Anne Greve: – Glad for at profesjonen har blitt hørt

Da førsteamanuensis Anne Greve ved Høgskolen i Oslo og Akershus leste høringsforslaget til den nye rammeplanen for barnehage, var hun bekymret for både leken og hvem som til syvende og sist skulle sitte med det pedagogiske ansvaret i barnehagen.

Nå er hun både lettet og glad for at politikerne og Kunnskapsdepartementet har lyttet til forskere og fagfolk og levert en god rammeplan som setter høye krav til kompetanse i barnehagen.

– I rammeplanen skilles det nå klart mellom barnehageeiers juridiske ansvar og styrers pedagogiske ansvar. Det går helt klart fram at styrer skal lede det pedagogiske arbeidet i tråd med det pedagogiske skjønnet som er pålagt denne, sier Greve og puster lettet ut.

Et sårt punkt

Mange i sektoren har engasjert seg over nettopp dette punktet, og var redde for at det pedagogiske ansvar skulle ende hos barnehageier.

– Dette er et godt grep som var fraværende i høringsforslaget.

Leken var et annet sårt punkt som Greve lette med spenning etter i den nye rammeplanen. Også her gleder hun seg over det endelige resultatet.

Lekens egenverdi er med

– Lekens egenverdi kommer tydeligere fram. Jeg er spesielt glad for setningen som introduserer barnehagens fagområder, sier Greve, som henviser til kapittel 9 «Barnehagens fagområder» der det står: Barnas lek danner et viktig grunnlag for arbeidet med fagområdene.

For henne betyr det at barns lek danner grunnlaget for fagområdene og ikke omvendt.

– I høringsforlaget virket det som at fagområdene var det viktigste. Men når leken får en sentral plass i introduksjonen til fagområdene, betyr det at dette er grunnlaget fagområdene skal bygge på! sier Greve.

Dette er av betydning fordi fagområdene skal bygge opp om barnehagens formålsparagraf.

• LES OGSÅ: Her er den nye rammeplanen.
• LES OGSÅ: Forventer at ny rammeplan ivaretar barns lek.

Livet skal ikke mestres

Greve er også glad for at ordet livsmestring kun eksisterer i en tittel i den endelige rammeplanen.

– Livet er ikke noe små barn skal mestre, men glede seg over. Det burde vært byttet ut med livsglede, men de har i det minste fjernet ordet fra selve teksten, sier Greve, som tror ordet er beholdt i tittelen for å samkjøre dokumentet noe med grunnskoleloven.

– Så dette er rett og slett godt nytt for barnehagesektoren?

– Ja. De tingene som ligger profesjonen nær, er hørt og ivaretatt. Det er klokt av beslutningstagerne. Når det er sagt, er dette en krevende rammeplan som vil kreve god kompetanse i barnehagen, for å iverksette på en god måte. Dette vil kreve flere barnehagelærere og også flere barnehagelærere med master, tror Greve.

Krever kompetanseheving

Hun vet at det snakkes om dette i sektoren, og at det kanskje åpnes opp for å utdanne seg til barnehagelektor med tiden. Også for å hindre at folk med master utdanner seg ut av barnehagen.

– Denne rammeplanen argumenterer ikke mot denne kompetansehevingen, tvert i mot. Den viser at vi må heve kompetansen, noe jeg vet regjeringen er opptatte av også.

Nettopp fordi rammeplanen er krevende, mener Greve at implementeringen kommer til å ta tid. Da er det viktig at det følger med midler og kursing.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Utfasing av ufaglærte?

– Kan denne rammeplanen være begynnelsen på slutten på ufaglærte i barnehagen?

– Ja, det håper jeg. Jeg ser at det kan ta tid, og det betyr ikke at assistentene som jobber i barnehagen i dag ikke gjør en fantastisk jobb. Men de blir ikke noe dårlige av å heve kompetansen sin heller. Alle de fantastiske assistentene som jobber der ute burde få anledning til å ta videreutdanning, for vi ønsker å beholde dem i barnehagen nettopp fordi de er så dyktige som de er, sier Anne Greve.

– For å få til en god implementering av denne rammeplanen tror det rett og slett at det blir nødvendig.

Hva mener du om rammeplanen? Vi vil gjerne høre fra deg, så send oss din mening til red@barnehage.no eller legg igjen en kommentar under.