tatt bachelor som barnehagelærer, gikk han rett på en master i spesialpedagogikk.
– Jeg hadde sett fra min tid som assistent at det var mange barn som trengte ekstra tilrettelegging. Både assistenter, fagarbeidere og barnehagelærere er tusenkunstnere, men noen ganger strekker man bare ikke til, forklarer 28-åringen om sitt valg.
Kort tid etter at han var ferdig utdannet, så han stillingsutlysningen fra Tiriltoppen barnehage. Den var midt i blinken, for å si det forsiktig.
– Jeg tror nesten ikke ennå at det finnes en sånn stilling. Jeg så for meg at jeg skulle jobbe i barnehage. Men jeg så ikke for meg at jeg skulle få muligheten til å komme inn så tidlig som jeg når får, sier Christian Wike.
Håper de unngår bekymringer
– Er det ingen fare for at foreldre blir bekymret over at en så tett oppfølging fra spesialpedagog kan resultere i at barn får en slags merkelapp uten at det egentlig er grunnlag for det?
– Jeg håper ikke det. Jeg håper at min rolle mer blir oppfattet som en støttefunksjon for de pedagogiske lederne, sier Christian Wike.
Marion Berg Kolpus skyter inn:
– Jeg tror egentlig tvert imot. Foreldrene ser ham hver dag, og det er jo bare Christian. Da tror jeg du ville fått mye mer av slike bekymringer hvis vi må ringe barnevernet eller PPT for å få noen inn for å observere barnet deres. Da kan de tenke «hva kommer hun eller han til å se?» Når det er en de kjenner, vil det bare ha motsatt effekt.
Hun understreker at de aldri setter i verk noen tiltak mot enkeltbarn uten først å være i dialog med foreldrene.
– Skulle vært standard
Marion Berg Kolpus mener flere kommuner burde følge Nøtterøys eksempel – og at spesialpedagog i alle barnehager skulle vært standarden i stedet for unntaket.
– Barnehagene er i en unik situasjon. Mens skolen har kontakt med foreldrene på kontaktmøter to ganger i året og ellers bare sporadisk, snakker de ansatte i barnehagen med familien hver eneste dag. Vi vet jo også fra undersøkelser på landsbasis at foreldre har tillit til barnehagen. Vi ligger i toppen av de tjenestene som folk er fornøyde med, sier Marion Berg Kolpus.
Utfordringen er at det koster penger. Som politiker vet hun godt at ikke alle norske kommuner kan bruke mange millioner kroner på en tjeneste som ikke er lovpålagt. Som politiker vet hun også at det er krevende å forsvare pengebruk på tiltak som på kort sikt ikke har noen målbar effekt.
Men som barnehagestyrer er hun overbevist om at det er verdt prisen.
RBUP-direktør gleder seg over satsingen
Avdelingsdirektør ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse i Helseregion Sør og Øst, Kaja Kierulf, gleder seg over den satsingen som Nøtterøy kommune har gjort.
Hun peker på risikoen for at barn med vedtak om spesialpedagogisk bistand ubevisst vil kunne oppleves som spesialpedagogens ansvar. For en spesialpedagog utenfra vil det også kunne være krevende å nå fram til alle de andre ansatte i barnehagen med viktig kunnskap.
– Ved å ha en spesialpedagog i personalgruppa, vil man kunne lette veiledningen og styrke kompetansen også til de andre ansatte. Og da styrkes grunnlaget for at hele barnehagen får eierskap til å ivareta alle barn, sier Kaja Kierulf.
Hun legger til:
– Vi er veldig opptatt av å ivareta rettighetene til spesialpedagogisk bistand hos det enkelte barn. Samtidig vet vi hvor viktig det er at hele systemet rundt barnet jobber med å tilrettelegge best mulig og i alle situasjoner. Derfor er systemjobbingen i barnehagen så viktig.
– Men satsingen er kostbar. Vil du si at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt?
– Jeg tenker at det er en god investering. Ved å bruke en sånn ressurs på systemnivå i barnehagen, vil du både oppnå økt tilrettelegging for barna som trenger det, og også forebygge en mulig skjevutvikling forårsaket av at barnet blir møtt med manglende faglig forståelse, sier Kaja Kierulf.