I kapittelet "Danning i eigne og andres rom" i boka "Barnehagepedagogikk" ønsker Øystein Brekke å utfordre berøringsangsten til studentene i forhold til religion og livssyn.Istock
Å overvinne berøringsangsten
Han vil utfordre barnehagelærerstudentene når det gjelder religion og livssyn.
Kari Aamli, HiOA
PublisertSist oppdatert
Annonse
I veiledning av studenter og ved praksisbesøk i barnehagen har førsteamanuensis Øystein Brekke ved Institutt for barnehagelærerutdanning opplevd at studentene mangler grunnleggende kunnskaper om religion og livssyn.
– Erfaringsgrunnlaget til studentene har endret seg, sier Brekke.
– Norge er blitt mer sekulært og religion er ganske fjernt for en del. Samtidig har vi fått et nytt religiøst mangfold de siste årene.
– Religion og tro kan ikke bare sees som påstander, men også en eksistensiell orientering. I dagliglivet ter dette seg på ulike måter. Foreldre i barnehagen kan ha ulike måter å nærme seg religionen sin på. Som pedagoger i barnehagen må vi forsøke å lytte til andre menneskers erfaringer.
Brekke mener man ofte nærmer seg religion og livssyn med pedagogisk overforenkling.
– Dette kan være en nyttig inngang, men religion og livssyn er et mangfoldig felt som ter seg ulikt for ulike personer. Det er viktig at studentene lærer seg å se at det finnes ulike perspektiver, sier Brekke.
– Det krever at vi har kunnskaper om hverandre. Målet med undervisningen er ikke å ta til seg et nytt livssyn, men å få et mer reflektert forhold til eget utgangspunkt og samtidig få en forståelse at det fins andre perspektiver på virkeligheten.
I kapittelet Danning i eigne og andres rom i boka Barnehagepedagogikk ønsker Brekke å utfordre berøringsangsten til studentene i forhold til religion og livssyn.
Annonse
– Studentene opplever at de ikke er trygge nok på feltet, sier Brekke.
– De savner kompetanse og konkretisering av hvordan de kan jobbe med religion og livssyn.
Å besøke religiøse rom sammen med barna kan aktualisere flere dimensjoner ved religionen. Her møter man kunst, musikk, arkitektur og grunnleggende fortellinger.
– Gjennom dette kan man komme på sporet av hva religionen er, ikke bare tankemessig, men også hvordan den praktiseres, sier Brekke.
Han mener religion og livssyn er en del av den store samtalen i samfunnet.
– Ved å snakke sammen i det flerkulturelle Norge, kan vi motvirke tendens til lukkede rom, sier Brekke.
– Religionen er ofte sett på som familiens område og foreldre er best til å formidle dette.
Barnehagen som samfunnsinstitusjon må ha gode kunnskaper og møte barna og foreldrene med et godt pedagogisk inngrep om religion og livssyn. Verdier som toleranse og respekt må realiseres i det daglige, så det ikke bare blir slagord.
Klasserommene i barnehagelærerutdanningen er ofte flerkulturelle.
– Dette er et viktig møtepunkt og gir utfordrende og gode diskusjoner, sier Brekke, som underviser i fagområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk på barnehagelærerutdanningen.