Her er «vikar» for fremmedord å regne, og barnehagen har egen båt

Idyllisk til på tettstedet Gjeving i Tvedestrand kommune, ligger Knatten barnehage. Det har den gjort i 45 år. På en bergknatt, nær sjøen. Med egen båt tilgjengelig for turer videre ut i sørlandsskjærgården.

Barnehagen er godkjent for 36 plasser. Nå har de 25 barn (36 plasser), og ei personalgruppe på åtte.

Og de er en av fem nominerte til kåringen av «Årets barnehage 2023».

– Veldig hyggelig at noen tenker på å nominere oss, og ekstra hyggelig å bli plukket ut blant såpass mange. Vi er en liten, foreldrestyrt og foreldreeid barnehage på landet. Med dette får vi en bekreftelse på at vi har et godt tilbud til barna våre. Det er viktig for oss, sier styrer Ellen Hagane Færsnes.

Litt over normene

På spørsmål om hva som gjør Knatten til en god barnehage, trekker hun fram to ting. Personalet og beliggenheten. Rettere sagt bruken av naturen som omgir dem.

– Vi har hatt en veldig stabil personalgruppe i flere år. For oss er det viktig at barna, så langt det lar seg gjøre, møter tryggheten i kjente voksne hver dag. Det er også det foreldrene sier; at det er godt å levere barna til voksne de kjenner. Vi er en stabil, kjent og trygg gruppe. En av oss har jobbet her i 40 år, og det er flere som har jobbet her i 20 år. Det sitter en kultur i veggene som gjør barnehagen til et godt sted å være. Og så er vi bemannet litt ut over både pedagog- og bemanningsnorm.

Det siste er gjort helt bevisst, i samråd med eierne. I kombinasjon med løsningsorienterte ansatte, medfører strategien til at det svært sjelden er behov for å hente inn vikar, noe som foreldrene både merker og setter pris på.

En forslagsstiller skriver at de aldri har levert til en vikar, siden deres barn begynte i 2020. Resten av begrunnelsen levner liten tvil om at Knatten har fornøyde brukere:

«De ansatte er utrolig imøtekommende og løsningsorienterte, dagene er forutsigbare for barna, de er mye ute i natur og har båt de er ute i om sommeren. Det pedagogiske materiellet er lett tilgjengelig for foreldre å følge (…) Som foreldre føler vi oss alltid godt ivaretatt og hørt, styrer er fantastisk flink til å ha dørene åpne, og man er aldri redd for å ta opp noe. Knatten er en liten barnehage, men er det noen som hadde fortjent å få denne prisen, så er det Knatten!»

Motorikk og styrket indre

Barnehagens omgivelser består av både skog, hav og fjellknauser, som gir et variert og utfordrende utemiljø. De legger også mye vekt på at barna får bevege seg ute i naturen.

– Vi er veldig mye ute på tur. Det er en naturlig læringsarena for barn, og en mestringsarena på en helt annen måte enn en lekeplass. Det er absolutt noe barn trenger i dag; å kjenne på det som skjer ute i naturen. Ikke bare for motoriske ferdigheter, de får styrket sitt indre også, sier Færsnes.

– Hva tenker du er barnehagens viktigste oppgave?

– Det kunne være så mangt. Jeg tenker at det er å gjøre barna klare. Ikke bare for skolen, men trygge i seg selv. På den de er. Vi er veldig opptatt av sosial kompetanse. Jobber mye med små grupper, og leker på tvers av aldre så de store kan hjelpe de små, og de små kan lære av de store. Vi ønsker å gjøre dem klare med tanke på hele samfunnsmandatet. I det inngår å ha det godt i en gruppe og se dette med fellesskap og demokrati, samtidig som vi skal ruste barna til å stole på seg selv og bli selvstendige. Det er det viktigste i livet, kanskje: Det å være del av et samfunn og se både egne og andres egenskaper. Jeg tror også nærhet til natur kan være viktig for livsmestring. Det å møte litt motstand, erfare at det er lov å føle ting, men også lære og mestre følelsene.

Fleksible på lek

De ønsker å være en barnehage som er for alle og gjør det beste for hver enkelt. Færsnes forteller at de forsøker å være fleksible på lek, og så langt som mulig ta hensyn til barnas ønsker og behov, heller enn å si at nå skal alle være ute eller inne sånn og sånn.

– Vi velger å ta litt vare på de små gruppene, og har tro på at det kan være fint når man har anledning. Jeg tror man kommer langt med å høre hva barna har lyst til, og ta innspillene de kommer med. Det krever mer av oss, når noen er inne og noen er ute, noen her og noen der. Men vi prøver å få ting til å passe. Og så er det ikke alltid barna kan få det som de vil, men de skal oppleve å bli hørt.

Egen båt fikk barnehagen i 2016. Den heter «Gilbert», og ble kjøpt for penger som foreldrene hadde samlet inn. Bruken varierer litt, og en periode måtte de la den ligge, grunnet en regelendring som gjorde at det ikke lenger var nok med båtførerprøven for å kjøre med barnehagebarn. Siden er reglene endret noe, og nå kan båten igjen ta dem ut til steder som Lyngør og Risøya.

– Barna er flinke og båtvante, og vi er veldig glade i båten. Ikke minst de dagene det er veldig varmt, bidrar båten til at vi får lufta oss litt. De får også oppleve nærområdet på en helt annen måte, og se på dyrelivet. Både sel, fugler, hummer, maneter og fisk kan sees fra båten, forteller Færsnes.

Et godt sted å være

Hun synes det er veldig fint å ha foreldrene som eiere, og opplever at de virkelig brenner for barnehagen.

– De er veldig villige og gode til å finne løsninger med oss, og så kan de være med å forme oss gjennom innspill. Den daglige driften legger de seg lite bort i, men de bidrar svært positivt med alt fra ny garderobe til livredningskurs, fersk fisk fra havet, juleribbe fra lokal frittgående gris, og yoga.

Knatten-navnet har barnehagen antakelig fått fordi den ligger på en bergknatt.

– På uteområdet har vi et slags fjell, der barna får lov til å gå høyere opp for hvert år, lengre og lengre ettersom de blir ett år eldre. Vi har klatrestativ også, men ser at det er veldig populært å leke på naturområdet. Det ble også bekreftet på bærekraftkurs, at ungene leker mest rundt lekeapparatene. De liker å kunne gjemme seg litt bort bak et tre, og undersøke noen maur, edderkopper eller bær, sier Færsnes.

– Hva ønsker du at barna skal ta med seg videre fra barnehagen når de begynner på skolen?

– Vi ønsker at de skal ta med seg gode opplevelser og gode minner. Håper at de husker oss som et godt sted å være, og at de hadde voksne rundt seg som brydde seg om dem. At de tenker «Der var det godt å være, for der var det noen som så og hørte meg både på gode og mindre gode dager!» Og så håper vi de tar med seg opplevelsen og gleden ved å bruke naturen. Tilbakemeldingen vi får fra skolen, er at «de som kommer fra dere bruker ofte hele uteområdet og er oppe i heiene». Det tyder på at de har lært seg den gleden naturen kan gi.

Her kan du stemme: