Professor Lars Smith mener økningen i antall ettåringer i barnehagen må få konsekvenser for bemanningen. Han advarer også foreldre mot å la de minste barna ha for lange dager i barnehagen.Universitetet i Oslo/Getty Images
Professor bekymret over mange ettåringer i barnehage
Denne høsten kommer flere ettåringer i barnehage enn noen gang før. Professor Lars Smith mener utviklingen bør få konsekvenser for hvordan barnehager drives. I tillegg advarer han foreldre mot å ha ettåringen i barnehage åtte timer om dagen.
– Ettåringer er nok kommet i barnehagene for å bli. Men dette betyr at barnehagene må legge til rette for de minste barna. Det kan gå både bra og dårlig, sier professor i utviklingspsykologi, Lars Smith til NRK.
Han frykter at barn som blir utrygge og får dårlige relasjoner til jevnaldrende og voksne kan få tilpasningsproblemer senere i livet.
Tidligere var det kun barn som fylte ett år innen utgangen av august som hadde rett til barnehageplass i august.
Men fra høsten 2016 ga regjeringen 9 800 barn som fyller ett år i september og oktober rett til barnehageplass.
I år 2000 hadde drøyt 27 prosent av ettåringene plass i barnehage. 16 år senere hadde nesten 72 prosent av ettåringene plass.
Og fra høsten 2017 er retten utvidet ytterligere til å gjelde 4 400 barn som fyller ett år i november.
Åtte timer – for lenge
I gjennomsnitt er en ettåring i barnehage åtte timer hver dag, viser tall fra SSB.
Annonse
Professor i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo, Lars Smith er ifølge NRK bekymret.
– En ettåring har akkurat etablert tilknytning til foreldrene. Når denne da skal være borte så mye som åtte timer fra dem hver dag, fem dager i uken, trenger den en alternativ tilknytningsperson. Det er ikke alltid så lett ut ifra personalmessige grunner, sier Lars Smith til NRK.
Vil ha mindre grupper
Han peker på at norske barnehager nå må legge mer til rette for de minste barna.
– Jeg mener at tilvenningsperioden bør være lenger enn i dag, gjerne 14 dager sammen med en av foreldrene med litt nedtrapping av antall timer etter hvert. I tillegg må ikke ettåringene være i for store grupper eller sammen med eldre barn, men ha spesialgrupper for ett - og toåringer, sier Smith til NRK.
Feminister slo alarm
Lars Smith er ikke den første som gir uttrykk for bekymring for den tidlige barnehagestarten. I mars i år ble det mye debatt om temaet etter at psykolog Torild Skard og overlege Gro Nylander gjennom avisa Vårt Land slo alarm om utviklingen.
– Tiltakene innføres uten noen form for diskusjon om hva som er best for barna, sa psykolog Torild Skard til Vårt Land.
– Ikke før i tredje leveår er barnet psykologisk rustet til å takle en større sosial krets, som en stor barnehage, sa Skard.
– Tar ikke skade
Professor i nevropsykologi ved NTNU, Audrey van der Meer, avviste i mars overfor barnehage.no at barn kan ta skade av å begynne i barnehagen når de er ett år.
– Hvis voksne kan tilby et bra miljø for barnet hjemme, ville det ideelle vært å vente til barnet er ett og et halvt år når de har lært seg å gå og er bedre i stand til å formidle hva de trenger. For hjemme er voksentettheten bedre. Men når det er sagt: det er ikke noen fare ved å sende en ettåring i barnehage hvis det er høy nok voksentetthet og kvalifiserte voksne, sa Audrey van der Meer.
– Ikke faglig grunnlag
Heller ikke professor i pedagogikk ved NTNU, May Britt Drugli, mener det er faglig grunnlag for å advare mot å sende ettåringer i barnehage.
– Først må vi slå fast at det ikke er ettåringene som ber om å få begynne i barnehage. Grunnen til at vi har barnehager er at foreldrene jobber, og så tilpasser barna seg så godt de kan. Når det er sagt, kan ikke noe av det forskningsmaterialet som foreligger dokumentere noen negativ effekt av at barn er i barnehage fra de er ett år, sa May Britt Drugli til barnehage.no i mars.
– Dere har selv målt et høyere nivå av stresshormoner i hjernen til småbarn i barnehage?
– Ja, det er et litt forhøyet kortisolnivå blant norske barnehagebarn, men vi har ikke sett at det resulterer i noen negativ atferd.