Tuberkulose i Stavanger-barnehage

Vikaren jobbet i Stokka barnehage en kort periode ved to avdelinger. Engasjementet ble avsluttet før sommerferien, skriver Stavanger Aftenblad.

Barnehagen meldte selv fra om tuberkulosesmitten på nettsiden sin tirsdag denne uka.

– Vikaren har sannsynligvis blitt smittet på en utenlandsreise, men har fått behandling og er ikke lengre smitteførende, opplyser barnehagen.

Blodprøver

Stavanger universitetssjukehus mener at kvinnen ikke var særlig smittefarlig da hun jobbet i barnehagen. Uansett tar nå smittevernkontoret blodprøver av barna som vikaren har hatt mest kontakt med, for å spore eventuell smitte.

– Foreldre med syke barn blir også oppfordret til å informere fastlegen sin om at barnehagen har hatt et tilfelle av smittsom tuberkulose, opplyser barnehagen.

I midten av juli opplyste Trondheim kommune at fire personer testet positivt for tuberkulose ved en barneskole i Trondheim. De ble smittet av en ansatt som hadde fått påvist sykdommen i april.

• LES OGSÅ: Tok barnehagen ut og ble kvitt sykdom og tidsklemme.
• LES OGSÅ: Mødre med kronisk syke barn slutter å jobbe.

Økning i antall smittede

Tuberkulose ble for rundt 20 år siden nærmest utryddet i Norge, med rundt 200 tilfeller årlig, i motsetning til situasjonen på begynnelsen av 1900-tallet da langt over 20.000 ble smittet. Antallet smittede har de siste årene begynt å øke igjen og de fleste har blitt smittet i andre land, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet.

Tuberkulose skyldes infeksjon med tuberkulosebakterier. Den vanlige smittemåten er dråpesmitte fra en person som hoster opp bakterier. Sykdommen angriper som oftest lungene, men kan også gi infeksjon i andre organsystemer som hjernehinner, lymfeknuter, tarmkanal, knokler, ledd og nyrer. Norge er i dag et av de landene i verden med lavest forekomst av tuberkulose (om lag 350 nye tilfeller i året).

En stor del av tuberkulosetilfellene vi ser i Norge i dag, er hos eldre som gjennomgikk sin primærinfeksjon for flere tiår siden. Hos et mindretall av de som blir smittet, utvikler sykdommen seg videre fra primærstadiet til aktiv lungetuberkulose eller sykdom i andre organer og gir såkalt ekstrapulmonal tuberkulose. De siste årene har om lag en tredjedel av diagnostiserte tuberkulosepasienter i Norge hatt sistnevnte, oftest i lymfeknuter og urinveier. Andre organer hvor man ofte ser tuberkulose er lungesekken, sentralnervesystemet, bukhinnen, ben og ledd og i huden.

Vaksine ved behov

Hos pasienter med sterkt nedsatt immunforsvar kan bakterien spres i stort antall med blodet til mange organer. Denne sykdomsformen, som kalles miliærtuberkulose, er sjelden i Norge i dag.

Primærinfeksjonen forløper ofte uten vesentlige symptomer, men etter hvert vil de fleste pasienter få symptomer som hoste, slapphet, avmagring, feber og nattesvette.

BCG-vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet kun for barn som har foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. Vaksinen anbefales også til spesielt smitteutsatte personer i Norge, blant annet til visse yrkesgrupper, og til personer som skal ha lengre opphold i land med mye tuberkulose.

Hvilken rolle BCG-vaksinasjon har spilt og spiller i kampen mot tuberkulose er ikke lett å avgjøre. Best effekt har vaksinen mot tuberkuloseinfeksjon hos barn i første leveår. Frem til 1995 var BCG-vaksinasjon påbudt til alle 12–14-åringer, men dette er nå en frivillig vaksinasjon i likhet med alle andre vaksiner.

Kilde: Folkehelseinstituttet og Store medisinske leksikon.